Vellykket satsing på forskningsinfrastruktur

Forskningsrådets nasjonale satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) ble etablert i 2009, og skal støtte etablering eller oppgradering av alle typer forskningsinfrastruktur av nasjonal viktighet. Siden etableringen har vi investert drøyt 6 milliarder kroner i rundt 100 infrastrukturer.

På rett spor

I 2019 besluttet Forskningsrådet å evaluere INFRASTRUKTUR-ordningen. Målet med evalueringen var å finne ut hva verdien av ordningen er for norsk forskning og samfunnet generelt, og om ordningen kan forbedres med hensyn til fremtidige behov.

– Evalueringen viser at vi er på rett spor i arbeidet med å bygge den nasjonale infrastrukturen norske forskningsmiljøer trenger for å levere på samfunnsoppdraget sitt. Forskning og innovasjon er en helt sentral del av løsningen på de mange utfordringene vi står overfor i dag. Å bygge opp infrastrukturen og de tjenester som trengs for å gjøre jobben, er noe av det viktigste vi kan gjøre for å skape solide forskningsmiljøer i Norge, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet.

Komiteen konkluderer med at INFRASTRUKTUR er en suksess og har stor og økende innvirkning på det norske forskningssystemet. Ordningen har hatt en strukturerende effekt på forskningssystemet og bidratt til forbedret samarbeid og synergier mellom aktører. Komiteen anbefaler å videreføre ordningen som den viktigste mekanismen for å støtte investeringer i nasjonal forskningsinfrastruktur og norske noder i internasjonal forskningsinfrastruktur.

De fleste forskningsinfrastrukturene trenger lang tid på å komme i drift, og det tar lang tid før man ser hvilke effekter investeringene har. INFRASTRUKTUR har derfor ikke vært evaluert tidligere.

Les rapporten fra evalueringen.

Positive effekter for samfunnet

INFRASTRUKTUR-ordningen viser også positive effekter for samfunnet gjennom flere brukere fra næringslivet, økt samhandling mellom universiteter og næringsliv og viktige fremskritt innenfor sentrale områder som klima, helse, miljøvennlig energi og sosial velferd. Effektene på de sistnevnte områdene er langsiktige og forventes å øke med tiden.  

Det fins også gode eksempler på forskningsinfrastruktur som allerede spiller en viktig rolle i håndteringen av dagens samfunnsutfordringer. Sekvenseringsplattformen Norseq har bidratt i arbeidet med å identifisere virusmutanter under pandemien, mens den nasjonale infrastrukturen for tungregning, Sigma 2, har bidratt med viktige beregninger for Folkehelseinstituttet, blant annet utregning av R-tallet. Klimaforskning, værmeldinger eller orkan- og flomvarsler baserer seg på avanserte beregninger hvor store mengder observasjonsdata ligger til grunn. Norske klimaforskere som bruker Sigma2s tjenester bidrar blant annet til rapporter fra FNs klimapanel.

Å løse globale utfordring krever ikke bare globalt samarbeid, men også internasjonalt samarbeid om forskningsinfrastruktur. Den norske infrastrukturordningen finansierer norsk deltakelse i flere internasjonale infrastrukturer, som blant annet bidrar til kunnskap om klimaendringer og marine økosystemer.

Stor betydning for forskning og internasjonalt samarbeid

Allerede etter 10 år har ordningen gitt norsk forskning ny og oppgradert infrastruktur av høy internasjonal standard, ifølge rapporten. Investeringene er av stor betydning både for forskningen hos institusjonene og for internasjonalt forskningssamarbeid.

 Rapporten sier også at INFRASTRUKTUR-ordningen er viktig for å oppnå mer FAIR data. De internasjonale FAIR-prinsippene (Findable, Accessible, Interoperable og Reusable) har stor betydning for mer effektiv forskning og videre bruk av forskningsdata. Forskningsrådet er opptatt av at forskningsdata er tilgjengelige for relevante brukere, på like betingelser og til lavest mulig kostnad. Vi oppfordrer derfor til at FAIR-prinsippene følges.

Anbefalinger i rapporten

Rapporten viser også at det er forbedringspotensialer for INFRASTRUKTUR-ordningen og den kommer med en rekke anbefalinger til Forskningsrådet, samt til institusjonene og andre aktører. Blant disse er:

• Å kartlegge behovet for nye investeringer og oppgraderinger for de neste 15 årene
• Å identifisere områder med særlige infrastrukturbehov
• Å følge den internasjonale utviklingen og trender innen forskningsinfrastruktur
• Å kommunisere tydeligere den administrative vurderingen av søknader
• Å stimulere til at miljøavtrykket til infrastrukturene begrenses
• Å gjøre infrastrukturene bedre rustet mot datakriminalitet

Forskningsmiljøene har kommet med gode innspill

Miljøene har tatt del i evalueringen gjennom brukerundersøkelser, selvevalueringer, spørreskjemaer og intervjuer med ledelsen i infrastrukturene og institusjoner.

– Miljøene har gjort en stor innsats med innspill til evalueringen, og det setter vi stor pris på. Vi ser frem til å diskutere hvordan vi på best mulig måte kan følge opp anbefalingene, sier avdelingsdirektør i Forskningsrådet, Solveig Flock.