Skal sikre norsk innsats i havforskningstiåret

- Norge har verdens nest lengste kystlinje (etter Canada) og vi er det landet i verden med det høyeste antall havforskere i forhold til befolkningen. Derfor har vi åpenbart alle kort på hånda for å kunne nå målene for havforskningstiåret, sier Siri G. Carson. Hun leder den nyoppnevnte nasjonale komiteen for havforskningstiåret.

- Det aller viktigste for havtiåret er å stoppe og snu ødeleggelsen av havet. Det må vi klare, for enhver pris, understreker Siri G. Carson. Foto: Eva Hilde Murvold, NTNU

FNs havforskningstiår (2021-2030) skal gi et globalt løft for å heve kunnskapen om havet. Det skal også sørge for at samfunnet kan ta kunnskapen i bruk, slik at vi når FNs bærekraftsmål.

Nå er det opprettet en nasjonal komité som skal være med å sikre at norsk innsats oppnår tiårets mål.   

Komiteen skal gi råd og utveksle informasjon, være ambassadører for tiåret og delta i ulike aktiviteter.

 


Norge har gode kort på hånden

- Vi må øke vår vitenskapelige kunnskap om havet, men for å nå tiårets mål må vi også bygge en følelse av eierskap til prosjektet på tvers av sektorer og hos folk flest, sier Siri G. Carson, leder for NTNU Havrom.  

Foto: Erling Svensen (medlem i komiteen og undervannsfotograf)

Hun mener at Norge har et klart moralsk ansvar for å bidra substansielt.

- Vår gode økonomi hviler i stor grad på utnyttelse av havbaserte ressurser, og vi skylder oss selv og verden å sikre et renere og sunnere hav med en bedre balanse mellom bruk og vern, fastslår Carson.

Hun tror at det allerede er sterkt engasjement for havet innenfor alle sektorer, og at både næringsliv og sivilsamfunn viser vilje til å ta fatt. Utfordringen er å finne måter for å jobbe bedre sammen.

- Organisasjoner innenfor de ulike sektorene fungerer på ulike måter, de har ulike insentivsystemer, tidshorisonter og suksesskriterier. Det store målet, et renere, sunnere og bedre forstått hav, har vi felles.

- Ut fra dette må vi klare å definere delmål og effektive fremgangsmåter som ivaretar alt fra lønnsomhetskrav, hensyn til vitenskapelig kvalitet og åpenhet, sier Carson.

Foto: Erling Svensen (medlem i komiteen og undervannsfotograf)

Bedre havforståelse

- Et viktig oppdrag som tiåret har gitt oss er å bygge opp en generell havforståelse, såkalt «ocean literacy». Jeg tror havet er viktig for mange nordmenn, og at det i stor grad handler om bevisstgjøring.

- Strandrydding, for eksempel, kan noen kanskje se på som en meningsløs øvelse med tanke på hvor lite det monner i forhold til de enorme mengdene søppel i havet, men samtidig er det en aktivitet som bygger forståelse og en følelse av at det haster å gjøre noe.

Carson sier det er viktig å øke vår vitenskapelige kunnskap om havet, men understreker at vi ikke når  tiårets mål uten at vi også bygger en følelse av eierskap til prosjektet på tvers av sektorer og hos folk flest.

- Det aller viktigste for havtiåret er å stoppe og snu ødeleggelsen av havet. Det må vi klare, for enhver pris, understreker Carson.

Foto: Erling Svensen (medlem i komiteen og undervannsfotograf)

Mer opplyste politikere

Ett annet medlem av komiteen er undervannsfotografen Erling Svensen. Han mener det viktigste tiåret vil gi oss er en dypere forståelse av havet med alt av plante- og dyreliv som finnes der.

- Vi trenger mer kunnskap om hvilke arter som er særs viktige for at balansen skal opprettholdes, og hvordan vi mennesker best kan høste og beskytte havet for framtiden.

- Jeg ønsker mer opplyste politikere som hører på fagmiljøene, ser konsekvensene av ødeleggende politikk og som tenker langsiktig. Store ødeleggelser i dag, kan naturen bruke tusenvis av år på å rehabilitere, og dette vil påvirke kommende generasjoner sterkt. Dette ønsker ingen, og da må vi handle deretter, fastslår Svensen.

Foto: Erling Svensen (medlem i komiteen og undervannsfotograf)