Forskning skal gjøre oss bedre rustet mot atomulykker i krig

Hva gjør vi hvis en atomulykke skjer samtidig som veiene som skulle brukes til evakuering, er minelagt? Hvis boliger som skulle beskytte mennesker mot radioaktiv stråling er ødelagt? Eller hvis personellet med kompetanse til å håndtere hendelsen har flyktet, blitt skadet eller er tatt ut i militærtjeneste? Krigen i Ukraina har gjort slike problemstillinger høyst reelle og utfordret flere av forutsetningene som dagens atomberedskap bygger på.

– Rammeverkene rundt dagens beredskap er utviklet for fredstid og har mange antakelser som ikke er de samme i en krigssituasjon, sier Yevgeniya Tomkiv, forsker ved NMBU.

Hun leder NMBUs arbeid i det europeiske forskningsprosjektet RRADEW – Resilience to RADiological Events in Wartime. Her samarbeider forskere og fagmiljøer fra flere europeiske land, blant annet Ukraina, om hvordan atomberedskapen kan bli mer robust når krig setter de vanlige systemene under press.

Når beredskapsplanene møter en ny virkelighet

Skal befolkningen beskyttes ved en alvorlig atomulykke, må langt mer enn sikkerhetssystemene ved selve kjernekraftverket fungere. Myndighetene må kunne kommunisere, nødetatene må komme fram, riktig personell må være tilgjengelig og folk må kunne evakueres eller finne et trygt sted å oppholde seg.

Under krig kan flere av disse forutsetningene svikte samtidig. Et vanlig råd etter en radiologisk hendelse kan for eksempel være å holde seg innendørs. Men boliger kan være ødelagte. Evakuering kan på sin side være enda farligere dersom veiene er minelagte eller utsatt for angrep.

Ett av scenarioene forskerne har undersøkt, er et missilangrep mot en kjernereaktor i full drift. Mens en konvensjonell atomulykke gjerne utvikler seg gradvis, kan et missilangrep føre til umiddelbar spredning av radioaktivt materiale. Dersom strømforsyning eller kjøling samtidig blir rammet, kan en mer langvarig hendelse følge etter.

Det utfordrer både eksisterende modeller og vurderingen av hvilke tiltak som faktisk beskytter befolkningen best.

Lar beredskapsaktørene øve før krisen kommer

Ett av de viktigste resultatene fra RRADEW er en metode for scenariobaserte øvelser. Den gjør det mulig for myndigheter og beredskapsaktører å teste hva som skjer når ulike deler av systemet blir satt under press, avdekke svakheter og diskutere vanskelige valg før en reell krise oppstår.

Metoden er allerede prøvd ut i Spania og Portugal og delvis i Frankrike. I desember skal den brukes i en stor internasjonal workshop i Oslo i regi av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og OECDs Nuclear Energy Agency (OECD-NEA).

– Potensialet ligger i at dette ikke bare er et akademisk rammeverk, men et verktøy aktørene faktisk kan ta i bruk i sin egen øvingsvirksomhet allerede nå, sier Tomkiv.

Forskerne har også utviklet en risikomatrise som kan brukes til å sammenligne ulike krigsscenarioer og prioritere beredskap og ressurser mot hendelsene som innebærer størst risiko.

Lærer av Ukraina og bruker forskningen der

Samarbeidet med ukrainske forskere og fagmiljøer gjør det mulig å kombinere forskning med erfaringer fra mennesker som håndterer konsekvensene av krig i praksis.

Forskerne har blant annet sett på hvordan kjernekraftverket i Zaporizjzja har opprettholdt kjøling ved hjelp av reservegeneratorer gjennom gjentatte strømbrudd, og hvordan sivilsamfunnsorganisasjoner har etablert egne nettverk for å måle radioaktivitet når offisielle systemer har blitt forstyrret.

– Det som overrasker oss hver dag, er måten de klarer å fungere og levere under vanskelige omstendigheter. Det er mye som kan læres av disse eksemplene, også for land som Norge, som forhåpentligvis aldri vil oppleve noe lignende, sier Tomkiv.

