Forsking kan gi oss eit meir robust og rettferdig helsesystem

Kan utdanning vere nøkkelen til å få bukt med barnedødelegheit? Forsking viser at utdanningsnivået hos foreldre har ein kraftig innverknad på barns helse. Centre for Global Health Inequalities Research (CHAIN) avdekkjer overraskande funn om sosial ulikskap og global helse.

indonesisk gutt i hvit t-skjorte får en vaksine i venstre arm av en mann med plastikkhanser på
Begrepet "vaksinenasjonalisme," vart tydeleg under Covid-19-pandemien, då rike land prioriterte vaksinar til eiga befolkning på kostnad av trengande nasjonar.

– Saman med akademikarar, praktikarar, politikk-påverkarar og internasjonale organisasjonar jobbar vi mot eit felles mål: å finne ut av korleis vi best kan bruke ressursane i verda til å redusere sosiale helseulikskapar, fortel Terje Andreas Eikemo, forskar ved NTNU og leiar av CHAIN.

CHAIN-senteret tek utgangspunkt i ein av dei største samfunnsutfordringane våre nasjonalt og globalt: sosiale ulikskapar i helse. Prosjektet blir koordinert frå Trondheim (NTNU) og Brussel, men forskingssenteret jobbar globalt. Det vart oppretta i 2017 i samarbeid med UNICEF og har fått 36,8 millionar kroner frå Forskingsrådet.

Les meir om CHAIN-senteret.

Auka trykk på helsevesenet og redusert økonomisk berekraft

CHAIN vart etablert som eit svar på den aukande bekymringa for helseulikskapar lokalt og globalt. Målet med senteret er å utnytte ressursane i verda på ein måte som reduserer ulikskapane gjennom forsking og samarbeid med WHO, FN og EU. Forskjellar innanfor helse er ein stor barriere for sosial og økonomisk utvikling.

– Skeiv fordeling av nødvendige sosiale og økonomiske ressursar fører til at altfor mange blir hindra i å leve eit langt liv med god helse. Det er eit problem for dei det gjeld og for familiane deira, men det er også eit problem for samfunnet i form av auka trykk på helsetenestene og redusert økonomisk berekraft. Forskinga vår bidreg til løysingar som vil ha påverknad på samfunnsnivået, men også med konsekvensar for enkeltmennesket og familien til dette, seier Eikemo.

I senteret analyserer forskarane store datamengder for å kartleggje mønster og årsaker til forskjellar innanfor helse. Dei er også aktive "på bakken" med feltarbeid i ulike delar av verda. Dette gjer dei i stand til å evaluere verkemiddel som kan gjere ein forskjell.

oversiktsbilde av en stor flyktningeleir i Syria, tett i tett med mange blå telt og små mennesker kan skimtes
Forskarane gjer feltarbeid ulike stader i verda, og har mellom anna dokumentert forureiningsnivå i flyktningleirar i Hellas.

Utdanning og helse – den viktige samanhengen

Eit av resultata frå CHAIN er forskinga på samanhengen mellom utdanning og helse. Ei spesielt oppsiktsvekkjande oppdaging er betydninga av fars utdanning på barns overleving, ein faktor som tidlegare ofte vart oversett.

– Vi har oppdaga at utdanninga til foreldra globalt har ein stabil effekt på barns overleving. Denne kunnskapen har vore avgjerande for å fremje utdanning som ein viktig faktor i global helsepolitikk. Vidare har Chains arbeid med å dokumentere forureiningsnivå i flyktningleirar i Hellas også ført til viktig bevisstgjering, seier Eikemo.

Helse i eit større perspektiv

Prosjektleiaren for CHAIN ser på helse som eit stort samfunnsspørsmål. Han forklarer at medan individuell åtferd som kosthald og livsstil er viktig, viser dataa at sosiale mønster speler ei avgjerande rolle. Desse mønstera, som utdanningsnivået, inntekta og regional tilhøyrsel, avslører at individuelle val blir påverka sterkt av andre sosiale faktorar.

– Eit konkret døme er forskjellen i tilgang til medisinsk teknologi på sjukehus. Menneske med høgare utdanningsnivå får oftare tilgang til avanserte behandlingar, noko som klargjer korleis sosiale strukturar favoriserer visse grupper over andre. Dette fenomenet, kjent som "vaksinenasjonalisme", vart spesielt tydeleg under Covid-19-pandemien, der rike land sikra vaksinar til eiga befolkning på kostnad av meir trengande nasjonar, forklarer Eikemo.

Sosial rettferd gjennom reduserte helseulikskapar

Arbeidet til CHAIN har direkte samfunnsmessig betydning ved at det bidreg til meir rettferdige helseforhold.

– Dette er kanskje først og fremst eit rettferdsspørsmål. Når alt kjem til alt handlar dette om urettferdig, unødvendige og uunngåelege forskjellar i helse som vi finn i alle land med tilgjengelege data. Ved å redusere dei store forskjellane innanfor helse, bidreg vi også til å byggje meir robuste samfunn. Gjennom forskinga på senteret, hjelper vi til å forme internasjonale helsestrategiar og policyar, noko som i sin tur fører til betre helse i global skala, forklarer prosjektleiaren.

Gjennom media og samarbeid med globale organisasjonar har CHAIN bidrege til den internasjonale diskusjonen om sosiale forskjellar i helse. Deira arbeid har resultert i ei større forståing av korleis sosiale faktorar påverkar helse globalt, og det har ført til at utdanning har vorte ein kjernekomponent i den største helseundersøkinga i verda, leidd av Global Burden of Disease-konsortiet i Seattle.

vi ser fire føtter, tre av de har utslett på leggene og har på seg sandaler, shorts
Urettferdig fordeling av sosiale og økonomiske ressursar hindrar altfor mange i å oppnå eit langt liv med god helse. Dette er ikkje berre eit problem for dei ramma og familiane deira, men også for samfunnet samla sett, då det fører til auka press på helsetenestene og dårlegare økonomisk berekraft.

Framtida og vidare arbeid

CHAIN held fram med å utforske årsakene til helseulikskapar og korleis ulikskapane kan motverkast. Dei jobbar aktivt med å påverke politikk og praksis. Gjennom arbeidet understrekar dei kor viktig der er med ei integrert tilnærming til global helse som omfattar sosialvitskap og medisinsk forsking.

– Støtta frå Forskingsrådet og andre har vore kritisk for Chains arbeid og evne til å påverke både nasjonal og internasjonal helsepolitikk. Finansieringa har gitt oss høve til å etablere oss som eit verdsleiande senter på helsefeltet. Dette viser korleis rett støtte kan skape grunnlaget for banebrytande forsking og reelle samfunnsendringar, seier Eikemo.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 9. oktober 2024, kl. 01.31 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.