170 millioner til forskning på klima- og naturrisiko
Ny kunnskap skal styrke samfunnets evne til å forstå og håndtere klimaendringer og naturfare.
Forskningsrådet har bevilget 170 millioner kroner til 12 prosjekter som skal gi ny innsikt i hvordan klimaendringer og naturpåvirkning utgjør risiko for samfunnet. Forskningen skal bidra til å redusere sårbarhet og styrke beredskapen.
Liste over alle prosjektene som får penger nederst i saken
– Vi ser stadig tydeligere hvordan klimaendringer og naturtap påvirker samfunnet. For å møte disse utfordringene trenger vi solid kunnskap. Denne forskningen vil gi oss bedre verktøy for å planlegge, tilpasse og beskytte både mennesker og natur, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Prosjektene dekker et bredt spekter av temaer – fra ekstremvær og flom til biologisk mangfold og karbonavtrykk fra vannkraft. De kombinerer natur- og samfunnsvitenskapelige perspektiver, og skal bidra til bedre beslutningsgrunnlag for myndigheter, næringsliv og lokalsamfunn.
– Klima- og naturrisiko er komplekse utfordringer som krever tverrfaglig innsats. Med denne tildelingen legger vi til rette for forskning som kobler naturvitenskap, samfunnsvitenskap og teknologi. Det er avgjørende for å utvikle helhetlige løsninger, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet.
Endringer i klima og natur påvirker Norge og polarområdene betydelig, og risikoen for store samfunnsmessige konsekvenser øker. Dette gjelder både langsiktige prosesser som havnivåstigning og tap av biologisk mangfold, og mer lokale hendelser som ekstremvær, flom og skred. Slike hendelser kan ramme infrastruktur, næringsliv og lokalsamfunn hardt, og krever at vi forstår sammenhengene mellom natur, klima og samfunn bedre enn før.
Prosjektene som har fått støtte har stor tematisk bredde og ser på utfordringer knyttet til land, ferskvann, kyst og hav. Målet er å utvikle kunnskap som kan brukes til å styrke beredskap, planlegging og politikkutforming, slik at vi står bedre rustet til å møte fremtidige endringer.
Biologiske «hotspots» i Sørishavet
Prosjektet vil undersøke hva som gjør Bouvetøya og andre subantarktiske øyer til biologiske «hotspots» i Sørishavet. Ved å kombinere feltobservasjoner, avanserte modeller og tverrfaglig analyse skal prosjektet avdekke hvordan hav, is og hydrotermale prosesser driver økosystemene og påvirker karbonkretsløpet. Resultatene vil gi ny kunnskap for forvaltning i møte med klimaendringer og fremtidige aktiviteter som fiske og mineralutvinning.
Karbonavtrykket fra vannkraftprosjekter
Prosjektet vil undersøke miljømessige og samfunnsmessige konsekvenser av vannkraftproduksjon for å sikre bærekraftig energiforvaltning. Gjennom analyser av arealbruk, klimagassutslipp og livsløpsvurderinger kombineres naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige perspektiver. Målet er å utvikle kunnskap og verktøy for bedre beslutningsgrunnlag og rapportering.
Klimatilpasning for samfunnet og økosystemer
Prosjektet skal utvikle et rammeverk for å forstå hvordan klima- og naturrisikoer henger sammen og påvirker samfunn og økosystemer. Gjennom analyser av drivere, scenariomodellering og case-studier i Innlandet og Bergen skal prosjektet gi innsikt i hvordan komplekse risikoer kan håndteres. Resultatene kan brukes til å støtte planlegging og klimatilpasning på ulike forvaltningsnivåer.
Her er prosjektene som får finansiering:
Hovedorganisasjon |
Prosjekttittel |
Tildelt i 1000 kroner |
Kommune |
Fylke |
Norsk polarinstitutt |
Disentangling land-coast-ocean connections at Bouvetøya, the most remote marine ecosystem hotspot in the Southern Ocean |
25000 |
Tromsø |
Troms og Finnmark |
NTNU |
StrawberryWalls – integrating plant parasitology, ecology and biomechanics to support crop adaptation to climate change |
25000 |
Trondheim |
Trøndelag |
NTNU |
Adapting to climate risks via landscape-scale solutions: effects of peatland restoration on floods and water browning (ANTIPASTI) |
11939 |
Trondheim |
Trøndelag |
NTNU |
HAPMarine: HAPtivate Bio-MarineForge - Reinventing Calcium-Rich Waste for Sustainable Marine Infrastructure and Reef Resilience |
12000 |
Trondheim |
Trøndelag |
NORCE |
The plastic and evolutionary response of cod metapopulations to human-induced rapid environmental change (CARE-COD) |
11753 |
Bergen |
Vestlandet |
NORCE |
Resilience of polar ecosystems to the cumulative effects of physical and biological changes in Norway’s high Arctic (ROPES) |
11999 |
Bergen |
Vestlandet |
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) |
Forest Opportunities, Risks and Ecosystem Services in a Changing Climate in Norway |
11998 |
Ås |
Akershus |
HØGSKULEN PÅ VESTLANDET |
MERMAID Microbial Environmental Risk Management and Assessment of bIofouling Dispersal during in-water cleaning of international ships. |
11908 |
Bergen |
Vestlandet |
Universitetet i Oslo |
Cumulative effects of climate change and pollution - How climate region and local habitat shape biological responses and recovery |
12000 |
Oslo |
Oslo |
Norsk institutt for naturforskning (NINA) |
Interconnected climate and nature risks - consequences and solutions for Norwegian Ecosystems and Society |
12000 |
Trondheim |
Trøndelag |
Statistisk sentralbyrå |
Nature-Based Adaptation Targeting Urban Resilience and Economic Efficiency |
12000 |
Oslo |
Oslo |
Pressekontakt
Sindre Mekjan
Meldinger ved utskriftstidspunkt 9. oktober 2025, kl. 09.01 CEST