Kunnskapen går også den andre veien. RRADEW har utviklet opplæringsmateriell og gjennomført kurs i Ukraina, blant annet for personell som arbeider med humanitær minerydding. Opplæringen gjør dem bedre i stand til å oppdage og varsle om radiologisk fare, beskytte seg selv og andre og tilkalle spesialiserte team.

Det er et konkret eksempel på at forskningsresultatene tas i bruk allerede mens prosjektet pågår.

Beredskap handler også om mennesker

Erfaringene fra Ukraina viser at selv gode tekniske løsninger ikke er nok når et samfunn er i krig. Beredskapen er også avhengig av menneskene som skal få den til å fungere – og av tilliten mellom myndigheter og befolkning.

Det reiser spørsmål som er vanskelige å finne svar på når krisen allerede er et faktum. Hvor stor risiko skal ansatte ved et kjernekraftverk eller nødetatene forventes å ta for å beskytte andre? Hva skjer med arbeidstakernes rettigheter dersom et anlegg blir okkupert? Og hvor åpen kan en myndighet være om risiko når informasjonen samtidig kan ha militær betydning?

Forskerne har utviklet en etisk matrise som gjør det mulig å identifisere slike dilemmaer og diskutere dem som en del av beredskapen før beslutningene må tas under tidspress.

– Etisk refleksjon fungerer best når den gjøres i forkant og omsettes til konkrete prosedyrer, ikke når den må gjøres på nytt midt i en krise, sier Tomkiv.

Tolv anbefalinger for bedre beredskap

Erfaringene og forskningen i RRADEW er samlet i tolv konkrete anbefalinger til myndigheter og andre beredskapsaktører. De dekker hele forløpet fra forberedelser og trusselvurdering til håndtering av en akutt hendelse og gjenoppbygging.

Anbefalingene tar blant annet høyde for at kritisk infrastruktur kan svikte, at beslutningslinjene kan endres når militære aktører blir involvert, og at feilinformasjon og informasjonskrig kan gjøre det vanskeligere å nå befolkningen med pålitelig informasjon. De tar også opp de etiske dilemmaene som kan oppstå når vanlige rettigheter, plikter og sikkerhetsgrenser blir satt under press.

Poenget er ikke å bygge et helt nytt beredskapssystem for krig. Kunnskapen skal kunne brukes til å styrke planene og systemene som allerede finnes.

Det gjør resultatene relevante også for Norge. NMBU samarbeider tett med DSA, som har fulgt prosjektet og gitt innspill underveis. Erfaringene fra prosjektet er også på vei inn i undervisningen i atomberedskap ved NMBU.

Norge trenger kunnskap fra andre land

Norge har ingen kjernekraftverk i drift og dermed heller ingen egne erfaringer med å håndtere et kjernekraftverk midt i en krig. Internasjonalt forskningssamarbeid gir norske fagmiljøer tilgang til kunnskap som vanskelig kan utvikles her hjemme.

NMBU har fått 1,1 millioner kroner fra Forskningsrådet for å delta i RRADEW. Samtidig bidrar de norske forskerne særlig med kompetanse på de etiske og samfunnsmessige sidene ved beredskap.

– Norge er et lite forskningsland. Skal vi ha tilgang til den beste kunnskapen og være med på å utvikle løsningene på utfordringer vi deler med resten av Europa, må norske forskningsmiljøer være en del av de europeiske samarbeidene. Det handler ikke bare om å hente kunnskap hjem, men om å være med der kunnskapen utvikles, sier Anne Winsnes Rødland i Avdeling for demokrati og internasjonale relasjoner i Forskningsrådet.

For Tomkiv er det avgjørende at resultatene lever videre etter at prosjektet er avsluttet.

– RRADEW vil være en suksess hvis metodikken, anbefalingene og opplæringsmateriellet faktisk tas i bruk av myndigheter og beredskapsaktører i praksis, også etter at prosjektet er avsluttet.

Krigen i Ukraina har gitt Europa erfaringer vi skulle ønske vi ikke hadde fått. Forskning gjør det mulig å omsette disse erfaringene til kunnskap som kan beskytte mennesker i framtiden.