Frå nødsamtalar til norsktrening og ut i verda
Forsking på akuttmedisinsk kommunikasjon reddar liv, byggjer kompetanse og skaper ringverknader langt utover det vi trudde var mogleg. Les om simulatoren som no trenar opp operatørar til å redde fleire liv.

Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), kjent som medisinsk nødtelefon 113, er ein nøkkel i den akuttmedisinske kjeda i Noreg. Kvart år svarer AMK på over éin million nødsamtalar, eit tal som stadig stig.
Operatørane som svarer på telefonane er helsepersonell med ei heilt eiga spesialisering som AMK-operatør. Gjennom ein samtale på få minutt må dei vurdere graden av alvor, setje inn rett respons og i nokre tilfelle rettleie innringar i livreddande førstehjelp. Kvart sekund tel og kvaliteten på samtalen kan bety forskjellen mellom liv og død.
Trass i den avgjerande rolla AMK-operatørane speler, finst det lite forsking på AMK-faget. Det manglar i tillegg ei standardisert og kvalitetssikra utdanning. Opplæringa varierer mellom sentralane, noko som gjer dette til eit felt med stort potensial for betre kvalitet.
Ein simulator for framtidig AMK-trening
For å møte dette behovet vart AMK Simulator utvikla. Prosjektet starta i 2020 med støtte frå Forskingsrådet, leidd av RAKOS (Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest) i samarbeid med AMK Stavanger, SAFAR, NKLM og teknologibedrifta Sklls AS.
Målet er å gi AMK-operatørane høve til hyppig og realistisk trening på same måte som pilotar øver på alvorlege hendingar i flysimulatorar. Simulatoren ringjer opp operatørane som om det var ein ekte nødsamtale. KI-genererte innringjarar kan simulere alt frå hjartestans til vald i heimen. Dei reagerer til og med kjenslemessig som personar i krise.
Frå prototypar til kunstig intelligens
Sidan oppstarten i juni 2020 har utviklinga skjedd stegvis:
- Referansegruppe: Fire AMK-sentralar i Helse Vest bidrog med innspel og testing.
- Manusdriven simulator: Vart brukt i kurs i Stavanger og Bergen i 2021.
- Integrasjon: Simulatoren vart kopla til AMKs Integrated Communication and Control System (ICCS), slik at treningssamtalar kan pushast ut som vanlege nødsamtalar, men merka som øving.
- Lydloggar og tale-til-tekst: Frå 2021 har prosjektet hatt tilgang til ekte lydloggar. Dette har gjort det mogleg å vidareutvikle KI, trene opp eigne stemmer og gjere simuleringane meir realistiske.
- Validering: Forskarar skal no undersøkje korleis simulatortrening påverkar prestasjonar og pasienttryggleik. For å få svar på dette, skal dei gjennomføre framtidige observasjonsstudiar, der dei følgjene deltakarar over tid.
Frå livredning til integrering og språktrening for flyktningar
Teknologien har også funne heilt nye bruksområde. I Gjesdal kommune har flyktningar fått bruke simulatoren til å trene på norsk språk. KI-en tilpassar seg nivået til kvar enkelt person og gir trygg øving i alt frå småprat til jobbintervju. No planlegg utviklarane nye verktøy baserte på same teknologi.
– Det er rett og slett rørande å sjå effekten. Når folk som er nye i Noreg plutseleg tør å snakke, delta og søkje jobb, då veit vi at vi skaper verdi langt utover det vi tenkte då vi starta, seier Trine Bjørnsen som er dagleg leiar (CEO) i Sklls.
Utbreiing i Noreg og internasjonal vekst
I dag bruker nærare 70 prosent av Noregs AMK-sentralar simulatoren. Fleire legevakter og beredskapsorganisasjonar har også teke han i bruk.
Behovet for trening av nødoperatørar er globalt. Rundt 40 prosent av kundane til Sklls er utanfor Noreg i land som USA, Storbritannia, Austerrike og Danmark. Storbritannia er ein særleg viktig vekstmarknad. Her er London Fire Brigade allereie kunde og fem ambulansetenester, inkludert London Ambulance Service, er no i innkjøpsprosess.
I USA er simulatoren i bruk både hos nødtenester og private aktørar, som Chemtrec, MedAire (International SOS) og Bristol Myers Squibb. I tillegg samarbeider Sklls med NECI 911 og 911 Training Institute for å styrkje opplæringa av amerikanske 911-operatørar.
– AMK Simulator viser at eit norsk produkt kan setje standarden internasjonalt. For oss i RAKOS er det inspirerande å sjå korleis utviklinga hos oss får merksemd langt utover Noreg. Dette er no med på å styrkje både pasienttryggleik og beredskap i mange land, seier Thomas W. Lindner, leiar i RAKOS.

Betre beredskap, styrkt pasienttryggleik og nye moglegheiter
Støtta til Forskingsrådet har vore avgjerande for å utvikle prosjektet og å etablere samarbeid på tvers av fagmiljø.
I dag bidreg forskinga til å
- forbetre opplæringa av AMK-operatørar og styrke akuttberedskapen
- utvikle nye metodar for språkopplæring og integrering
- skape internasjonal verdiskaping og eksportmoglegheiter
Det som starta som eit prosjekt om betre trening for AMK-operatørar, har utvikla seg til løysingar som reddar liv. Prosjektet er med på å styrkje integreringa og set også Noreg på kartet som ein innovasjonsnasjon innanfor KI og simulatortrening.
– Som teammedlem i RAKOS har eg erfart kor verdifullt samarbeidet mellom fagfolk, teknologar og brukarar er. Simulatoren gir oss eit konkret verktøy som både forbetrar opplæringa av AMK-operatørar og skaper nye moglegheiter for læring og integrering av forbetringsverktøy, fortel Jorunn Vik som er prosjektmedarbeidar i RAKOS.
Fakta om AMK Simulator
- AMK Simulator: Eit komplett verktøy for kompetansebygging for medisinsk nødmeldeteneste, basert på simuleringstrening og kunstig intelligens (2020–2025).
- Finansiering: Noregs forskingsråd, Innovasjon Noreg, Helse Vest, med fleire.
- Partnarar i Noreg: RAKOS, AMK Stavanger, SAFAR, NKLM, Sklls AS, fleire AMK-sentralar.
- Internasjonale partnarar/kundar: NECI 911 (USA), 911 Training Institute (USA), London Fire Brigade (UK), Chemtrec (USA), MedAire/International SOS (USA), Bristol Myers Squibb (USA).
- Samfunnsnytte: Betre akuttmedisinsk respons, styrkt pasienttryggleik, nye verktøy for integrering og språkopplæring.
- Les meir om prosjektet: AMK SIMULATOR: Eit komplett verktøy for kompetansebygging for medisinsk nødmeldeteneste, basert på simuleringstrening og kunstig intelligens (Prosjektbanken).
Meldinger ved utskriftstidspunkt 28. januar 2026, kl. 16.30 CET