Skal opprette forskningssentre for kunstig intelligens

Sommeren 2023 satt regjeringen av minst en milliard kroner til forskning på kunstig intelligens. Nå er det klart at KI-milliarden brukes på å opprette fire til seks forskningssentre for kunstig intelligens.

En senterløsning vil bli en samling av kompetanse som vil gjøre oss enda bedre i stand til å møte både utfordringene og mulighetene som kunstig intelligens vil gi oss framover, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.

Avgjørelsen om at det skal opprettes sentre for kunstig intelligens ble gjort av Forskningsrådets styre. Det skal utlyses fire til seks femårige, tverrfaglige og tverrsektorielle KI-sentre, innenfor en ramme på 850 millioner kroner. De resterende midlene kan for eksempel brukes på forskerskoler, internasjonalt samarbeid og koordinering. Innretningen på utlysningen vil gjøres av porteføljestyre for muliggjørende teknologier i løpet av våren.

– Dette er en merkedag for en viktig satsing for hele Norge. Vi er et av de mest digitaliserte landene i verden, og har et unikt utgangspunkt for å lykkes. Kunstig intelligens kommer til å forandre samfunnet på måter vi ennå ikke forstår eller har styring over. Vi må satse på KI-forskning for å sikre at vi har nasjonal kontroll. Utviklingen må være i tråd med våre samfunnsverdier. En senterløsning vil bli en samling av kompetanse som vil gjøre oss enda bedre i stand til å møte både utfordringene og mulighetene som kunstig intelligens vil gi oss framover, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.  

Trenger sterke miljøer

KI-sentrene vil utgjøre en sentral del av Forskningsrådet samlede innsats innen kunstig intelligens. Samtidig er den totale porteføljen på feltet betydelig større og omfatter en rekke ulike tiltak og innsatser som komplementerer senterordningen.

– Skal vi fremskaffe kunnskap som utvikler samfunnet på en god måte, trenger vi sterke miljøer innen kunstig intelligens, sier styreleder i Forskningsrådet Gunnar Bovim. Vi har fått gode anbefalinger fra ekspertgruppen om en tydelig innretning, samarbeid mellom fag, sektorer og over landegrenser, at sporene i satsingen må ses i sammenheng, at milliarden må brukes så den kan vokse og den må forene behovet for å komme raskt i gang med langsiktig kunnskapsutvikling. Disse anbefalingene og andre innspill vi har fått legger vi til grunn når vi skal opprette sentre for kunstig intelligens, sier Bovim.  

Helhet

Regjeringen ønsker mer og sterkere forskning på kunstig intelligens innen tre spor. Forskningsmilliarden skal bidra til:

  • større innsikt om hvilke konsekvenser teknologiutviklingen har for samfunnet.
  • mer kunnskap om nye digitale teknologier
  • styrke innovasjon i næringslivet og offentlig sektor.

Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, er svært fornøyd med at det nå skal opprettes sentre for kunstig intelligens.

– Vi skal ha kraftfulle sentre som gjennom tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid, involvering av privat og offentlig sektor, og internasjonalt samarbeid til sammen utgjør en helhet, sier hun. Her har vi tatt utgangspunkt i våre erfaringer med lignende oppdrag, som har vist seg svært vellykket, sier hun.

– Vi ser også at det er stort potensial for norsk næringsliv i å koble kompetansen og kapasiteten i akademia med verdiskapingsmulighetene som ligger i kunstig intelligens, sier Sundli Tveit. Dette vil vi jobbe videre med fremover, sier hun.

Pressekontakt

Christian Haug-Moberg

    Pressekontakt

Meldinger ved utskriftstidspunkt 22. mai 2024, kl. 19:03 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.