Kjemiker Mats Tilset: En plikt for de etablerte å få de yngre forskerne med i nettverk

Den erfarne kjemikeren og forskeren Mats Tilset har deltatt i flere COST-nettverk. Han mener det er en plikt for de etablerte å få med de unge forskerne. En vesentlig del av COST er å gjøre utveksling av yngre forskere mulig. Alle har utbytte av det, sier han.

Nettverkene utvikler faglige, vitenskapelige og personlige vennskap, som er svært viktige og verdifulle, sier professor Mats Tilset. (Foto: UiO/Shutterstock)

Den europeiske organisasjonen for samarbeid innenfor vitenskap og teknologi – COST – er den eldste organisasjonen i sitt slag. Den er unik fordi den støtter nettverk innenfor absolutt alle fag.

Selv ble Tilset med i COST-nettverk først som veletablert forsker og prosjektleder, og etter mange år som ekspert i vurderingen av søknader om å opprette COST-nettverk. Siden han sluttet som ekspert for rundt ti år siden, har han deltatt i fire "aksjoner" selv.

Mats Tilset er til daglig professor i katalyse og organisk kjemi ved Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo.

Bringer forskere sammen for å utvikle ideer

"Action" er betegnelsen på det nettverket skal arbeide med etter at det er blitt opprettet og vedtatt av COST. Når nye "aksjoner" er opprettet, kan andre interesserte bli med i nettverket.

– Aktiviteten i COST-aksjonene er "networking", det betyr altså at man møtes. Møtene er viktige. De bringer forskere sammen for å utvikle ideer, sier Tilset og fortsetter:

– Et veldrevet nettverk har med mange postdoktorer og stipendiater. De unge forskerne er en veldig viktig del av COST. De skal være aktivt med på møter og i diskusjoner og dra på korttidsopphold ved institusjoner i andre deltagerland. Når dette er godt tilrettelagt, fungerer COST-nettverket veldig bra.

Hvordan bli med

COST krever at hver aksjon har deltagere fra minst sju COST-medlemsland når man søker om å opprette en aksjon. Blant deltagerne skal minst halvparten komme fra land øst og sør i Europa ("Inclusiveness Target Countries".)

Deretter kan forskere fra alle land som er med i COST, også Norge, melde seg på.

Postdok-er og stipendiater blir oftest rekruttert fra grupperingene til professorer eller andre seniorforskere som har meldt seg på aksjonen, men alle kan i prinsippet melde seg på selv, uten introduksjon fra noen. 

Komplementær ekspertise

– Gjennom COST-nettverket finner man komplementær ekspertise, får kontakt med utenlandske kolleger som kanskje har etablert metoder vi ikke har i våre laboratorier, som har instrumentering du ikke har, og som kan sette deg i stand til å gjøre forskningen din med nye perspektiver og større dybde, forklarer Tilset om nytten av nettverket.

– Jeg trenger flittige hender som tar videre ideene mine, drar ut og henter ekspertise hjem. COST dreier seg etter min mening primært om utveksling av yngre forskere på "Short Term Missions", men som etablert forsker og prosjektleder er det veldig bra og utbytterikt å delta, understreker han.

Faglige og personlige vennskap

– Vi seniorene kommer sammen og diskuterer; har vi noe å hente på at du sender noen til meg, og at jeg sender noen til deg? Vi mingler, finner muligheter, skisserer ideer, forteller Tilset.

– Det skaper nettverk og bånd mellom forskere i min generasjon, i den yngre generasjonen og mellom generasjonene. Jeg ser disse nettverkene skapes og komme på plass; faglige, vitenskapelige og personlige vennskap, som er svært viktige og verdifulle, sier han og konkluderer:

– Det er helt klart vår forpliktelse som erfarne forskere å sørge for at de yngre blir med på dette.

Et eksempel

– I den ene aksjonen sendte jeg to av mine yngre medarbeidere til et laboratorium i Lausanne i Sveits for å gjøre innledende målinger på spennende molekyler ved å bruke instrumentering som ikke var tilgjengelig hjemme i Oslo. Dette ga interessante resultater, som så ble fulgt opp i Oslo-laboratoriene av mitt team. Arbeidet munnet ut i resultater som er blitt publisert i flere artikler, senest i fjor, fem år etter de første funnene i Lausanne. Vi fikk resultater etter lang tids møysommelig arbeid. Oppholdet som mine to yngre kolleger fikk anledning til å gjennomføre gjennom COST-nettverket, var avgjørende viktig for å komme inn på det sporet vi så fulgte, og som førte fram til de fantastiske resultatene, forteller Tilset.

Ledes av erfarne forskere

Aksjonens styringskomité (Management Committee — MC) består av inntil to erfarne forskere fra hvert deltagerland. MC fatter vesentlige beslutninger ved konsensus på vegne av aksjonen.

Til daglig er det en «kjernegruppe», inkludert aksjonens leder, som i praksis leder det meste av aktiviteten. MC-medlemmene stiller også på de fleste møtene og setter retningen for aktivitetene i nettverket, forteller professoren.

– Hvis du er koordinator eller leder for en COST-aksjon, blir det opplagt mye å gjøre. For en vanlig deltager som meg, medfører det lite ekstraarbeid. Det gir heller større mulighet til å jobbe videre med min forskning, ved at jeg sender studenter ut og tar imot andre. Det krever så klart litt innsats, men det er overkommelig, sier Tilset.

