Nytt samfunnsoppdrag skal bidra til mer deling og ombruk

– Når vi deler mer, reparerer mer og bruker produkter lenger, reduserer vi forbruket vårt og belastningen på klima og natur. Men for å få til dette må mange aktører jobbe i samme retning. Det håper vi å få til gjennom dette samfunnsoppdraget, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.  

Økt ombruk, reparasjon, deling og bedre utnyttelse av knappe ressurser i samfunnet krever nye forretningsmodeller og måter å samarbeide på.  

I januar i år besluttet regjeringen å etablere et samfunnsoppdrag for en sirkulær økonomi, det vil si en økonomi der produktene skal vare så lenge som mulig og kunne repareres. Et samfunnsoppdrag er en felles innsats hvor mange jobber sammen for å løse en stor utfordring i samfunnet.  

Tre delmål 

Målet for samfunnsoppdraget er at vi bruker ting om igjen, reparerer ting og deler knappe ressurser i et betydelig større omfang i Norge i 2035 sammenlignet med i dag.  

– En mer sirkulær økonomi er også en mer moderne og fremtidsrettet økonomi. Dette samfunnsoppdraget ruster Norge for fremtiden og gjør oss mer konkurransedyktige, sier Bjelland Eriksen.   

De tre delmålene er: 

• etablere nye initiativ og samarbeid som øker ombruk og reparasjon blant forbrukere, sivilsamfunn, næringslivet og offentlig sektor 
• få på plass nye, gode delingsløsninger i norske lokalsamfunn som gir redusert forbruk 
• at bedrifter i større grad deler knappe ressurser som råvarer, energi og areal  

Regjeringen har utformet målene i nært samarbeid med næringslivet, partene i arbeidslivet, forskningsmiljøer og ideelle organisasjoner. Du kan lese mer om delmålene her.

  – Jeg er glad for at vi står samlet om veien videre. Bredden bak dette samfunnsoppdraget gjør det til et sterkt instrument for sirkulær økonomi, sier Bjelland Eriksen.  

Styrker konkurransekraften 

Samfunnsoppdraget er ett av flere bidrag til å realisere regjeringens ambisjoner for omstilling til en grønn, sirkulær økonomi. 

– Næringslivet spiller en nøkkelrolle i overgangen til en mer sirkulær økonomi der samfunnets ressurser benyttes mer effektivt. Bedriftene må lage ting som varer lengre, produkter som kan plukkes fra hverandre og repareres. Nye forretningsmodeller må utvikles, og ved å være tidlig ute kan norske bedrifter styrke konkurranseevnen, sier næringsminister Cecilie Myrseth. 

Alle aktører, fra store industriselskaper til lokale reparatører, skal kunne bidra.  

– Rundt i hele Norge finner vi både små og store lokalsamfunn der mange daglig bidrar til å gjøre ombruk, reparasjon og deling lettere. Bruktbutikker som drives av frivillige organisasjoner og utlånsordninger som BUA er to av mange eksempler som gjør bærekraftige forbruksvalg tilgjengelig for alle. Samfunnsoppdraget skal støtte og løfte disse lokale initiativene, slik at vi får en omstilling der alle kan bidrar, sier barne- og familieminister Lene Vågslid. 

Et av målene med samfunnsoppdraget er å i større grad dele knappe ressurser i næringslivet. En bedrifts avfall kan være en annen bedrifts ressurs. En slik deling av ressurser kalles gjerne industrielle symbioser. Et eksempel på et slikt initiativ er Miljøgartneriet AS på Jæren som unytter spillvarme og CO2 fra TINE Meieri.   

– Slike industrielle samarbeid vil vi ha mer av. Bedre utnyttelse av ressurser og overskuddsenergi kan gi oss økt verdiskaping, nye arbeidsplasser og reduserte klimagassutslipp, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen.  

Forskningsrådet blir vertskap  

Styringsgruppen for samfunnsoppdraget skal bestå av ledere fra sentrale sektorer som næringsliv, kommuner, stat og sivilsamfunn. Forskningsrådet skal stå for den daglige driften av oppdraget.  

–  Kunnskap på tvers av fag er avgjørende for å lykkes med omstillingen til en sirkulær økonomi, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.