Nasjonale forsknings- og innovasjonssentre for å styrke bærekraftige kommunale helse-, omsorgs- og velferdstjenester

Store demografiske endringer, kombinert med en tydelig vekst i befolkningens helse- og omsorgsbehov, utfordrer både dagens velferdsmodell og bærekraften i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Disse utfordringene krever ny kunnskap, nye løsninger og sammenhengende tjenester som går på tvers av tradisjonelle profesjons- og sektorgrenser, forvaltningsnivåer og organisatoriske siloer. Nasjonale forsknings- og innovasjonssentre skal bidra til kunnskapsbasert utvikling og innovasjon for mer bærekraftige og helhetlige kommunale helse-, omsorgs- og velferdstjenester. 

Inkluderende og helsefremmende tiltak for barn og unge kan styrke bærekraften i kommunale tjenester som helse, omsorg, velferd, skole, utdanning, kultur, fritid og barnevern. Slik kan kommunene også bidra til å nå målene i samfunnsoppdraget «Ingen barn og unge utenfor (2025–2035)».  

Gjennom samskapende prosesser mellom kommuner, forskningsmiljøer og andre relevante aktører skal sentrene utvikle helhetlige, treffsikre, personellbesparende og bærekraftige tiltak og tjenester. Dette forutsetter tverrfaglig og tverrsektoriell innsats, gjerne også på tvers av landegrenser. Kunnskapen fra sentrene skal gi rom for innovasjon, bedre ressursutnyttelse og økt kompetanse i hele landet. Arbeidet skal også styrke Kommunenes samarbeidsarena for forskning. 

Sentrene skal ha som ambisjon å utvikle bærekraftige kommunale helse-, omsorgs- og velferdstjenester på både kort og lang sikt. Innenfor de to første temaene, se nedenfor, ligger hovedfokuset på helse- og omsorgstjenestene, mens velferdstjenestene er i sentrum for arbeidet med barn og unge (tema 3). Sentrene skal ta høyde for ulike kommunestørrelser og inkludere sårbare grupper, som eldre, barn og unge i utenforskap, personer med funksjonsnedsettelser og minoriteter. Alle sentrene skal vurdere gevinstene av digital transformasjon og personellbesparende løsninger. En helhetlig, tverrsektoriell og forebyggende tilnærming skal ligge til grunn, sammen med innsikt i forutsetninger for innovasjon i kommunene, inkludert regelverk, ledelse og endringskultur.

Prioriterte tema 

1. Bærekraftig utvikling i kommunale helse- og omsorgstjenester i møte med endret demografi 

Kommunene trenger forskningsbaserte tiltak og innovasjon som styrker bærekraften i helse- og omsorgstjenestene. En aldrende befolkning, økende innvandrergrupper med sammensatte behov og færre i yrkesaktiv alder gjør det nødvendig å ta i bruk nye måter å forvalte samfunnets samlede ressurser på. Det trengs mer kunnskap om hvilke tiltak som faktisk fremmer helse, reduserer tjenestebehov, styrker egenmestring og fremmer inkludering. Sentrene bør utnytte teknologi for helsefremming, selvmonitorering og hjemmebaserte tjenester, og dokumentere gevinster som ressursbesparelser og reduserte tjenestebehov. Det er også behov for kunnskap om rammebetingelser for gevinstrealisering, sammenhengende digitale pasientforløp og hvordan digitalisering kan styrke bærekraft og tjenestekvalitet med færre helsepersonell. 

2. Sammenhengende helse- og omsorgstjenester med helhetlige primærhelsetjenester, inkludert en velfungerende allmennlegetjeneste 

Det er behov for forskningsbaserte tiltak og innovasjoner som fremmer tydelig oppgavedeling både innad i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, mellom nivåene og i samarbeid med pasienter og pårørende. For å skape mer helhetlige pasientforløp, høyere kvalitet og mer effektiv ressursbruk må tjenestene bli mindre fragmenterte og allmennlegetjenesten styrkes. Kommunene trenger nye samhandlingsmodeller og tjenesteinnovasjoner som fremmer forebygging, rehabilitering og avlastning av personell. Effektiv digital informasjonsdeling og videreutvikling av regelverk er sentrale forutsetninger for helhetlige pasientforløp og gevinstrealisering. 

3. Inkluderende og helsefremmende tiltak for barn og unge (0–29 år) 

For å sikre bærekraftige helse-, omsorgs- og velferdstjenester må kommunene ta i bruk forskningsbaserte tiltak som styrker livskvalitet og deltakelse for barn og unge. Dette krever investeringer på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer og helhetlige tjenester, inkludert kultur- og aktivitetstilbud, i tråd med samfunnsoppdraget «Ingen barn og unge utenfor». Slike tiltak kan redusere behovet for senere ressurskrevende tjenester. Aktuelle innsatsområder inkluderer tidlig innsats gjennom samarbeid mellom barnehage, skole, helsetjenester, NAV og andre aktører, samt tiltak som styrker livskvalitet, aktivitet, deltakelse, tilknytning til utdanning og arbeid, og som forebygger utenforskap. Digitale modeller for tidlig innsats, lavterskeltilbud, samhandling og mestring bør utvikles og testes. Forskningen bør dokumentere gevinster for både barn og unge, og for tjenestene. 

Innretning, organisering og ledelse 

Senterets innretning skal utvikles i takt med samfunnsutviklingen og kommunenes behov. Sentrene skal ha god innsikt i kunnskapsbehovene som utvikles gjennom Kommunenes samarbeidsarena for forskning. Kommuner skal kunne delta i konkrete senteraktiviteter uten å være formelle samarbeidspartnere, og nye kommuner skal kunne koble seg på underveis. Sentrene kan organiseres som ikke-samlokaliserte enheter med aktiviteter i flere kommuner og forskningsinstitusjoner, men de skal fungere som ett nasjonalt senter med felles ledelse.

Krav, føringer og prioriteringer

• Forskningen i sentrene må ha helhetlige tilnærminger og ambisjon om å bli nasjonalt ledende innenfor sitt felt og gi størst mulig effekt for kommuner. 
• Minimum 30 prosent av senterets totale kostnader forbrukes hos kommuner og minimum 30 prosent forbrukes hos forskningsorganisasjoner. 
• Søknaden må vise hvordan senteret skal arbeide på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. 
• Sentrene skal bidra til praksisnær forskning og innovasjon med stor nytteverdi for kommunene, som fortløpende kan implementeres og tas i bruk på tvers av kommuner. 
• Deler av sentrenes ressurser skal gå til forskning om og aktiviteter for spredning, oppskalering og implementering av resultater. Implementeringsforskning inngår i dette. 
• Sentrene som søkes fra forskningsorganisasjoner må ha en «medleder» fra kommune/fylkeskommune og de som søkes fra kommuner/fylkeskommuner må ha en «medleder» fra en forskningsorganisasjon, og en forskningsorganisasjon må være forskningsansvarlig for forskningen i senteret.    
• Minst ti kommuner skal være med i søknaden, gjerne fra flere KSF-regioner. Deltakelse skal være forankret hos kommunedirektør. Søknader bør inkludere minst en vertskapskommune i KSF.  
• Sentrene skal knytte seg til KSF, og forplikter seg til å delta på sentrale arenaer for KSF. Søker må beskrive hvordan senteret skal samspille med KSF, både når det gjelder identifisering av behov, gjennomføring av aktiviteter og spredning, skalering og implementering. 
• Sentrene skal ha en styringsgruppe som representerer samarbeidspartnerne på en god måte, og særlig skal kommunenes rolle i styringen av senteret være tydelig og sterk.  
• Sentrene skal ha en referansegruppe med representanter fra KSF-strukturen og fra tjenestene, inkludert ansatte og sluttbrukere som pasienter, pårørende m.m. 
• Sentrene skal ha en faglig rådgivingsgruppe (scientific advisory board) og gjerne med internasjonale representanter. 
• Sentrene skal ha brede tverrfaglige konsortier inkl. internasjonale partnere, frivillig sektor, næringsliv m.m. der det er relevant. Sentrene må ha eller knytte til seg innovasjonskompetanse, og vise hvordan innovasjonskompetansen skal benyttes.  
• Senteret skal ha en ambisiøs plan for rekruttering, forskerutdanning og kompetanseutvikling. 
• Sentrene som tildeles midler skal samarbeide med hverandre, der det er grunnlag for det. 
• Sentrene skal samarbeide med andre sentre inkludert kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten/forskningsmiljøer der det er tematisk og/eller geografisk naturlig. 
• Sentrene skal ha en plan som beskriver behovet for og sikrer tilgang til nødvendig infrastrukturer for data. 
• Sentrene skal ha en plan for gevinstrealisering. 
• Senteret for inkludering av barn og unge skal vise hvordan det vil støtte opp under målene og gjennomføringen av samfunnsoppdraget «Ingen barn og unge utenfor (2025-2035)».  

 Utlysningen finnes kun på norsk.