Sensorer og kunstig intelligens skal gi innbyggerne i Nord-Gudbrandsdalen noen livsviktige timers forsprang når flommen kommer.
De siste ti årene har vær og naturhendelser forårsaket vannskader for 27 milliarder kroner, ifølge Norsk naturskadepool. Når flommen rammer, haster det med å evakuere innbyggere og iverksette flomverntiltak. Noen få timers forsinkelse kan utgjøre en katastrofal forskjell.
Dette er gammelt nytt for innbyggerne i flomutsatte Nord-Gudbrandsdalen. Senest i 2018 ble de rammet av en storflom som var for sent varslet og gjorde skader for mange titalls millioner kroner. Nå har regionrådet i området, med økonomisk støtte fra Forskningsrådet, startet et ambisiøst innovasjonsprosjekt for å utvikle et teknologisk avansert flomvarslingssystem som kan gi raskere og mer presise advarsler.
– I dag er mye av flomvarslingen basert på kjentmannsprinsippet, hvor vi drar ut og overvåker sentrale bekker. Målet med dette innovasjonsprosjektet er å få noen timers ekstra forsprang på flommen, ved å tilføre mer teknologi og systematikk i systemet, forteller Frode Damstuen, daglig leder i interkommunalt politisk råd Nord-Gudbrandsdal.
Vinn-vinn løsning for offentlig/privat samarbeid
Prosjektet, som har fått navnet Flomrespons, gjennomføres som en såkalt førkommersiell anskaffelse. Dette er en innovativ anskaffelsesprosess hvor en offentlig aktør med behov for et produkt eller en løsning som ikke finnes på markedet i dag, lyser ut en innovasjonskonkurranse. Aktører fra forskning eller næringsliv konkurrerer deretter om å komme opp med den beste løsningsideen. De mest lovende forslagene får finansiert deler av arbeidet med å utvikle løsningen. Siste trinn er at den beste ferdigutviklede løsningen velges og kan kjøpes inn.
Slik kan FKA-prosessen bli en vinn-vinn-løsning for offentlige og private aktører
Den offentlige bestilleren får utviklet en spesialtilpasset løsning for sine behov, som kan kjøpes inn for penger som ofte allerede er satt av til innkjøp. Leverandøren, på sin side, får innovasjonsideer og finansiering til utvikling av en løsning som kan vinne nye markedsandeler. Frode understreker at ordningen er godt egnet for distriktskommuner fordi den er praktisk innrettet, med vekt på å skape løsninger som kan tas i bruk for å løse konkrete utfordringer.
Flomrepons-prosjektet har mottatt 8 millioner kroner fra Forskningsrådet. Prosjektledelsen har deltakerne satt ut til en ekstern prosjektleder fra rådgivningsselskapet Skåppå.
– Hun er heldigvis svært dyktig. Jeg har vært med i alle utvelgelsesprosessene, men dette prosjektet har ikke vært veldig mye jobb for meg, smiler Frode.
60 interesserte selskaper
Hele 60 interesserte selskaper deltok på Flomrespons-prosjektets digitale informasjonsmøte ved prosjektstart i 2020. Femten ulike grupper av tilbydere leverte deretter tilbud med sine egne løsningsforslag. Av disse ble fire plukket ut til å begynne å utvikle løsningene sine i praksis.
– Vi fikk mange gode tilbud, så det var krevende å velge ut de fire beste, forteller Frode.
Det var stor bredde i de innsendte løsningsforslagene. Noen baserte seg i stor grad på kunstig intelligens, mens andre lente seg mer på meteorologiske analyser. Prosjektgruppen valgte å beholde bredden i tilnærminger da de valgte ut de fire som gikk videre. Samtidig luket de ut noen kandidater hvor risikoen for høye driftskostnader ble vurdert som for stor.
– Dette gjaldt blant annet et forslag som baserte seg på mye bruk av sensorteknologi langt oppe i høyfjellet, forklarer Frode.
Bedre og billigere beredskap
Nå er de fire kandidatene redusert til to finalister: Sintef Energi i samarbeid med nederlandske Deltares, og det lokale selskapet Skred i samarbeid med Drypp fra Danmark. Begge løsningsforslagene kombinerer ulike typer avansert teknologi: Sensorer som måler fart og dybde på vannet i sentrale vassdrag, og kunstig intelligens som analyserer blant annet meteorologiske data.
– Planen er å få et digitalt dashbord som varsler kommunene automatisk når risikoen øker, sier Frode.
Prosjektet er nå inne i en testfase hvor leverandørene tester løsningen sin i forhåndsbestemte områder i Nord-Gudbrandsdal. Etter at en vinner er kåret i 2023 kommer sannhetens øyeblikk, hvor de seks kommunene som deltar i prosjektet skal bestemme seg for om de vil kjøpe inn løsningen.
– Ingenting er avgjort før den siste avgjørelsen er tatt, men håpet er at vi skal sitte igjen med en løsning som kan gjøre beredskapen både bedre og billigere, sier Frode Damstuen.
Prosjektet "Flomrespons - Tidligere og mer presis varsling av flom" er et samarbeidsprosjekt mellom seks kommuner, organisert gjennom Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal.
Målet er å utvikle et verktøy som varsler flom på et mer lokalt nivå og tidligere tidspunkt, samtidig som det gjør systemet mindre personavhengig enn i dag.
Prosjektet har fått 8 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet, gjennom utlysningen av førkommersielle anskaffelser.
- Gjør en grundig jobb med å definere utfordringen før dere går ut i markedet og ber om løsninger.
- Sørg for å hente inn høy fagkompetanse til prosjektgruppen, så dere er kvalifisert til å velge ut de beste løsningsideene.
- Ikke vær redd for å sette i gang. En førkommersiell anskaffelse kan se ut som et litt stort og krevende prosjekt, men det er egentlig helt overkommelig.