Bedre helsedata gir bedre folkehelse

Dine og mine helsedata har stor verdi, både for helsevesenet og for forskere. I helsevesenet kan en mer effektiv utveksling av helseinformasjon, mellom for eksempel fastlegen og sykehuset, gi deg en mer tilpasset og effektiv behandling. For forskere kan tilgang til helsedata fra befolkningen gi mulighet til å utvikle bedre medisiner, behandlinger og helsefremmende tiltak.  

Flere utfordringer gjør imidlertid en slik informasjonsutveksling vanskelig. For det første er helsedata sensitiv personverninformasjon. Derfor er det avgjørende at utvekslingen skjer på en måte som gjør at ingen får tilgang til mer personinformasjon enn det som er nødvendig og forsvarlig. For det andre har ulike deler av helsevesenet ulike journal- og arkivsystemer. Dette gjør det vanskeligere å overføre informasjon på en effektiv måte.  

Bergen kommune lar seg imidlertid ikke skremme. De har startet forskningsprosjektet FolkeKommune, hvor de samarbeider med forskere om å utvikle løsninger for å få mer nytte ut av helsedataene de har tilgang til.  

– Målet med prosjektet er å legge fundamentet for en ny modell for folkehelsearbeid i kommunene, en modell som i større grad bygger på fakta og kunnskap om helsebehovene i befolkningen, forteller Lars Bergesen. Han er FoU-rådgiver i Bergen kommune og Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest, og leder prosjektet.  

Felles interesser blant prosjektdeltakerne 

FolkeKommune-prosjektet har mottatt 7 millioner kroner fra Forskningsrådet, gjennom utlysningen for innovasjonsprosjekter i offentlig sektor. Blant partnerne i prosjektet er Folkehelseinstituttet, Institutt for helse, miljø og likeverd ved Universitetet i Bergen og Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. Disse kunnskapspartnerne skal både bidra til å koordinere og tilgjengeliggjøre eksisterende helsedata og til å utvikle gode strategier for å bruke dataene i folkehelsearbeidet.  

Lars forteller at det er en gjennomtenkt strategi fra kommunen å utvikle denne typen forskningssamarbeid i stedet for å sende oppdraget ut på anbud. De har også bevisst lett etter samarbeidspartnere som har en tydelig egeninteresse i å delta i prosjektet. 

– Partnerne og vi har som mål å løse mange av de samme samfunnsutfordringene på dette feltet. Vi tror det gir bedre resultater å jobbe sammen med noen som vi har nær kontakt med enn å sette ut arbeidet til noen som ikke kjenner behovene våre like godt, understreker han.  

Kvalitetssikring på høyeste nivå 

Sentralt i prosjektet står helseundersøkelsen «Helseprofil 0-20», som brukes på helsestasjonene og i skolehelsetjenesten i kommunen. Undersøkelsen inneholder strukturerte sjekklister og tallfestede svar som gjør den velegnet til å hente og gjenbruke informasjon fra.  

Kommunen og Sikt samarbeider om å legge til rette for å få disse dataene inn i tjenesten microdata.no, hvor de kan inngå i analyser sammen med andre data i løsningen. Microdata.no er en fellestjeneste drevet av Sikt og SSB, og fungerer som en slags anonymiseringsteknologi, hvor forskere kan gjøre analyser og hente ut resultater uten å få tilgang til alle bakgrunnsdataene.  

Dermed blir det for eksempel mulig å sammenligne helseutfordringene for barnekull i ulike bydeler uten å få tilgang til sensitiv personinformasjon om barna som informasjonen gjelder. Folkehelseinstituttet har allerede brukt data fra «Helseprofil 0-20» til å undersøke hvordan amming påvirker helsen til spedbarn, og planlegger ytterligere studier om søvn som helseindikator.  

– En viktig del av prosjektet er å luke ut feilkilder i analysematerialet. Det at vi har forskere som skal publisere vitenskapelige artikler basert på dataene, gir oss kvalitetssikring på aller høyeste nivå, forteller Lars engasjert.  

Basert på egne behov 

Planen for prosjektdeltakerne er at andre kommuner som også bruker «Helseprofil 0-20»-undersøkelsen ganske enkelt skal kunne ta i bruk analyseløsningen prosjektet har utviklet. På litt lengre sikt er målet å utvide denne analyseløsningen til å også omfatte helsedata fra flere ulike kilder. Dette vil gi et enda rikere og mer fullstendig datamateriale, som kan brukes som grunnlag for både forskning og utforming av folkehelsetiltak.  

– En god folkehelsepolitikk gir innbyggerne tjenester og tilbud basert på de behovene de har. Hva disse behovene faktisk er ulike steder, trenger vi enda bedre data for å kunne si noe sikkert om, påpeker Lars.  

Han forteller at Bergen kommune er i ferd med å gå gjennom en kulturendring, hvor de jobber målrettet med å bli flinkere til å etterspørre og bruke forskning. Dette er også med på å gjøre kommunen til en mer attraktiv arbeidsgiver, mener Lars. Samtidig understreker han igjen at et vellykket forskningssamarbeid er basert på at alle partene som deltar har en tydelig interesse av prosjektet og resultatene. Om forskere ønsker å få med kommunen på et forskningsprosjekt bare fordi utlysningen krever at det skal være en kommune i prosjektgruppen, takker de nei.  

– FolkeKommune-prosjektet er det motsatte av slike prosjekter med symbolsk deltakelse. Dette er forskning basert på våre egne behov, sier Lars Bergesen.