Spør KI-samtaleroboten vår

Hvordan avfall kan bli til mat og nye produkter: historien om MUSA

Tenk deg at restene fra åker og skog ikke lenger er et problem, men en verdifull ressurs. Det er nettopp det forskningsprosjektet MUSA jobber med. Sammen med kolleger fra Norge, Sverige og Estland vil forskerne forsøke å finne ut hvordan sopp kan gi oss mer mat, mindre avfall og et renere miljø.

fire menn og en kvinne i en lab, tre har hvite frakker på, to er i vanlige klær
Fra venstre: Diego A. Miranda, PhD Student ved Universitetet i Umeå; Hesam Mousavi, Førsteamanuensis, Institutt for jordbruksfag, INN; Carlos Medina, Professor, Institutt for bioteknologi, INN; Sarah J. Klausen, Stipendia, Institutt for bioteknlogi, INN; Hud Mohamed Ali, MSc-student, INN. Foto: Forskningsrådet

Sopp fra rester

I dag importerer vi nesten all matsopp vi spiser. Men sopper som shiitake og østerssopp kan faktisk dyrkes i Norge, også om vinteren.

I MUSA-prosjektet bruker man avklippede strå og flis fra landbruk og skogbruk som “jord” til å dyrke matsopp. På denne måten blir maten kortreist, og bonden får brukt råvarer som ellers ville blitt kastet.

Sopprester – fra søppel til gull

Etter at soppen er høstet, står produsenten igjen med store mengder sopprester – opptil fem kilo for hver kilo matsopp. Disse restene kalles SMS (spent mushroom substrate). I stedet for å kaste dem, undersøker MUSA hvordan de kan bli til noe nytt.

Professor Carlos Martín Medina forklarer:

– SMS er det faste avfallet som blir igjen etter høsting av sopp. Det har stort potensiale fordi det er en kilde til bioaktive stoffer, sukker og strukturelle polymerer. De bioaktive stoffene kan brukes til å produsere legemidler, kosttilskudd, kosmetiske produkter og funksjonelle materialer. Sukkeret kan brukes som substrat for gjæring med gjær eller bakterier for å produsere biodrivstoff, biopolymerer, lipider, proteiner osv. De strukturelle polymerene (lignin, cellulose, kitin) og biopolymerene kan brukes til å produsere biobaserte emballasjematerialer og til biomedisinsk bruk.

Det viser seg nemlig at sopprester inneholder mange stoffer som kan være til nytte for både mennesker og planter. For eksempel har man funnet ulike typer naturlige stoffer som virker som antioksidanter og kan beskytte celler mot skader. Slike stoffer kan brukes i mat, kosttilskudd eller til å styrke planter.

I tillegg forsøker forskerne å trekke ut et stoff fra sopprester som kan omdannes til vitamin D₂, og som i laboratorieforsøk viser seg å kunne hemme kreftceller.

Med riktig prosessutvikling kan SMS bli råstoff for en ny generasjon «mykoterapeutika» og bio-baserte produkter. Vi kan få kortreist, proteinrik matsopp på norske middagsbord, bli mindre avhengige av importert soya og palmeolje, redusere utslipp fra kunstgjødsel, samt få nye inntektsmuligheter for landbruket og bioindustrien.

Som prosjektleder professor Carlos Martín Medina sier:

– Sopp er framtiden. Vi er bare i starten av å forstå alt den kan gjøre for oss – fra å mette folk til å reparere jorda vi dyrker på.

Naturlige “superstoffer”

Ulike sopparter gir forskjellig sammensetning av disse sunne komponentene og rester kan blant annet brukes til å lage flytende ekstrakter som fungerer som naturlige plantevernmidler og bidrar til at avlinger blir mer motstandsdyktige mot sykdommer. 

Sopp som drivstoff – “kaskadebruk”

MUSA-prosjektet tenker helhetlig: de vil bruke sopprester i flere trinn før noe går til forbrenning. Først dyrkes sopp på planteavfall. Etterpå brukes de samme restene til å fremstille blant annet biogjødsel, drivstoff og jordforbedring.

