Fikk toppscore hos ERC – får til sammen 46 millioner kroner fra Forskningsrådet

Det europeiske forskningsrådet (ERC) mottar langt flere toppvurderte søknader enn de har midler til å finansiere. Derfor har Forskningsrådet i år opprettet en prøveordning der to norske toppvurderte ERC-prosjekter årlig får finansiering fra Forskningsrådet.  

Ordningen gjelder ERC-utlysninger i 2024, 2025 og 2026 og retter seg mot forskere tidlig i karrieren.  

– For møte samfunnets kunnskapsbehov, både i dag og i fremtiden, må vi bygge verdensledende forskningsmiljøer i Norge. Da må vi satse på våre fremste unge forskere, som hevder seg i den internasjonale konkurransen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.   

Hensikten med ordningen er å motivere enda flere norske forskere til å søke ERC. Den er kun tilgjengelig for inviterte søkere som har fått toppvurdering i ERC Starting Grant og Consolidator Grant, men hvor det ikke var nok tilgjengelige midler til å få finansiering. Forskningsrådet vil finansiere to prosjekter hvert år – ett av hver prosjekttype med samme beløp som de søkte ERC om å få. 

– Jeg er veldig glad for at Forskningsrådet kan bidra til at disse to forskningsprosjektene får finansiering. De har begge fått toppvurdering på en av de tøffeste konkurransearenaene vi har innenfor forskning, og representerer noe av det ypperste vi har innenfor norsk forskning, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit. 

Disse får finansiering i 2025

Jørgen Afseth Sugar ved Universitetet i Oslo får 22 millioner kroner til å forske på hvordan hjernen danner og husker episodiske minner, altså minner om hva som skjedde hvor og når. Ved å studere nevrale aktivitetsmønstre både hos friske og hos mennesker med hjernelidelser, håper han å skaffe bedre kunnskap om hvordan hjernen fungerer, og å åpne for nye metoder for å forbedre minnefunksjonen hos pasienter med hjernelidelser.  

Pritty Patel-Grosz ved Universitetet i Oslo får 23,6 millioner kroner til å forske på hvordan mennesker og våre nærmeste primatslektninger bruker kroppen til å formidle mening. Ved å studere gester og dans, håper forskerne å finne felles elementer i hvordan ulike primater kommuniserer med kroppen. Målet er å avdekke universelle strategier for bruk av kroppslige bevegelser i kommunikasjon og uttrykk.