Kunnskapsgrunnlag for vurdering av sensitive teknologier (KVAST)
Kunnskap, kompetanse og teknologi blir stadig viktigere for internasjonal konkurranse, nasjonal sikkerhet og samfunnets motstandskraft. En endret geopolitisk situasjon, kombinert med at forskning og innovasjon får større geopolitisk relevans, gjør at kunnskapssektoren blir ekstra sårbar.
Norges forskningsråd, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) fikk i 2024 oppdrag av Kunnskapsdepartementet å utarbeide et kunnskapsgrunnlag for vurdering av sensitive teknologier (KVAST) (se oppdragsbeskrivelse). Oppdraget med KVAST er et sentralt arbeid i regjeringens langsiktige satsning på forskningssikkerhet og ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid. Forskningsrådet skal videreføre dette samarbeidet i 2026. Vi skal utvikle en langsiktig plan for driften videre, og gi løpende oppdateringer av kunnskapsgrunnlaget og ressursene som ble utviklet i prosjektets første fase.
Første fase
Den første fasen i KVAST-prosjektet ble ferdigstilt ved utgangen av 2025. Formålet med oppdraget var å bidra til å etablere et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag om hvilke teknologiområder og konkrete teknologier som til enhver tid blir vurdert som særlig sensitiv for nasjonal sikkerhet, og hvordan forskningsfronten utvikler seg over tid. En felles forståelse av dette på tvers av ulike sektorer er en forutsetning for å kunne iverksette målrettede og proporsjonale risikoreduserende tiltak, dvs. tiltak som tilrettelegger for:
- fortsatt åpenhet på områder hvor faglig samarbeid er ønskelig og viktig i lys av kunnskapspolitiske mål. Dette inkluderer Norges langsiktige kunnskaps- og kompetansebehov og tilfeller hvor eventuell risiko vurderes som håndterbar og dermed akseptabel
- å redusere risiko til et akseptabelt nivå på områder som er i gråsonen
- å unngå samarbeid på områder hvor risikoen vurderes som ikke-akseptabel
Sensitive teknologier er i oppdraget definert som teknologier som ved tilegnelse fra uønskede aktører, vil kunne påvirke norske sikkerhetsinteresser og teknologisk konkurranseevne negativt.
Oversikt over ferdige delleveranser
|
Dellevaranse |
Innhold |
|
Delleveranse 1 |
Metode, fremdriftsplan og plan for involvering av aktører. |
|
Delleveranse 2 |
|
|
Delleveranse 3 |
Kartlegging hva som er Norges posisjon innenfor sensitive teknologier:
|
|
Delleveranse 4 |
Analyse av teknologiområder/underkategorier med tanke på risikonivå og hvilken type risiko som er forbundet med hvert enkelt område, bl.a. med henblikk på
|
|
Sluttrapport (delleveranse 5 og 6) |
Sammenstilling av sentrale hovedfunn og erfaringer fra gjennomføring av oppdraget, samt videreutvikling og håndtering av relevant kunnskap etter at oppdraget er fullført. |
Forskningsrådet, FFI og NSM har sammen utarbeidet en første samlet oversikt over sensitive teknologier i en norsk kontekst. De har også utviklet en egen metodikk for å vurdere ulike former for risiko. Begge disse ressursene vil være viktige verktøy for myndigheter, kunnskapsmiljøer og næringsliv i oppfølgingen av flere sentrale politikkdokumenter regjeringen har lagt frem de siste årene, som Langstidsplanen for forsvarssektoren, Forskningssystemmeldingen, Nasjonal sikkerhetsstrategi og Plan for Norge.
Oversikt over sensitive teknologier
En sentral leveranse fra KVAST-prosjektet er en oversikt over sensitive teknologier for norske forhold. Utgangspunktet er EUs liste over kritiske teknologier, der vi har vurdert alle teknologiområder og teknologier som fremheves i andre lands oversikter.
Se oversikten her: Sensitive teknologier for norske forhold (pdf).
Risikovurdering av utvalgte teknologier
En av leveransene i prosjektet er en egen metodikk for risikovurdering av sensitive teknologier. Vi har gjennomført en risikovurdering av 14 utvalgte teknologier.
Norges posisjon innenfor sensitive teknologier
I delleveranse 3 er en rapport fra NIFU et viktig kunnskapsgrunnlag. [Lenke].
Bakgrunn for oppdraget
Rask teknologiutvikling og økende internasjonal spenning påvirker alle samfunnssektorer og stiller nye krav til norske kunnskapsmiljøer, som både må beskytte sensitiv kunnskap og bygge kompetanse innenfor teknologier som er viktige for nasjonal sikkerhet.
