191 millioner kroner til toppforskning på blant annet digitalisering i skolen

Blant forskerne som nå får støtte er Kari Vea Salvanes ved Institutt for samfunnsforskning. Hun skal forske på hvordan endringer i elevenes skolehverdag de siste tiårene - som digitalisering og økt vektlegging av akademiske ferdigheter - påvirker skoleelevers trivsel, læring og psykiske helse. Bruk av nettbrett i skolen er blant temaene hun vil se nærmere på.  

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun er glad for at vi nå får ny forskning på dette temaet:

— En av våre viktigste oppgaver som samfunn er at barn og unge trives på skolen og opplever læring og mestring. Mange er bekymret for hvordan skjermbruk påvirker barna. Mer og oppdatert kunnskap om dette er viktig for at vi skal kunne innrette skolehverdagen på en måte som gir trivsel og læring.

Hun får støtte fra forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland:

— Dette er svært relevant forskning på viktige samfunnsområder, og FRIPRO-tildelingen går til forskere som har konkurrert på kvalitet. Med slike ordninger bygger vi sterke kunnskapsmiljøer i Norge, og styrker vi vår langsiktige evne til å møte både dagsaktuelle og fremtidige kunnskapsbehov.  

De 18 forskningsprosjektene holder svært høy vitenskapelig kvalitet og får finansiering gjennom Forskningsrådets ordning for banebrytende forskning, FRIPRO. Forskningstemaene er varierte og spenner fra medisin og fysikk til historie og samfunn.

– Disse prosjektene er virkelig toppforskning som vil være med å flytte grensene for hva vi vet. Nysgjerrighetsdreven forskning har store ringvirkninger i hele samfunnet – fra utvikling av nye næringer til framtidig trygghet og velferd, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

Her er noen av prosjektene som får penger

(se komplett liste over prosjektene lenger ned i saken)

Hva skjedde egentlig i Big Bang?

En forsker ved Universitetet i Bergen får 5,6 millioner kroner for å forske på hvordan jetstråler oppfører seg sammen med en spesiell type plasma. Plasmatypen oppstår når atomkjerner kolliderer med hverandre i ekstrem hastighet – tilsvarende dét som skjedde rett etter Big Bang eller inne i nøytronstjerner. Grunnforskningsprosjektet kan gi oss bedre kunnskap om naturens grunnleggende krefter og hvordan materie oppførere seg under ekstreme forhold.

Hvordan sosiale medier påvirker ungdommers rusmiddelbruk

Bruken av rusmidler blant unge i Norge er i endring. Alkoholbruken har gått ned, mens cannabis og kokain er på vei opp. Sosiale medier spiller en stadig større rolle – både som reklamekanal og salgsplattform – og gjør det lettere for unge å eksperimentere, men også vanskeligere å regulere enn tidligere. En forsker tidlig i karrieren ved OsloMet får 10 millioner kroner for å finne ut hvordan nettets kultur, ungdommens livsstil og sosiale forhold påvirker rusvanene. Målet er å styrke ungdommens helse og inkludering i et samfunn i endring.

Små organer, stor effekt

Dyreforsøk har lenge vært et essensielt trinn i legemiddelutvikling. Ulempen er at de er tidkrevende og reiser viktige etiske spørsmål. En løsning på dette kan være organoider – små vev som etterligner menneskekroppen mer presist enn dyr og kan dyrkes frem i laboratorier fra pasientstamceller. En forsker tidlig i karrieren ved Sintef får 10 millioner kroner for å utvikle en organoid-mikrochip som kan analysere legemidler opptil 50 ganger raskere enn dagens metoder. tilnærmingen kan revolusjonere preklinisk testing og gjøre tryggere medisiner tilgjengelige for pasienter raskere.

Fra myntkast til velferdsstaten

Forskere ved Universitetet i Sørøst-Norge får 12 millioner kroner for å undersøke hvilken rolle politiske partier har spilt i oppbyggingen av den norske velferdsstaten. Hvilken betydning hadde det for eksempel hvilke partier som hadde mest makt? I perioder ble fordeling av lokale politiske stillinger avgjort med kron og mynt. Kan det hende at myntkastene fikk en avgjørende betydning for hvordan samfunnet har utviklet seg fram til i dag?

Språk på flukt – hvordan ukrainske barn lærer nye språk, uten å miste sitt eget

Hvordan påvirkes språkutviklingen når barn må flykte og lære seg nye språk? Forskere ved Universitetet i Tromsø får 12 millioner kroner for å finne ut hvordan alder og språkmiljø for ukrainske barn i Polen, Tsjekkia, Tyskland og Norge påvirker grammatisk utvikling, og hvordan individuelle faktorer som språkdominans og hukommelse spiller inn. Målet er å utvikle bedre strategier for språkopplæring og integrering – slik at barna kan vokse opp flerspråklige, uten å miste røttene sine.

Oversikt over alle prosjekter som får støtte: