Banebrytande forskarar får 236 millionar kroner

– Vi sikrar norsk tryggleik, konkurransekraft og velferd gjennom satsing på ny kunnskap. Forskinga som no får støtte, flyttar grensene for kva vi veit og er med på å bygge verdsleiande forskingsmiljø i Noreg. Slik bygger vi kunnskap som gjer samfunnet betre rusta for framtida, seier forskings- og høgare utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

• Sjå prosjekta som får støtte

I 2026 skal Forskingsrådet dele ut til saman 1,5 milliardar kroner for å utvikle fleire verdsleiande forskingsmiljø i Noreg. Det er 100 millionar kroner meir enn i fjor.

– Den banebrytande forskinga er spesielt viktig for å utvikle forskinga vidare. Forskingsrådet satsar målretta både på unge forskartalent og etablerte forskarar for å byggje framifrå forsking, seier administrerande direktør i Forskingsrådet, Mari Sundli Tveit. 

Pengar til toppforsking og radikale forskingsidear 

Forskingsrådet sine ordningar for banebrytande forsking finansierer prosjekt av høg kvalitet innan alle fagområde, med utgangspunkt i forskarane sine eigne prosjektidear. Dei 236 millionane er fordelte på tre utlysingar med ulike føremål:

• 40 millionar kroner til eit toppforskingsprosjekt med mål om å utvikle eit verdsleiande forskingsmiljø. Støtta føreset samarbeid mellom to eller fleire leiande forskarar.
• 7 millionar kroner til 4 spesielt radikale forskingsidear, gjennomførte av forskarar tidleg i karrieren. Kvart prosjekt får 1,4–2 millionar kroner.
• 188 millionar kroner til banebrytande forsking av høg kvalitet gjennom ordninga FRIPRO. Til saman blir 17 prosjekt finansierte med 7–12 millionar kroner kvar.

Dette er den første av i alt seks planlagde tildelingsrundar i 2026.

Utlysingane av prosjektmidlar for toppforskarar og radikale forskingsidear vart begge etablerte i fjor for å styrkje satsinga på den banebrytande forskinga. Så langt har Forskingsrådet innvilga fem toppforskingsprosjekt og åtte radikale forskingsidear-prosjekt. Med dagens tildeling er det innvilga søknader innanfor alle tre fagområde (humaniora og samfunnsvitskap, medisin, biologi og helse og matematikk, naturvitskap og teknologi) i begge dei nye utlysingane. 

– Responsen på desse nye utlysingane viser at dei faglege ambisjonane i Noreg er høge innanfor alle fagområde. Eg er veldig glad for at dei nye verkemidla mobiliserer så godt og skaper moglegheiter for talentfulle forskarar i begge endar av karrierestigen, seier Sundli Tveit. 

Her er nokre av prosjekta som får pengar

Prosjekta er fagleg varierte og handlar om alt frå smarte energisamfunn og fosterceller til digitale samfunn og mellomalderhistorie. 

Framtidas smarte energisamfunn

Ein forskar tidleg i karrieren ved NTNU får 10 millionar kroner for å utvikle algoritmar som gjer energisamfunn smartare og meir robuste. Prosjektet skal lære maskiner å ta raske avgjerder basert på sanntidsdata, slik at både bustader og industri kan optimere straumbruk, lagring og produksjon – sjølv når nettet sviktar. Målet er trygg og effektiv energi for alle.

Sosial status og ulikskap i digitale samfunn

Forsking har vist at digitale teknologiar kan forsterke sosiale ulikskapar. Forskare ved BI får 12 millionar kroner til å utforske dette temaet frå eit tverrfagleg perspektiv. Prosjektet skal kartleggje statusmekanismar i det digitale samfunnet gjennom mellom anna djupneintervju, plattformanalyse og studiar av generativ KI. Målet er å forstå korleis status blir skapt, oppfatta og får tyding i det digitale samfunnet – og korleis dette kan bidra til å forsterke eller redusere sosiale ulikskapar.