– Jeg har utbytte selv av å ta imot stipendiater utenfra også. Definitivt! De kommer med tanker og ideer om hva vi kan gjøre med det vi har; våre syntesemetoder og analysemetoder; og tar med hjem nye ideer og løsninger. Det gir utbytte for begge parter, fastslår professoren.

Ikke noe press

– Det er ikke noe press på den enkelte deltager om å levere. Det er for eksempel ikke et absolutt krav om å publisere så og så mange artikler, selv om det forventes at samarbeid og utveksling av yngre forskere resulterer i publikasjoner også. Aksjonen skal levere, men det er ikke noe krav til den enkelte deltager, forklarer Tilset.

Han har også meldt seg ut av en COST-aksjon. En av de fire aksjonene han har vært med i, meldte han seg ut av da det viste seg at arbeidet ikke var relevant nok for prosjekter han holdt på med. Det er uproblematisk. 

– Det er ingen personlige forpliktelser i å være med i et nettverk, sier han.

Dyktige fagfolk søker sammen

Gode nettverk fører ofte til samarbeid om større prosjektsøknader. Det er ikke uvanlig at man får mulighet til å bli med i et konsortium for å søke Horisont 2020. Gjennom COST-nettverket kom Tilset i kontakt med et miljø som ville søke et Marie Skłodowska-Curie actions (MSCA) ITN-prosjekt.

ITN står for "Innovative Training Networks" og opprettes av institusjoner som samarbeider om prosjekter og lyser ut doktorgradsstillinger. De trengte en med ekspertise på hans område, og Tilset ble med på en søknad sammen med "gode fagfolk", som han sier.

– Noen benytter et COST-nettverk til å skaffe seg oversikt over og kontakter innenfor forskningsfelter som man vurderer å starte nye aktiviteter i. Jeg treffer mange som er svært dyktige innenfor sine felt. Det er ikke nødvendig å delta i COST for å bli dyktig - men det hjelper, sier Tilset.

Må være villig til å dele

Tilset mener de fleste kan ha utbytte av å delta i COST, så fremt du er villig til å dele.

Det handler om å bidra med din og medarbeideres arbeidskraft (som må ha finansiering annet steds fra), dedikere tid til andre som deltar i COST-nettverket, og om å ha vilje til å gi slipp på resultater som ikke er publisert ennå.

For dette får du tilbake at andre stiller opp for deg, bruker sine ressurser og tid på deg og ditt prosjekt og deler sine upubliserte funn med deg.

Interessant å lære av kulturforskjeller

Ulike språk og kulturer og akademiske tradisjoner er ingen vesentlig utfordring ved det å delta i COST, er professoren klar på.

– Jeg har allerede et godt internasjonalt miljø i min gruppe. Halvparten av katalysegruppa ved Universitetet i Oslo er utlendinger, og kommunikasjon i det daglige foregår greit på engelsk. Blandingen av ulike kulturer er alltid interessant. Det er interessant å diskutere og lære av kulturforskjeller. Det er slik det skal være i et velfungerende forskningsmiljø, sier han.

En større vitenskapelig verden

– Men det synes å være utfordringer som gjelder særlig norske forskere, for min observasjon er at nordmenn reiser ut i mye mindre grad enn andre lands forskere. Det er mye lettere å få utenlandske forskere til å komme til Norge, enn å få norske til å reise ut – utreisevegringen ser vi allerede fra mastergradsnivå. Det har både kulturelle og økonomiske årsaker, mener Tilset.

– Forhåpentlig kan COST senke terskelen for veldig mange flere nordmenn med hensyn til å ta steget ut i den større vitenskapelige verdenen, og fungere som en katalysator for internasjonal nettverksbygging for norske forskere, sier han.

Tilfeldighetenes spill

– Du blir med i nettverket fordi dette er ditt fagfelt, og det du er interessert i. Du møter alle disse andre som du deler interessen med. Her finner dere kanskje grobunn for andre samarbeid enn det dere hadde tenkt, sier Tilset og utdyper:

– Som medlem i en COST-aksjon ble jeg kjent med noen som dro meg med i en annen aksjon med en helt annen tematikk, og der traff jeg noen entusiaster som planla en Horisont 2020-søknad og gjerne ville ha meg med på den. Så nå jobber jeg og medarbeiderne i laboratoriet mitt med problemstillinger vi ikke hadde forestilt oss på forhånd, til berikelse for oss alle.

– Ved å delta i COST-nettverk kan du skape muligheter for deg og dine som du i utgangspunktet ikke vet om eller kan planlegge, oppsummerer Mats Tilset hva det kan bety å delta i COST.

Noe for deg?

Hvis du er interessert i å delta i COST-aksjoner, kan du se i nettverkslisten på COSTs hjemmeside om noe er aktuelt for deg. Kontakt gjerne vår rådgiver i Forskningsrådet dersom du har spørsmål.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 20. april 2024, kl. 00:39 CEST

Viktig informasjon

Til utlysingane med søknadsfrist 24. april betener vi vakttelefonen +47 22 03 72 00 måndag 22. april og tysdag 23. april kl. 08.00–15.45 og onsdag 24. april kl. 08.00–13.00.