Vår årsrapport for 2020 er klar, og i dette året prioriterte vi høyest å hjelpe kriserammede forskere og bedrifter. Her er et innblikk i noen av våre aktiviteter i 2020 og litt om hva vi ønsker å gjøre enda bedre fremover.
Våren 2020 foreslo Forskningsrådet en rekke tiltak for å møte pandemien. Myndighetene lyttet i stor grad på våre innspill og økte våre investeringer på ca. 1,7 milliarder kroner gjennom regjeringens tiltakspakker for koronakrisen og grønn omstilling.
Stor innsats med tiltakspakker
- Disse tiltakspakkene skal gi en raskere grønn omstilling og sørge for å opprettholde kapasiteten i forsknings- og innovasjonssystemet. Vi fikk raskt lyst ut og investert i nye prosjekter knyttet til pandemiforskning, forklarer Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet.
I 2020 vedtok vi vår nye strategi med visjonen "Idekraft verden trenger". Den fastslår at Forskningsrådet skal gi næring til nye ideer og gjøre grensesprengende forskning og radikal innovasjon mulig.
- Strategien understreker at forskning og innovasjon skal gi kunnskap og løsninger verden har behov for. Forholdene i 2020 gjorde dette budskapet mer relevant enn noensinne, understreker Sundli Tveit.
Lyste ut ekstraordinært mye midler
I fjor lyste vi ut og investere ekstraordinært mye midler gjennom 77 utlysninger, mens vi i 2019 hadde 55 utlysninger. Vi innvilget også om lag 300 flere prosjekter enn i 2019.
I 2020 tilsvarte virksomhetskostnadene under 7,1 prosent av FoU-budsjettet, og dette var en nedgang fra 8,1 prosent året før.
Større tillit til forskning
- Vi i Forskningsrådet er svært opptatt av å samarbeide med andre samfunnsaktører. Dette gir nye perspektiver og innovative løsninger. Vår rolle som en synlig samfunnsaktør er viktig for forskningens relevans og for forskningens tillit i samfunnet, understreker Sundli Tveit.
Forskningsrådet måler løpende befolkningens tillit til forskning, og sent i 2020 var denne rekordhøy da nærmere 90 prosent uttrykte slik tillit.
Tydelig Grønt skifte
Koronakrisen har satt ekstra fart på det grønne skiftet i Norge. I 2020 intensiverte vi samarbeidet med Innovasjon Norge, Enova og Siva om "Grønn plattform". Dette er en ny satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter støtte til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn vekst
- I 2020 var det en god utvikling innenfor den næringsrettede forskningen. Vi fikk mange søknader, rekordhøye investeringer og det var høy kvalitet på prosjektene. Likevel er det behov for mer radikal innovasjon på flere næringsområder, sier Sundli Tveit.
Hun legger til at samarbeidet mellom næringsliv og akademia kan også styrkes, og det samme gjelder for offentlig sektor.
- Vi ser fra søknadene i 2020 at offentlige aktører er blitt mer oppmerksomme på forskningens betydning for innovasjon og omstilling.
Engasjerer oss for å heve kvaliteten
I 2020 så vi klarere enn noen gang at langsiktige investeringer i forskningskapasitet og -kvalitet er helt grunnleggende for å finne løsninger når kriser rammer. Beredskapen er avhengig av forskningsmiljøer og forskning som holder høy vitenskapelig kvalitet.
- En utfordring for Forskningsrådet er at for mange klart støtteverdige søknader får avslag og mange har kommet med mange gode forslag til hvordan vi kan forbedre prosessene. Vi jobber med å gå igjennom mulighetene for å få til endringer på kortere og lengre sikt, og vil dele disse vurderingene slik at forskningsmiljøenes tillit til søknadsbehandlingen styrkes, sier Sundli Tveit.
Forskningsrådet er, i samarbeid med EU-kommisjonen og forskningsfinansiører i hele Europa, en pådriver for åpen forskning. I 2020 vedtok Forskningsrådet Plan S som er en overordnet policy for åpen forskning. Kombinasjonen Plan S og overgangsavtaler med forlagene begynner nå å gi resultater og stadig flere forskningsartikler publiseres med åpen tilgang.
Rekorduttelling i EU
Gjennom EUs rammeprogram for forskning og innovasjon kan norske forskningsmiljøer, bedrifter og offentlige virksomheter samarbeide med de beste forsknings- og innovasjonsmiljøene i Europa.
I 2020 fikk vi en ny historisk toppnotering for norsk deltakelse i rammeprogrammet Horisont 2020 og norske aktører har til sammen konkurrert seg til om lag 13,6 mrd. kroner. Ved inngangen til 2021 gikk startskuddet for Horisont Europa, (2021-2027) og vi har deltatt aktivt i innretningen av det nye rammeprogrammet.
Idekraft verden trenger
- 2020 var et uvanlig år for alle aktørene i forsknings- og innovasjonssystemet. Vår oppfølging av regjeringens Langtidsplan for forskning og utdanning var i 2020 sterkt preget av beredskap og innsats for å få en raskere grønn omstilling, forklarer Sundli Tveit.
Hun sier at krisen viser at hele forsknings- og innovasjonssektoren kan være svært fleksible og gjennomføre raske prosesser når det er akutte behov for forskning og problemløsing.
- Vi ser tydeligere enn noen gang at forskningsmiljøene, infrastruktur og forskningsresultater er helt grunnleggende for å løse de store utfordringene verden står overfor, understreker Sundli Tveit.