97 millioner kroner til forskning på sammenhengen mellom mat, miljø, klima og folkehelse

Mat, miljø, klima og folkehelse påvirker hverandre. Klimaendringer kan for eksempel påvirke både miljø, matproduksjon og folkehelse, og matproduksjon kan påvirke miljø og klima samtidig som den har betydning for ernæring og helse. 

– Forurensing, klimaendringer og tap av naturmangfold er alle alvorlige miljøkriser vi står overfor. Vi trenger mer kunnskap om hvordan disse krisene henger sammen og hvordan de påvirker helsen vår. Denne forskningen vil gi oss viktig innsikt i mikro- og nanoplast, skadelige stoffer i plast og PFAS i matsystemene – og hvordan vi kan redusere forurensningen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

– Maten vi spiser har stor innvirkning på kroppen og helsen vår. Det er viktig med god forskning og utvidet kunnskap på dette feltet. Ikke minst er dette viktig for å sikre innbyggerne sunn og trygg mat i en urolig tid i verden. Kunnskapen vil hjelpe oss til å kunne forutse endringer og utvikle effektive tiltak for tilpasning, forebygging og prioriteringer, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen. 

– Kunnskapsbasert forvaltning - fra sunne hav til en sunn befolkning - er grunnlaget for regjeringens arbeid med å fremme mat fra havet i framtidens bærekraftige matsystem. Vi har ledende kompetanse innen bærekraftig høsting og produksjon av mat fra havet, trygg sjømat og sammenhengen mellom sjømatkonsum og helse. I en verden preget av raske endringer, vil disse prosjektene bidra til at vi kan forstå og forvalte de komplekse sammenhengene mellom mat, miljø, klima og folkehelse på en god måte, også i framtiden, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Noen prosjekteksempler

• Nofima får 12 millioner kroner til å forske på sammenhengene mellom forbruk av ultraprosessert mat, miljø og folkehelse i Norge. Forskerne skal undersøke relevante matvarer, undersøke egenskaper, næringskvalitet og miljøpåvirkninger. Prosjektet involverer aktører fra hele matsystemet for å fremme samarbeid og praktisk relevans.
• PFAS (per- og polyfluorerte alkylstoffer) er en stor gruppe syntetiske kjemikalier som finnes «overalt». Stoffene har gode vann- og fettavstøtende egenskaper og derfor mye brukt, men kjemikalene har vist seg å være svært miljø- og helseskadelige. NGI – Norges Geotekniske Institutt får 12 millioner kroner til å utvikle metodikk basert blant annet på planter som kan redusere PFAS-forurensning i jord og omdanne de til biokull. Målet er å utvikle en effektiv løsning for å håndtere den globale utfordringen med PFAS-forurensning.
• Forskningsstiftelsen Ruralis får 12 millioner kroner for å undersøke hvordan maktdynamikken i det norske matsystemet påvirker maten, miljø, helse og klima. I prosjektet tas det utgangspunkt i verdikjedene for meieri, fjærkre og vegetarmat med hver sin makt- og styringsdynamikk. Dette skal resultere i policyanbefalinger for effektiv styring av matsystemet som sikrer bærekraft og som også legger til rette for samarbeid og forhandlinger.
• NTNU får 12 millioner kroner til å forske på sammenhengene mellom usunt kosthold, sosial ulikhet og miljømessig bærekraft i urbane områder. Målet å kartlegge hvorfor vi sliter med ulikhetsproblemer knyttet til sunn og bærekraftig mat og hvordan urbane matsystemer overskrider planetens grenser. Forskerne vil utvikle politiske løsninger for å sikre økologiske og sosialt rettferdige urbane matsystemer.

Disse prosjektene får finansiering