374 millionar kroner til banebrytande forskarar

– For å sikre norsk tryggleik, konkurransekraft og velferd må vi utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Forskinga som no får støtte, flyttar grensene for kva vi veit og er med på å bygge verdsleiande forskingsmiljø i Noreg. Slik rustar vi samfunnet for både dagens og morgondagens utfordringar, seier forskings- og høgare utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Skal dyrke fram dristige forskingsidear og verdsleiande miljø

Dei 374 millionane er fordelte på tre utlysingar med ulike føremål. Det er første gong det blir delt ut midlar til toppforskarar og radikale forskingsidéar. Føremålet er å styrke innsatsen på den dristige forskinga basert på forskarane si eiga faglege nysgjerrigheit. Alle fagområde kunne søke: 

Fordelinga: 

• 160 millionar kroner går til fire toppforskar-prosjekt med mål om å utvikle verdsleiande forskingsmiljø. Kvart prosjekt får 40 millionar kroner og føreset samarbeid mellom to eller fleire leiande forskarar.
• 16 millionar kroner går til åtte spesielt dristige forskingsidéar gjennomførte av forskarar tidleg i karrieren. Kvart prosjekt får inntil 2 millionar kroner.
• 198 millionar kroner går til banebrytande forsking av høg kvalitet gjennom ordninga FRIPRO. Til saman 19 prosjekt blir finansierte med 6–12 millionar kroner kvar.

– Den nysgjerrigheitsdrivne og dristige forskinga er heilt sentral for å byggje sterke forskingsmiljø i Noreg og knyte norske forskarar til den internasjonale forskingsfronten. Ved å prioritere kvalitet og dristige forskingsidéar, styrkjer vi evna til å omstille og vidareutvikle samfunnet, seier administrerande direktør i Forskingsrådet Mari Sundli Tveit.

Her er nokre av prosjekta som får pengar

Prosjekta er fagleg varierte og handlar om alt frå Alzheimer og kreft til skatt og maktkamp i arbeidslivet. Sjå komplett liste over prosjekta lenger ned i saka.

Kan vi føreseie Alzheimer før symptoma oppstår?

Alzheimers sjukdom er ei av vår tids største helseutfordringar. Sjukdomen startar lenge før symptoma dukkar opp, ofte fleire tiår tidlegare. Forskarar ved Universitetet i Oslo får 40 millionar kroner for å gå «tilbake i tid» og analysere blodprøver frå folk i 40- og 50-åra for å finne arvelege stoffskiftemarkørar som kan varsle risiko. Ved å kombinere slike tidlege spor med hjerneskanning, genetikk og maskinlæring, utviklar forskarane ein personleg «Alzheimers-avatar» som kan føreseie når sjukdomen kan oppstå for kvart individ. Dette kan opne døra for førebyggjande behandling – og kanskje utsetje eller hindre sjukdomsstart for framtidige generasjonar.

Korleis formar skattesystemet liva våre?

Skatt påverkar korleis vi jobbar, investerer og fordeler verdiar i samfunnet. Forskarar ved NMBU får 40 millionar kroner til å finne ut korleis skatteunndraging skjer, kva det betyr for økonomien, og korleis vi kan lage smartare og meir rettferdige reglar. Prosjektet kombinerer stordata, juridisk ekspertise og feltforsøk i verkelege situasjonar. Målet er å avsløre triksa som kostar milliardar, og gje styresmaktene verktøy for betre handheving og enklare reglar. Prosjektet skal byggje eit nytt senter for skatterett og rekruttere unge forskarar, slik at kunnskapen varer. Slik vil forskarane endre korleis vi tenkjer om skatt – for eit meir rettferdig og effektivt system.

Spindelvev på steroid: Korleis rot og røyr kan gi supermateriale

Forskarar ved NTNU har henta inspirasjon frå naturens eigne «kaotiske» spindelvever, og får 2 millionar kroner til å avsløre korleis tilfeldige mønster gir nettverk som toler meir og fordeler energi effektivt. Med ein kombinasjon av avanserte datasimuleringar, kunstig intelligens og eksperiment på 3D-printa modellar, skal forskarane jakte på dei hemmelege geometriske triksa bak det robuste designet til naturen. Målet er å utvikle designprinsipp som lèt oss lage superlette og skadetolerante materiale, klare for framtidas industrielle utfordringar.

