Forskingsrådet vidareutviklar policy for immaterielle rettar
For å bidra til enklare handtering av rettsspørsmål i samarbeidet mellom forskingsinstitusjonar og næringsliv, reviderer Forskingsrådet policyen sin for immaterielle rettar. Målet er at det skal bli meir føreseieleg, at prosessane skal bli meir opne og at rammene for samarbeid mellom forskingsinstitusjonar og næringsliv blir betre.
Spørsmål knytte til avtalar om immaterielle rettar har vore eit tema som går att i Forskingsrådets samarbeidsprosjekt mellom forskingsinstitusjonar og næringsliv.
Saman med Nærings- og handelsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har Forskingsrådet no eit prosjekt som skal kartleggje utfordringar og løysingar nasjonalt og internasjonalt. Det skal også gjere tydeleg prinsipp for handtering av immaterielle rettar i samarbeidsforsking og utarbeide løysingar. Prosjektet skal munne ut i ein revidert policy for Forskingsrådet når det gjeld immaterielle rettar.
Tydelege og føreseielege rammer
Som del av arbeidet har regjeringa bede Forskingsrådet om å utvikle overordna prinsipp for at handtering av immaterielle rettar legg til rette for innovasjon, verdiskaping og langsiktig kunnskapssamarbeid.
– Det er utruleg viktig at vi klarer å auke FoU-innsatsen til næringslivet og at vi styrkjer industrielle samarbeid mellom forsking og næringsliv. Spørsmål om immaterielle rettar og bruksrett til forskingsresultat er viktig å avklare i slike samarbeid. Derfor treng vi tydelege og føreseielege rammer for alle partar, opne prosessar tidleg i samarbeidet og ei brei involvering av aktørane som skal bruke og utvikle forskinga vidare, seier forskings- og høgare utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
– Evna til å utvikle og ta i bruk nye innovasjonar og løysingar er avgjerande for konkurransekrafta vår. Samarbeid mellom forsking og næringsliv er derfor viktig. Klare og godt balanserte avtalar om immaterielle rettar bidreg til dette, seier næringsminister Cecilie Myrseth.
Immaterielle rettar omfattar både opphavsrett og industrielle rettar, som patent, varemerke og design. Ansvaret for å utforme ein nasjonal politikk på området industrielle rettar, er ansvaret til næringsministeren.
Innspel frå ekspertgruppe
Regjeringa har også bede om at Forskingsrådet etablerer ei ekstern, rådgivande ekspertgruppe for arbeidet. Denne ekspertgruppa vil bestå av deltakarar frå universitets- og høgskulesektoren, instituttsektoren, næringslivet og andre relevante aktørar. Gruppa skal gi innspel til prosjektet undervegs i arbeidet. Prosjektet skal i tillegg ha ein brei og inkluderande prosess gjennom ulike dialogarenaer.
– Forskingsrådet har sett i gang dette arbeidet for å gjere det enklare for forskarar og bedrifter å samarbeide om forskingsbasert innovasjon. Arbeidet skal byggje på eit mest mogleg oppdatert bilete av utfordringane knytte til immaterielle rettar. God dialog med relevante aktørar og interessentar er derfor ein viktig del av prosjektet, seier administrerande direktør i Forskingsrådet Mari Sundli Tveit.
Arbeidet går føre seg gjennom 2026 og fram til mars 2027.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 26. mai 2026, kl. 11.33 CEST
Stor pågang
I forbindelse med søknadsfristen 27. mai og overgangen til nytt søknadssystem, får vi nå mange henvendelser. Derfor kan det ta lenger tid enn vanlig før du får svar. Vi svarer deg så raskt vi kan. Det er lurt å lese gjennom informasjonen vår om det å søke i nytt søknadssystem før du tar kontakt med oss. Her står det mye nyttig.
Viktig varsel
Til utlysingane med søknadsfrist 27. mai kl. 13.00 betener vi vakttelefonen +47 22 03 70 00 torsdag 21. mai, fredag 22. mai og tysdag 26. mai kl. 08.00–15.00 og onsdag 27. mai kl. 08.00–13.00.