Å lese seg til suksess: Slik gir ERC søknadslesedager forskere et fortrinn

Forskningsrådets ERC søknadslesedager gir nettopp denne innsikten. Gjennom tilgang til tidligere finansierte søknader får forskere en konkret forståelse av hva som kreves – og hvordan de selv kan strukturere og spisse sine egne prosjekter.

– Jeg fikk en bred forståelse av ulike måter å formulere og strukturere søknaden på, samtidig som jeg så hva som er fellestrekkene for en god og suksessfull søknad, forteller Iselin Åsedotter Strønen.

Fra inspirasjon til konkret forbedring

For mange fungerer lesedagene som et viktig vendepunkt i søknadsprosessen. Ved å delta både tidlig og sent i arbeidet, kan forskere hente både inspirasjon og konkrete verktøy.

– Den første gangen ga meg oversikt og forståelse av omfanget. Den andre gangen gikk jeg mer i dybden og brukte søknadene aktivt i arbeidet med min egen, sier Strønen.

Gjennom å studere hvordan andre har bygget opp søknaden, blir det lettere å ta bevisste valg i egen tekst. Alt fra hvordan innledningen fanger leserens oppmerksomhet, til hvordan forskningsspørsmål, mål og fremdriftsplan presenteres, kan være avgjørende.

– Jeg noterte mye underveis – hvordan de formulerte innledningen, hvordan de strukturerte prosjektet, hvordan de beskrev state-of-the-art og hva som tok prosjektet videre. Det ga meg et konkret utgangspunkt for å utvikle min egen søknad.

Trygghet i struktur og nivå

Også Ida-Marie Høyvik trekker frem innsikten i hva som faktisk kjennetegner en god søknad som særlig verdifull.

– Det var nyttig å se at det var store variasjoner i hvordan en god søknad var strukturert, og å få en følelse av hvilket detaljnivå søkerne hadde lagt seg på. Samtidig så jeg hvor konkrete søknadene var, sier hun.

Hun deltok på lesedagene før hun startet arbeidet med egen søknad.

– Det gjorde at jeg følte meg tryggere på å velge en struktur som passet til temaet mitt.

Rådet hennes til andre forskere er tydelig:

– Jeg vil anbefale alle som skal søke å delta. Det er godt å få innsikt i hvor konkret man bør være med hva man vil gjøre og hvorfor.

Forskning med global betydning

Strønens prosjekt retter søkelys mot kjønnsulikheter i fiskeri- og sjømatsektoren globalt. Til tross for at kvinner utgjør en stor del av arbeidsstyrken, er deres innsats ofte lite anerkjent, og de har svakere tilgang til rettigheter og innflytelse enn menn.

Prosjektet skal undersøke hvorfor disse ulikhetene er så vanskelige å endre, gjennom feltarbeid i flere verdensdeler og analyser av samspillet mellom lokale forhold og internasjonal politikk og forvaltning. For dette arbeidet har hun mottatt et ERC Consolidator Grant på rundt 23 millioner kroner over fem år.

Strønen er førsteamanuensis i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen, og forsker på kjønn, ulikhet og naturressurser med omfattende internasjonal feltarbeidserfaring.

Utvikler nye modeller for molekylære systemer

Høyvik er professor i teoretisk kjemi ved NTNU og forsker på utvikling av elektronstrukturteori for molekyler og molekylære systemer. Hun har tidligere arbeidet med kostnadseffektive algoritmer og modeller for å beskrive elektroners oppførsel, blant annet gjennom såkalte coupled-cluster-metoder og flernivåmodeller.

I dag retter hun særlig oppmerksomheten mot systemer der antall elektroner ikke er konstant, for eksempel i samspill med omgivelser eller i ikke-likevektssituasjoner. I et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd utvikler hun nye bølgefunksjonsmodeller for slike systemer, og har også utforsket hvordan dette kan brukes til å beskrive redoksprosesser.

Fra ERC-prosjekt har hun mottatt et Consolidator Grant på 2 millioner euro.