Demokrati som styreform og levesett

Demokratier står overfor økende press hvor teknologisk utvikling, geopolitisk ustabilitet og desinformasjon utfordrer demokratiske verdier og en regelbasert verdensorden. Tilliten til institusjoner svekkes, og grunnleggende rettigheter utfordres over hele verden – også i land som har blitt sett på som stabile demokratier. Det norske samfunnet og vår rolle som internasjonal aktør påvirkes av globale utviklingstrender.

Det er behov for forskning som gir ny kunnskap og nye perspektiver om hva som hemmer og fremmer demokrati som styreform og levesett, og hvordan demokratiske verdier og samfunnsutvikling kan beskyttes og videreutvikles, både nasjonalt og internasjonalt.

Utlysningen er åpen for alle fagområder og metodiske tilnærminger. Historiske, kulturelle, etiske og normative perspektiver i demokratiforskningen er ønsket, i tillegg til forskning på regulering, forvaltning og styring. Alle temaområdene kan anvendes på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå og må ha betydning for norske forhold og/eller forhold i lav- og lavere mellominntektsland (LLMIC). Dette inkluderer India og Ukraina.

For søkere som ønsker å ha med seg partnere fra lav- og lavere mellominntektsland (LLMIC), inkludert India, stiller vi tilleggskrav. Se eget avsnitt nedenfor.

Søknader til denne utlysningen må falle inn under minst ett, men gjerne flere av følgende tre temaområder:

• Demokratiske institusjoner, styresett og internasjonalt samarbeid

Det kan omfatte utvikling og styrking av demokratiske institusjoner og rettsstaten, beslutnings- og styringssystemer, kunnskapsbasert, effektiv og demokratisk styring på ulike nivåer og mellom sektorer. Temaområdet inkluderer internasjonale forpliktelser og avtaler, betydningen av multilaterale systemer og internasjonalt samarbeid for global utvikling, bistand og global helse.

• Tillit, deltakelse og utdanning

Det kan omfatte ulike gruppers deltakelse i demokratiske prosesser og institusjoner, aktivt medborgerskap på ulike nivåer og sektorer – også i sivilsamfunn, arbeidsliv, næringsliv og offentlig sektor. Temaområdet inkluderer hvordan demokratiske verdier og praksiser former og formes av sentrale samfunnsinstitusjoner som for eksempel velferds- og utdanningssystemer, og av sosiale, økonomiske, historiske og kulturelle forhold.

• Teknologi, medier, kunst og kultur
• Det kan omfatte hvordan digitale plattformer, algoritmer, kunstig intelligens og utviklingen av medielandskapet virker inn på offentlighet, ytringsrom og demokratisk deltakelse, inkludert fragmentert informasjonsflyt, påvirkning, hybride trusler, maktkonsentrasjon og medie- og teknologiaktørers rolle. Temaområdet kan også belyse hvilken betydning kunst og kultur har for demokratiske verdier og demokratisk offentlighet.

For søkere med partnere fra lav- og lavere mellominntektsland (LLMIC), inkludert India og Ukraina:

De tre temaområdene er alle relevante tematikker for inkludering av partnere fra lav- og lavere mellominntektsland (LLMIC).

Med lav- og lavere mellominntektsland mener vi forskningspartnere som er lokalisert i land definert i OECD DAC-listen som "least developed countries, low income countries, and lower middle income countries and territories which are not LDCs".

Samarbeidspartnere fra Colombia, Gaza og Vestbredden vil også regnes som samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs) i denne utlysningen.

Samarbeidet med LLMIC partnerne skal baseres på prinsipper for likeverdig partnerskap, og i søknadene skal dere presisere hvordan følgende punkter ivaretas i prosjektet:

• En rettferdig fordeling av midler og institusjonelle kostnader med partnerinstitusjoner i LLMICs. Fordelingen av midler til og kostnader hos partnere i LLMICs skal stå i forhold til deres forventede roller, involvering og ansvar i prosjektet.
• Felles lederskap med prosjektledere fra LLMIC-institusjonene om det vitenskapelige innholdet i prosjektet.
• Styrking av individuell kompetanse og institusjonell kapasitet hos partnerinstitusjoner i LLMICs. Individuell kompetanse innebærer inkludering av studenter, stipendiater eller yngre forskere i prosjektet.
• Likeverdig deling av kreditering, f.eks. vitenskapelige analyser, forfatterskap, intellektuelle rettigheter og formidling.

Finn mer informasjon om krav til likeverdige partnerskap i Retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid (Hvordan få til likeverdighet i partnerskap?)

Søknader som primært handler om sikkerhetspolitikk henvises til utlysningen om økt samfunnssikkerhet og beredskap (link når den kommer).

Forskningsorganisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet må ha godkjent at søknaden sendes inn.

Dersom søknaden er et samarbeid mellom flere organisasjoner, sender prosjektansvarlig organisasjonen inn søknaden på vegne av alle samarbeidspartnere.

Du må ha godkjent doktorgrad eller tilsvarende før søknadsfristen.

Dersom du ikke har godkjent doktorgrad, men har førstestillingskompetanse eller ansettelse som forsker 1, forsker 2 eller seniorforsker i instituttsektoren eller i helseforetak, kan du også være prosjektleder.

Du må være ansatt hos prosjektansvarlig eller hos en av samarbeidspartnerne.

Vi vil om kort tid legge ut flere utlysninger hvor forskningsorganisasjoner skal være prosjektansvarlig. Disse vil ha frist i slutten av mai eller midten av juni 2026. Vi har også publisert en utlysning med frist 11. mars 2026 (Kompetanseprosjekt for næringslivet). Du kan være prosjektleder for maksimalt én søknad (identiske eller forskjellige) til denne fristen og fristene i mars, mai og juni. Det vil si at hvis du er prosjektleder for en søknad til denne utlysningen kan du ikke være prosjektleder for søknader til noen av de andre utlysningene rettet mot forskningsorganisasjoner med frist 11. mars, slutten av mai eller midten av juni 2026.

Vi stiller krav om samarbeid i denne utlysningen. For samarbeidspartnere gjelder følgende:

• Det er bare godkjente norske forskningsorganisasjoner (se "Hvem kan søke?" over) eller tilsvarende forskningsorganisasjoner i andre land som kan være samarbeidspartnere og motta støtte gjennom denne utlysningen.
• Andre organisasjonstyper, inkludert bedrifter og andre foretak, kan ikke være samarbeidspartnere i forskerprosjekter.
• Alle samarbeidspartnere skal inngå samarbeidsavtale som en del av kontrakten hvis dere får tildeling fra Forskningsrådet.

Les mer om samarbeidspartnere og samarbeidsavtaler.

Som prosjektansvarlig eller samarbeidspartner i prosjektet, kan du engasjere underleverandører til å levere tjenester og bidra til gjennomføring av enkelte oppgaver i prosjektet. Underleverandører kan ikke gis rettigheter til prosjektresultater. Organisasjoner som er underlagt regelverket for offentlige anskaffelser, må på vanlig måte gjennomføre valg av underleverandør i tråd med dette regelverket.

Dere kan ikke ha FoU-leverandører i prosjektet.

Les mer om bruk av underleverandører (LENKE KOMMER)

Verken prosjektansvarlig, samarbeidspartnere eller underleverandører kan ha to eller flere ulike roller i prosjektet. Det betyr for eksempel at en underleverandør ikke samtidig kan være prosjektansvarlig eller samarbeidspartner i prosjektet.

Mer informasjon kommer

Vi tildeler ikke statsstøtte gjennom denne utlysningen. Dette innebærer at finansieringen kun skal gå til den ikke-økonomiske aktiviteten deres. Vi forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille er på plass. Våre forutsetninger for tildeling og utbetaling av støtte for første år, og eventuelle tilsagn og utbetalinger for etterfølgende år, finner dere i våre generelle vilkår for FoU-prosjekter på informasjonssiden Dette består kontrakten av. (LENKE KOMMER)

I tillegg må dere være klar over følgende om dere skulle få tildeling fra oss:

• Prosjektleder og prosjektansvarlig skal ha vurdert og håndtert hensynet til forskningssikkerhet i prosjektet. Forskningssikkerhet handler om risiko knyttet til uønsket overføring av kunnskap og teknologi, påvirkning på forskning og innovasjon eller brudd på forskningsetikk/-integritet hvor kunnskap og teknologi brukes til å underminere sentrale samfunnsverdier.
• Tilskuddsmottakere i forskningsorganisasjoner og offentlig sektor (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) skal ha handlingsplaner for likestilling (GEP) tilgjengelig på sine nettsider. Denne må være på plass innen kontraktsinngåelse for prosjekter med tilskudd fra oss. Kravet gjelder ikke for privat næringsliv, interesseorganisasjoner eller frivillig sektor.
• Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (open access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
• For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss.
• For medisinske og helsefaglige studier som involverer mennesker, stiller Forskningsrådet særskilte krav og retningslinjer om prospektiv registrering av studier og offentliggjøring av resultater.

Mer informasjon kommer

Mer informasjon kommer

Mer informasjon kommer

I innstillingen til porteføljestyret vil administrasjonen prioritere prosjekter som imøtekommer disse føringene:

• Aktivt samarbeid med utenlandske forskere/forskningsmiljøer.
• Aktivt samarbeid med minst én annen nasjonal forskningsorganisasjon.
• Betydning for norske forhold og/eller forhold i lav- og lavere mellominntektsland (LLMIC).
• Prosjekter som er tverrfaglige på nivå 1 i UHRs inndeling av fagområder
• At prosjekter med partnere fra LLMIC oppfyller kravene til likeverdige partnerskap.

Porteføljestyret legger panelets kvalitetsvurdering, administrasjonens vurdering av utlysningens krav, føringer og prioriteringer og en helhetlig porteføljevurdering til grunn for sitt vedtak om tildelinger.

I porteføljevurderingen vil porteføljestyret prioritere prosjekter:

• som sikrer en balansert fordeling både mellom og innenfor de tre tematiske hovedområdene i utlysningen
• som har sentrale perspektiver fra humaniora
• som har relevans for norske forhold og/eller forhold i LLMIC-land, jf. egne krav til sistnevnte
• minst xx prosjekter som har med partnere fra LLMICs.

Ved ellers like forhold, vil vi også ta hensyn til fordelingen av prosjekter mellom prosjektansvarlig institusjon.