Fosterceller kan gi svar om kvinnespesifikke sjukdomar

Når kvinner er gravide, blir nokre av fosteret sine celler overførte til blodet til mora. Men kva skjer med denne overføringa når morkaka av ulike grunnar ikkje fungerer som ho skal? Forskare ved Universitetet i Oslo får 12 millionar kroner for å undersøkje denne problemstillinga og korleis celleoverføringa påverkar helsa til mora. Kan desse cellene som blir overførte, forklare kvifor svangerskapsforgifting gir auka risiko for hjartesjukdom? Målet er å gi den aller første detaljerte skildringa av fosterceller i blodsirkulasjonen til mora, og å gi oss ei betre forståing av utviklinga av kvinnespesifikke sjukdomar.

Magnetiske nanopartiklar kan gi raskare diagnosar

Ein forskar ved Universitetet i Innlandet får to millionar kroner for å teste ut si radikale forskingsidé: Kan magnetiske nanopartiklar fange opp bakteriar frå blod og urin? I så fall kan pasientar med bakterieinfeksjonar få ein diagnose langt raskare enn før – på under 24 timar – og dermed kunne starte presis antibakteriell behandling tidlegare.

Mørk energi og gravitasjon

Forskarar ved UiO får 40 millionar kroner for å utvikle eit verdsleiande forskingsmiljø innanfor astronomi. Lokalt i omgivnadene til solsystemet fungerer generell relativitetsteori eksakt. På kosmisk skala, frå galaksar til Big Bang, er det derimot nødvendig å rekne med mørk energi og mørk materie. Ved å studere overgangen frå lokal til kosmisk skala vil forskarane å finne ut meir om kva mørk energi og materie er. Dei skal ta i bruk avanserte simuleringar, teleskopobservasjonar og maskinlæring for å undersøkje om den akselererande ekspansjonen til universet komme av ei ny form for energi eller ei endring i gravitasjonen. Prosjektet vil gi ny kunnskap om utviklinga til universet og bidra til framtidig forsking innan kosmologi.

Nytt blikk på mellomalderen ved hjelp av kodekraft

Kunnskapen vi har om mellomalderen, byggjer i stor grad på overleverte tekstar som skildrar bestemte hendingar og aktørar, ofte kongar på krigstokt. Sjølv om historikarar les desse kjeldene kritisk, er det vanskeleg å unngå at kunnskapen vår om mellomalderen blir prega av perspektivet til elitane. No får ein forskar ved UiO to millionar kroner til å utforske korleis dataprogram kan gi oss ein heilt ny inngang til mellomalderen ved å løfte fram rolla til aktørar som tradisjonelt har vore tillagde ei underordna rolle i kjeldematerialet, som kvinner og vanlege menneske. Dataanalysane kan fornye forståinga vår av mellomalderen i Europa, frå soger til bysantinske tekstar.

Grøn revolusjon

Ein forskar tidleg i karrieren ved Frischsenteret får 10 millionar kroner for å utforske korleis grøne insentiv som karbonprisar og energisubsidiar påverkar bedrifter, arbeidstakarar og etterspurnaden etter kompetanse. Skaper desse tiltaka faktisk eit meir rettferdig og inkluderande arbeidsmarknad – eller forsterkar dei ulikskapar?

Om søknadsbehandlinga

110 søknader frå forskarar over heile landet vart vurderte i denne søknadsrunden. Eitt av prosjekta som får finansiering er toppforskarar, fire er radikale forskingsidear i tidleg karriere, ni er forskarprosjekt for erfarne forskarar, sju er forskarprosjekt for tidleg karriere og eitt er treårig forskarprosjekt med internasjonal mobilitet.

Søknadene som no er ferdig behandla, vart sendt inn i perioden frå 2024 februar til desember 2025. Behandlingstida varierer frå tre til tretten månader for søknadene som er behandla no. Variasjonar i behandlingstida kjem mellom anna av ulikt talet på innkomne søknader på kvart enkelt fagområde, ulik tilgang til fagfellar og kor mange tildelingsrundar kvar enkelt søknad har delteke i.  Neste tildeling frå FRIPRO er planlagd til veke 19.

Søkjarar som har fått innvilga eller avslått søknaden sin no, får brev om dette på Mitt nettstad før påske.

Du kan lese meir om tildelingsprinsippa og søknadsbehandlinga på FRIPROS informasjonsside.

Oversikt over prosjekta som har fått støtte

Toppforskarar

Radikale forskingsidear i tidleg karriere

Forskarprosjekt for tidleg karriere (FRIPRO)

Forskarprosjekt for erfarne forskarar (FRIPRO)

Treårig Forskarprosjekt med internasjonal mobilitet (FRIPRO)