Gode språkkunnskapar tidleg i livet er ein av dei viktigaste føresetnadene for læring, deltaking og tilhøyrsel seinare i livet. Samtidig veit vi at barn har ulike utgangspunkt. Korleis kan barnehagen bidra til at fleire får eit godt språkleg fundament uavhengig av bakgrunn?
Det er utgangspunktet for forskingsprosjektet Språksterk 1–6. Gjennom eit tett samarbeid mellom forskarar, barnehagar og tenester i kommunen er det utvikla og testa ein modell som styrkjer språkarbeidet i barnehagen og denne viser allereie dokumenterte forbetringar.
– Dette er eit døme på korleis forsking kan utviklast i tett samarbeid med praksisfeltet og gi kunnskap som faktisk blir teken i bruk, seier prosjektleiar Veslemøy Rydland ved Universitetet i Oslo.
Frå utfordring til kunnskapsbasert løysing
Prosjektet er finansiert av Forskingsrådet og tek tak i ei kjend utfordring: Store variasjonar i kvaliteten på språkarbeidet i barnehagar, særleg i område med mange fleirspråklege barn.
Slike forskjellar kan få konsekvensar for framtidig læring og moglegheiter hos barna. Forsking viser samstundes at tidleg innsats kan ha stor effekt.
I Språksterk 1–6 har forskarar og praksisfeltet saman utvikla ein modell som kombinerer kompetanseutvikling for tilsette, språkstøttande aktivitetar og tettare samarbeid med foreldre.
– Skal vi lykkast med å førebyggje utanforskap, må vi starte tidleg og jobbe systematisk med kvalitet der barna er. Språksterk 1–6 viser korleis tett samarbeid mellom forskarar og barnehagar kan utvikle kunnskap som faktisk endrar praksis. Dette gir fleire barn eit betre språkleg og sosialt utgangspunkt, seier områdedirektør Eva Falleth i Forskingsrådet.
Tydelege resultat i barnehagane
Modellen er testa i rundt 60 barnehagar i Oslo, med nær 900 barn i alderen 1–4 år. Ved å samanlikne barnehagar som tok i bruk modellen med ei kontrollgruppe, har forskarane kunna måle effekten.
Resultata viser:
- betre kvalitet i samspelet mellom vaksne og barn
- auka kompetanse hos tilsette i å støtte barns språk og læring
- tydelege forbetringar i arbeidet med dei yngste barna
Effektane er dokumenterte gjennom systematiske observasjonar utførte av uavhengige vurderarar.
– Vi ser klare forbetringar i korleis tilsette støttar barns deltaking i samtalar og utforsking. Det har mykje å seie for utviklinga til barna, seier Rydland.
Kunnskap som blir teken i bruk og som varer
Ein viktig del av prosjektet har vore å sikre at kunnskapen ikkje blir verande i forskinga, men blir tatt i bruk.
Barnehagetilsette har fått rettleiing i eigen arbeidskvardag. Mentorar i pedagogisk-psykologisk teneste og bydelane har lagt ned mykje innsats for å føre arbeidet vidare. Foreldre er også involverte, mellom anna gjennom tiltak som støttar både norsk og morsmål.
– Når forskarar og praksisfelt utviklar kunnskap saman, aukar både relevansen og moglegheita for at kunnskapen faktisk blir brukt, seier Ratib Lekhal, som har leidd prosjektet saman med Rydland.
Modellen blir no vidareført i ein ny bydel og til fleire barnehagar.
Bidreg til betre oppvekstvilkår
God språkutvikling heng tett saman med barns vidare læring og deltaking i utdanning og samfunnsliv. Ved å styrkje kvaliteten i barnehagen, bidreg Språksterk 1–6 til å gi fleire barn eit betre utgangspunkt. Forskarane deltek også i ei pilotering av korleis delar av modellen kan tilpassast til skulen.
– Vi veit at det er viktig å sikre eit godt språkarbeid i skulen òg, seier Veslemøy Rydland.
Slik kunnskap er også viktig i eit større perspektiv.
Prosjektet er relevant for samfunnsoppdraget Ingen barn og unge utanfor!, der målet er å redusere utanforskap blant barn og unge. Her er Forskingsrådet sekretariat og bidreg til å utvikle og samle kunnskap på tvers av sektorar.
– For å nå måla i samfunnsoppdraget må vi satse på førebygging gjennom kunnskap som blir brukt i praksis. Dette prosjektet viser korleis systematisk arbeid med kvalitet i barnehagen kan styrkje barns språk og bidra til å førebyggje utanforskap før det oppstår. Når kunnskapen blir utvikla saman med barnehagane og blir teken i bruk i kvardagen, aukar også sjansen for at han blir vidareført over tid, fortel Falleth i Forskingsrådet.
Byggjer tillit gjennom samarbeid og resultat
Språksterk 1–6 viser korleis forsking kan bidra til konkrete forbetringar når ho blir utvikla i samarbeid med dei som skal bruke kunnskapen.
Resultata er systematisk testa og effektane er dokumenterte. Samtidig er modellen utvikla i dialog med barnehagar, tenester og foreldre.
Det gir både høgare kvalitet på løysingane og større tillit til forsking.
Frå forsking til betre kvardag
Målet er at kunnskapen frå prosjektet skal komme fleire til gode. Det blir no arbeidd med å vidareutvikle modellen og gjere han tilgjengeleg for andre som ønskjer å ta han i bruk.
– Målet er at kunnskapen vi utviklar skal vere nyttige og relevante for dei som jobbar med barn til dagleg, avsluttar Rydland.