Bedre prøverørsbehandling

Én av seks opplever problemer med å få barn. Prøverørsbehandling hjelper mange, men mislykkes fortsatt ofte. En ung forsker ved Universitetet i Oslo får nå 10 millioner kroner for å undersøke om et molekyl som finnes naturlig i alle levende celler, NAD+, kan bidra til mer skånsomme og effektive prøverørsbehandlinger. Nyere forskning viser at molekylet ikke bare styrer cellenes energi, men også spiller en rolle i RNA-regulering. Ved å studere hvordan NAD+ kobler seg på RNA og påvirker utviklingen av embryoer, håper forskerne å bedre embryoets kvalitet og øke sjansen for vellykkede graviditeter.

Maktkamp i arbeidslivet – meir enn løn og jobb

Forholdet mellom arbeidsgivar og arbeidstakar handlar ikkje berre om løn og stillingar. Det har betydning for helse, tryggleik og til og med kriminalitetsnivået i samfunnet. Når arbeidsgivarar får for mykje makt, kan det gje dårlegare arbeidsvilkår, svekt psykisk og fysisk helse og auka risiko for sosial uro. Forskarar ved Norges handelshøyskole får 12 millionar kroner til å utvikle eit nytt rammeverk som viser korleis maktbalansen i arbeidsmarknaden påverkar alt frå organisasjonskultur til ulikskap – og korleis smartare politikk kan byggje eit meir robust samfunn. Med unike norske data og banebrytande metodar gjev forskarane innsikt som kan endre både forskinga og politikken.

Smarte immunceller mot kreft

Kreftimmunterapi verkar ofte dårleg mot solide svulstar fordi svulstmiljøet sender «bremsesignal» som skrur av immuncellene. No får ein forskar tidleg i karrieren ved Oslo universitetssjukehus 2 millionar kroner for å utvikle «smarte» immunceller som kan finne fram til eit bestemt vev, kjenne att faresignal lokalt og deretter omprogrammere naboceller slik at immunsystemet blir aktivert igjen.

Russisk populærmusikk i eksil

Korleis kan musikk bli ei stemme for protest i krigstid? Ein forskar ved Universitetet i Bergen får 5,6 millionar kroner til å undersøkja korleis musikken til russiske musikarar i eksil får nye politiske betydningar og blir brukte som i protest mot krig etter invasjonen av Ukraina. Gjennom feltarbeid i europeiske byar og analysar av digitale plattformer og musikkproduksjonar kartlegg prosjektet infrastrukturen som støttar denne musikken og korleis eksil blir uttrykt kulturelt. Målet er å forstå samanhengen mellom musikk, makt og motstand – og korleis kunst kan utfordra sensur og skapa håp om sosial endring.

Korleis bevegar vatn, flytande forureining eller CO₂ seg under bakken?

Straumdrag og transport i porøse medium er avgjerande for ei rekkje miljømessige, geologiske og teknologiske bruksmåtar. I årevis har forskarar studert slike prosessar ved hjelp av 2D-modellar, som ikkje alltid gir eit godt bilete av kva som skjer i naturen. No får forskarar frå Universitetet i Oslo 2 millionar kroner for å studera slike prosessar ved hjelp av 3D-modellar. Slik håpar dei å kunna gi betre forståing og dermed meir presise prediksjonar korleis straumdrag og transport under bakken går føre seg.

Om søknadsbehandlinga

130 søknader frå forskarar over heile landet vart vurderte i denne søknadsrunden. Fire av prosjekta som får finansiering er toppforskarar, åtte er radikale forskingsidear i tidleg karriere, åtte er Forskerprosjekt for erfarne forskarar, ti er Forskerprosjekt for tidleg karriere og eitt er Treårig forskarprosjekt med internasjonal mobilitet. 

Søknadene som no er ferdig behandla, vart sendt inn i perioden frå desember 2024 til oktober 2025. Behandlingstida varierer frå 2-12 månader for søknadene som er behandla no. Variasjonar i behandlingstida kjem mellom anna av ulikt talet på innkomne søknader på kvart enkelt fagområde, ulik tilgang til fagfellar og kor mange tildelingsrundar kvar enkelt søknad har delteke i. Søknadene med meir enn ni månaders behandlingstid, har delteke i konkurransen om midlar i fleire rundar. Alle søknader til FRIPRO sendt inn i februar 2025 eller tidlegare er ferdigbehandla. Neste tildeling frå FRIPRO er planlagd til veke 10 i 2026.

Søkjarar som har fått innvilga eller avslått søknaden sin no, får brev om dette på Mitt nettstad før jul.

Du kan lese meir om løyvingsprinsippa og søknadsbehandlinga på FRIPROS informasjonsside.

Oversikt over alle prosjekta som får støtte