Nye teknologier som kunstig intelligens og kvanteteknologier byr på store muligheter på de fleste samfunnsområder, men kan også misbrukes til desinformasjon, true personvern, undergrave grunnleggende samfunnsverdier og utfordre nasjonale sikkerhetsinteresser. Dette reiser mange dilemmaer for alle deler av forskningssystemet, fra enkeltforskere og forskningsutførende institusjoner og virksomheter til berørte myndighetsaktører.
Koblinger til sentrale politikkdokumenter
Ressursene som utvikles gjennom KVAST-arbeidet vil blant annet bygge opp under regjeringens Kina-politikk regjeringens langtidsplan for forsvarssektoren), nasjonal sikkerhetsstrategi og plan for Norge.
Systemmeldingen
Regjeringen varslet i Meld. St. 14 (2024-2025) Sikker kunnskap i en usikker verden at det er behov for å utvikle mer systematisk kunnskap om sensitive fagområder og teknologier, om samarbeidsland av særlig bekymring, og om Norges internasjonale forskningssamarbeid som et felles utgangspunkt for det videre arbeidet med forskningssikkerhet og ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid. KVAST er et sentralt tiltak
Langtidsplan for forsvarssektoren
Prop. 87s - Langtidsplanen for forsvarssektoren inneholder en styrking av forskning og utvikling (FoU) og innovasjon som balanserer langsiktig utvikling av forsvarsevne med tiltak som skal øke innovasjonsevnen. Barrierene mellom sivil og militær side skal bygges ned slik at sektoren bedre kan utnytte forskningsfronten, forsvarsindustri og næringsliv og se nasjonal FoU- og innovasjons-innsats bedre i sammenheng med alliert og internasjonalt samarbeid.
Et viktig element i denne politikken er å øke antallet leverandører som kan delta i forsvarsrelatert FoU og innovasjon. I den forbindelse har regjeringen gitt Forskningsrådet en utvidet funksjon som koblingsmekanisme mellom sivil og militær side i et samordnet forskningssystem på tvers av åpen, skjermet og gradert forskning (konkretisert som tiltak i systemmeldingen).
Forskningsrådet skal
- koble sammen forskningsmiljøer og samfunnsaktører på sivil og militær side,
- se forskningsinnsatsen på tvers
- se sammenhengene mot internasjonale virkemidler og
- gi forskningspolitiske råd om hvordan ressursene kan utnyttes best mulig.
For forsvarssektoren innebærer dette
- å åpne og koble forsvarssektoren på sivil side
- dele data og innsikt om sektorens FoU-innsats
- samarbeide tettere med Forskningsrådet og
- lyse ut mer av sektorens FoU-midler gjennom konkurranse.
Med flere leverandører i et mer åpent system blir det spesielt viktig med verktøy som kan gi gode vurderinger av teknologiers sensitivitet, spesielt med tanke på samarbeid
Regjeringens Kinapolitikk («En helhetlig tilnærming til Kina»),
Vi skal føre en interessebasert politikk i alle spørsmål som berører Kina. Vi skal samarbeide og ha dialog med Kina på flere områder. Tilnærmingen skal være basert på våre interesser og våre verdier. Vi skal utvise økt forsiktighet overfor Kina av hensyn til nasjonal sikkerhet. Vi skal redusere risiko og vår avhengighet av kinesiske aktører. Dette gjør vi best i tett samarbeid med våre nordiske naboer, nærstående europeiske land og allierte, og ved å styrke dialogen med næringslivet og andre norske samfunnsaktører.
Nasjonal sikkerhetsstrategi
Særlig hovedprioriteringer om hhv. økt forsvarsevne og økonomisk sikkerhet er viktige.
Vi skal sikre tilgang på strategisk viktig kunnskap og kompetanse, og investere mer i bruk og utvikling av nye teknologi, som kunstig intelligens og kvanteteknologi. Norge skal være de beste til å forstå og anvende ny teknologi. Internasjonalt samarbeid innen høyere utdanning, forskning og teknologi er avgjørende for norsk økonomi, konkurransekraft. Samtidig må vi ha en selvstendig evne til å anvende og kontrollere teknologi og tjenester på særskilt sensitive områder, slik som systemer for gradert kommunikasjon, datalagringskapasitet og beslutningsstøtte. En mer effektiv eksportkontroll skal hindre at sikkerhetssensitiv teknologi og kunnskap deles gjennom handelsrelasjoner med aktører som ikke deler våre sikkerhetsinteresser
Plan for Norge
Særlig målet om styrke konkurransekraften/satsning på kunnskap, forskning og teknologiutvikling er viktige. KVAST er relevant blant annet for følgende punkter i planen:
- styrke konkurransekraften
- styrke Norges økonomiske sikkerhet
- raskt styrke forsvarsevnen
- et mer motstandsdyktig Norge
- skape muligheter og trygge rammer for kunstig intelligens.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 16. januar 2026, kl. 12.34 CET