Kan bli mulig å oppdage demensrisiko tidligere

Parkinsons sykdom forbindes gjerne med skjelvinger, stivhet og langsomme bevegelser. Men for mange pasienter og pårørende får kognitiv svikt og demens minst like stor betydning for livet.

I dag finnes det ingen test som kan fortelle en person som nettopp har fått Parkinsons sykdom, senere vil utvikle demens. Det ønsker forskerne bak ParkDem å gjøre noe med.

Med 9,4 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådets FRIPRO-ordning har forskere ved Stavanger universitetssjukehus og deres internasjonale samarbeidspartnere undersøkt om kliniske opplysninger, genetiske og biologiske markører kan brukes til å identifisere risiko tidligere og mer presist.

– På sikt håper vi å få en test som kan fortelle en nylig diagnostisert pasient om risikoen for demens er høyere eller lavere. Det kan gi pasienter og familier bedre mulighet til å planlegge omsorg, arbeid og de vanskelige samtalene før en eventuell krise oppstår, sier Jodi Maple-Grødem.

Hun understreker at forskningen ikke er kommet dit ennå.

– I dag snakker vi om sannsynlighet på gruppenivå, ikke en individuell prognose. Vi kan ennå ikke si til én person: «Dette kommer til å skje med deg».

Kombinasjonen gir et bedre bilde

Et av de viktigste resultatene fra ParkDem er at kombinasjonen av kliniske og genetiske markører gjør det lettere å identifisere personer med høy risiko for demens.

Med kliniske og demografiske kjennetegn alene klarte forskerne å identifisere rundt 22 prosent av pasientene som utviklet demens i løpet av ti år. Da to genetiske markører ble lagt til, økte andelen til 36 prosent. Genetiske markører har også den fordelen at de er til stede allerede når pasienten får diagnosen. Kliniske tegn på økt demensrisiko kan komme senere i sykdomsforløpet.

– Ved å kombinere genetiske markører med klinisk informasjon kan vi identifisere noen av pasientene med høyere risiko tidligere, før de kliniske tegnene har rukket å utvikle seg, sier Maple-Grødem.

Foreløpig er den viktigste nytten innenfor forskning. Hvis forskerne kan identifisere pasienter med høyere risiko før demens utvikler seg, kan de inkluderes tidligere i studier av behandling som skal forebygge eller forsinke demens.

Lovende biomarkører

Et annet viktig resultat handler om enzymet GCase. Forskerne har utviklet en analyse som måler aktiviteten til enzymet og vist at GCase-aktivitet kan si noe om risikoen for kognitiv svekkelse og demens gjennom de første ti årene med Parkinsons sykdom.

Det er særlig interessant fordi GCase allerede er et mål for behandling som prøves ut i kliniske studier.

– Det åpner for muligheten for at biomarkøren kan brukes til å finne pasienter som kan være særlig aktuelle for slike studier. Genetisk risiko og enzymaktivitet forteller oss om ulike deler av sykdomsbiologien, og sammen kan de bidra til et bedre panel av biomarkører, sier Maple-Grødem.

Forskerne har også utviklet en analyse for alfa-synuklein, kalt SAA. Både GCase- og SAA-analysene brukes allerede i forskning og kliniske studier i Norge og internasjonalt. Det kreves imidlertid betydelig mer forskning og validering før de eventuelt kan brukes til å forutsi demensrisiko hos enkeltpasienter.

Bygger på mer enn 20 års forskning

Resultatene fra ParkDem bygger på mer enn 20 års arbeid der pasienter er fulgt gjennom sykdomsforløpet og forskerne har samlet kliniske data og biologiske prøver.

Gjennom samarbeid mellom forskningsmiljøer i Norge, Sverige og Storbritannia har forskerne harmoniserte data fra mer enn 1000 personer med Parkinsons sykdom.

– Risikoen for demens ved Parkinson må studeres i en skala som ingen enkelt forskningsgruppe kan klare alene. Ved å samle pasientgrupper fra flere land får vi større trygghet for at resultatene også kan være relevante for pasienter utenfor Norge, sier Maple-Grødem.

Forskningsrådets finansiering gjorde det mulig å utnytte dette omfattende materialet.

– Vi hadde et unikt materiale etter mer enn 20 års oppfølging av pasientene. FRIPRO-finansieringen gjorde det mulig å utnytte denne ressursen fullt ut. Den ga oss tiden, kompetansen og ressursene vi trengte for å samle dataene og nå målene våre, sier Maple-Grødem.

Støtten gjorde det også mulig å rekruttere to forskere som ledet analysene og tok i bruk nye metoder på datamaterialet.

– ParkDem er et godt eksempel på hva langsiktig forskningsfinansiering kan utløse. Støtten har gjort det mulig å koble et norsk forskningsmateriale med sterke internasjonale miljøer, utvikle nye biomarkører og at resultatene på sikt kan gi klinisk verdi, sier Ole Johan Borge, avdelingsdirektør i avdeling for offentlig sektor i Forskningsrådet.

Nå tas resultatene videre

Selv om ParkDem er avsluttet, fortsetter forskningen. Forskerne samarbeider nå med Norsk Parkinsonregister for å undersøke genetiske markører og GCase-aktivitet hos pasienter fra hele landet.

Samtidig videreutvikles SAA-analysen slik at den kan bli enklere å bruke og tilgjengelig for flere laboratorier og kliniske studier. Dette arbeidet har fått videre støtte fra Forskningsrådet.

– Om fem til ti år håper jeg at vi har et validert panel av biomarkører som kan brukes for nylig diagnostiserte pasienter, og dokumentasjon fra kliniske studier på om tidlig identifisering faktisk kan påvirke utfallet, sier Maple-Grødem.

Før dette kan bli en del av vanlig pasientbehandling, må biomarkørene blant annet valideres i flere studier, standardiseres på tvers av laboratorier og vise at de er kostnadseffektive. Det kreves også regulatoriske godkjenninger og samarbeid med pasienter og pårørende om hvordan risikoinformasjonen skal brukes.

Allerede i dag kan resultatene bidra til mer målrettede kliniske studier. På lengre sikt er målet at forskningen skal gi pasienter og behandlere bedre informasjon, gjøre oppfølgingen mer individuelt tilpasset og bidra til at fremtidige behandlinger kan gis til dem som har størst nytte av dem.

– Det som er særlig spennende nå, er hvor raskt arbeidet beveger seg fra oppdagelse mot anvendelse. Biomarkørene brukes allerede i kliniske studier, vi tester dem gjennom Norsk Parkinsonregister, og vi videreutvikler SAA-analysen slik at den blir lettere tilgjengelig, avslutter Maple-Grødem.