21 prosjekter innenfor marin forskning, havbruksforskning og hvordan klimaendringer påvirker havet har blitt godkjente som en del av FNs havforskningstiår. – Dersom vi skal nå målene for havforskningstiåret og FNs bærekraftsmål, er slik forskning av største viktighet, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.
De 21 prosjektene har blitt godkjente som følge av et samarbeid mellom FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling (IOC, UNESCO) og Forskningsrådet. Med det har Norges andel prosjekter som bidrar til de viktige målene i havforskningstiåret, økt betraktelig.
– Det er svært viktig for regjeringa at vi skal bruke og forvalte havet enda bedre enn i dag. Så at flere av Norges forskere og forskningsmiljøer deltar med sine prosjekter til FNs havforskningstiår er veldig bra. Vi trenger all den kunnskapen om havet vi kan få, sier Sivertsen Næss.
Norge bidrar også med finansiering til FNs havforskningstiår og statsminister Jonas Gahr Støre er høy beskytter i FNs havforskningstiårsallianse.
FNs Havforskningstiår 2021–2030: Bærekraftig utvikling under havets overflate
Alle kan delta
Totalt bidrar Norge nå med 35 prosjekter, er involvert i minst tre programmer og flere ulike aktiviteter som for eksempel seminarer, utstillinger og arrangementer.
– Vi trenger mye mer kunnskap om havet, og vi må ta kunnskapen raskere i bruk. Derfor er arbeidet i Havforskningstiåret så viktig, og vi har mye forskning som nå er en del av tiåret, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.
FNs havforskningstiår har utlysninger to ganger i året, og det er enkelt å søke om å få sitt prosjekt godkjent og bli en del av tiåret.
– Jeg oppfordrer alle til å sende inn havprosjekter. Det er mulig å få godkjent et bredt spekter av prosjekter, og det gjelder både for forskere, havnæringer og andre, sier Sundli Tveit.
FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling skal gi et globalt løft for å heve kunnskapen om havet og sørge for at samfunnet kan ta kunnskapen i bruk, slik at vi når FNs bærekraftsmål.
Samfunnsnytten av forskningen står sentralt og oppsummeres i forventa effekter for samfunnet. Vi skal gå fra "havet vi har" til "havet vi vil ha". Havet vi vil ha skal være rent, sunt, produktivt, forutsigbart, trygt, tilgjengelig og verdsatt.
I havforskningstiåret legges det også stor vekt på kapasitetsbygging og teknologioverføring, partnerskap, tilgang til data, informasjon og kunnskapsdeling og kommunikasjon. Multinasjonalt samarbeid, interdisiplinært samarbeid og samarbeid mellom sektorer er sentralt.