For eksempel har forskere funnet ut at ett tonn bjørkeflis først kan gi 600 kg fersk shiitake, deretter 130 liter bioetanol og til slutt 300 kg fast, brennbart materiale. I andre varianter kan sopprestene bidra til biogass, som både gir energi og kan forbedre jorda.

– Skal vi lykkes med det grønne skiftet trenger vi slike prosjekter. Ressurser vi tidligere betraktet som avfall, kan bli til mat, energi og nye produkter med stor verdi for både samfunn og næringsliv. Når vi investerer i denne typen kunnskap, bygger vi grunnlaget for bærekraftige løsninger som gir bedre matsikkerhet, nye arbeidsplasser og et sterkere norsk landbruk – samtidig som vi bidrar til å løse de store klima- og miljøutfordringene, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.

Biogjødsel og rent vann

En annen viktig del av MUSA er å undersøke hvordan sopprester kan brukes som naturlig gjødsel. De første forsøkene viser at dette kan forbedre jorden og hjelpe planter med å ta opp næring bedre. I tillegg utvikles metoder for å bruke sopprestene til å rense avløpsvann før det brukes til vanning.

Nordisk samarbeid gir merverdi og raskere resultater

Ingen land kan løse klimautfordringene alene. MUSA ledes av Universitetet i Innlandet og gjennomføres i tett samarbeid med Sveriges lantbruksuniversitet, Universitetet i Tartu og Norsk institutt for naturforskning.

Prosjektet er en del av NordForsk-programmet for bærekraftig landbruk og klimaendringer. Det finansieres av Norges forskningsråd, det svenske forskningsrådet Formas og det estiske forskningsrådet. Det betyr at både nordiske og baltiske myndigheter står bak satsingen og hver partner bidrar med spesialkompetanse, fra soppdyrking og kjemisk analyse til agronomi og vannrensing.

Intervju om MUSA-prosjektet

Nordisk og baltisk samarbeid har særlig stor verdi innenfor landbruk og bioøkonomi, fordi landene deler lignende naturressurser, klimaforhold og samfunnsstrukturer som legger til rette for felles løsninger.

I den nordisk-baltiske regionen finnes lignende råstoffer som halm, flis og annet planteavfall, som kan brukes til dyrking av matsopp og utvikling av bio-baserte produkter. Dette gir et felles utgangspunkt for å utvikle bærekraftige løsninger som kan tas i bruk på tvers av landegrensene.

Når ett land gjør fremskritt innenfor sirkulær bioøkonomi, for eksempel ved å omdanne landbruksavfall til matsopp, biogjødsel eller bioenergi, kan kunnskapen raskt overføres til naboland med tilsvarende ressurser og produksjonsforhold. Gjennom MUSA-prosjektet samarbeider forskere og næringsliv om å utvikle verdikjeder der matsopp dyrkes på lokale ressurser, og restene brukes videre i flere trinn.

Dette kan gi nye inntektsmuligheter for landbruket, redusere avhengigheten av import, og styrke matsikkerheten og den grønne omstillingen i hele regionen. – Gjennom samarbeidet med forskere på tvers av Norden og i Estland har vi vist at det er mye vi kan gjøre sammen for å gjøre planeten vår til et bedre sted å leve, sier professor Medina.

Hva betyr dette for samfunnet?

Hvis MUSA lykkes, kan Norge og andre land få

  • mer klimavennlig mat: Matsopp dyrket lokalt kan erstatte noe av kjøttet i kostholdet vårt
  • mindre avfall: Sopprester blir råstoff til nye produkter, ikke søppel.
  • nye inntektskilder: Bønder og skogeiere kan tjene på å levere restmateriale til sopproduksjon og videre bearbeiding.
  • grønn industri: Sunne stoffer fra sopprester kan gi grunnlag for nye næringer innen medisin, kosttilskudd og plantevern.
  • bedre miljø: Naturlig biogjødsel og renset avløpsvann reduserer bruken av kunstgjødsel og kjemikalier.

Med andre ord: Det som i dag er avfall, kan bli til næring, energi, medisiner og mye mer. Sopp er ikke bare noe vi plukker i skogen. De kan bli en viktig del av fremtidens bærekraftige samfunn.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 6. oktober 2025, kl. 16.07 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.