Nye muligheter for humaniora i 2026 etter et år med svært gode resultater

Forskningsrådet har siden stortingsmeldingen om humaniora i 2017 arbeidet for å styrke mulighetene for humaniora i tematiske utlysninger. Satsingen fortsetter i 2026 med en rekke utlysninger gjennom året. De første vil har frist i andre halvdel av april. 

– Jeg er veldig glad for at enda flere forskere innenfor humaniora har fått øynene opp for mulighetene som ligger i Forskningsrådets tematiske utlysninger. Humanistisk forskning er avgjørende for å forstå og forme samfunnsutviklingen og styrker evnen til å håndtere komplekse utfordringer som klimaendringer, teknologiskift og demokratisk erosjon. Jeg håper den gode trenden fortsetter også i 2026, sier områdedirektør i Forskningsrådet Benedicte Løseth. 

Utlysningene vil bli publisert i løpet av desember og januar. Det blir utlysninger av både forskerprosjekt og kompetanse- og samarbeidsprosjekt, innenfor ulike relevante temaer. Her er noen eksempler:

Forskerprosjekt: 

• Demokrati som styringsform og levesett
• Forskning om utdanning, kompetanse og arbeidsliv
• Forskning som følger opp sannhets- og forsoningskommisjonen
• Grønn og rettferdig omstilling
• Kulturens samfunnsbetydning  

Kompetanse- og samarbeidsprosjekter:

• Ensomhet, utenforskap og sosial ulikhet i helse
• Mat, miljø, klima og folkehelse
• Samfunnssikkerhet og beredskap

God respons i 2025

I 2025 spurte Forskningsrådet etter humanistiske perspektiver i flere temautlysninger på områder som klima, miljø, energi, samfunnssikkerhet, helse og velferd. De humanistiske fagmiljøene sendte inn over 200 søknader til fristen 5. mars. Det var mer enn dobbelt så mange som i 2024. 

Søknadene med humanistiske perspektiver lyktes også godt i årets tildelinger. Blant de 93 søknadene som ble innvilget inneholdt hele 36 bidrag fra humaniora. Halvparten av prosjektene ledes av humanistiske forskere. 

Blant humanioraprosjektene som har fått midler er det god spredning både faglig og på institusjon. Både historie, språk, filosofi og kulturfag er representert, og prosjektene er tilknyttet ulike universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter i hele landet. 

– De gode resultatene for humaniora i årets tematiske utlysninger viser at det er mange sterke humanioramiljøer i Norge, og at de i økende grad inngår tverrfaglig samarbeid. Trolig har også forskere på andre fagområder oppdaget verdien av humanistiske disipliner i sine søknader, sier Løseth. 

Eksempler

Nedenfor finner du eksempler på prosjekter med humanistiske perspektiver som fikk midler i 2025: 

Hvordan skal Norge prioritere når kriser truer – fra krig til pandemier og naturkatastrofer? Til tross for store ambisjoner finnes det ingen felles rammeverk for beredskap. Prosjektet PrepEthics tar grep ved å kartlegge dagens praksis og utvikle et etisk grunnlag for beslutninger. Gjennom intervjuer, analyser og samarbeid med ledende tenketanker skal prosjektet gi politikere bedre verktøy for å sikre en rettferdig og robust beredskap. (PRIO)

Elektrifisering er Norges store klimakort – men hva skjer når visjonen møter virkeligheten? Høye strømpriser, urfolks rettigheter og harde debatter om elektrifisering av oljeplattformer har gjort energiskiftet konfliktfylt. Prosjektet IPEF setter mennesket i sentrum og utforsker energiframtiden med perspektiver fra energirettferdighet og kreativ tenkning – for å gi en mer nyansert og inkluderende debatt om Norges vei mot grønn omstilling. (NTNU)

Hvordan kan flyktninger finne tilhørighet og bli en del av lokalsamfunnet i distrikts-Norge? Prosjektet REMAIN undersøker hva som skal til for at flyktninger trives og blir værende i små kommuner – en nøkkel for både bærekraftige lokalsamfunn og rettferdig integrering. Gjennom samarbeid med flyktninger, kommuner og arbeidsgivere utvikler prosjektet kunnskap og forslag til politikk som styrker deltakelse, tilhørighet og like muligheter i hele landet. (NTNU)

Kan kultur være nøkkelen til bærekraft? Prosjektet utvikler et nytt rammeverk som bygger på lokale og tradisjonelle landbruks- og naturpleiepraksiser for å møte miljøutfordringer. Gjennom case-studier fra Oslo til Salten utforsker forskerne hvordan kulturelle perspektiver kan gi mer varige og helhetlige løsninger enn dagens naturbaserte tilnærminger. Målet er å kombinere forskning, kunst og lokal kunnskap for å skape bærekraftige tilpasninger i områder under press. (NORCE)