Helsenæringa er en foregangsnæring

Regjeringen har nylig valgt helsenæringen som den fjerde nasjonale satsingen for eksport. Det er en god nyhet for norsk økonomi – og ikke minst for folk som blir syke og trenger behandling, skriver Mari Sundli Tveit.

Dette innlegget ble første gang publisert i Dagens Perspektiv 15.06.2023

De demografiske megatrendene tilsier at det vil være enorme markeder for helseaktører i mange tiår framover. Norsk helsenæring har store muligheter for vekst og eksport – og for å gi flere mennesker lengre liv med økt livskvalitet.

11.000 arbeidsplasser

Den norske helsenæringen hadde i 2021 en samlet omsetning på 65 milliarder kroner. Av dette var rundt 22 milliarder kroner inntekter fra eksport. Næringen skaper rundt 11.000 arbeidsplasser i hele Norge, og spiller en viktig rolle for målet om å øke norsk eksport utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030.

Dette sa næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) da han nylig annonserte at helsenæringen blir den fjerde nasjonale eksportfremmesatsingen under «Hele Norge eksporterer».

En nasjonal eksportsatsing på helsenæringen vil ikke bare bidra til å øke norsk eksport utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030, men kan føre til flere kunnskapsarbeidsplasser og økt verdiskaping.

Forskningsintensiv

Ingen andre næringer i Norge er så forskningsintensiv, har en så høy andel gründerbedrifter, og en så høy andel bedrifter som henter ny kapital i egenkapitalmarkedet hvert år som helsenæringen. Mange legemiddelbedrifter skal gjennom lange utviklingsløp og internasjonale godkjenningsprosedyrer.

Lykkes de med å utvikle etterspurte produkter og løsninger, vil de ofte være i en sterk posisjon – både i nasjonale og internasjonale markeder og som partner. Mange av de store legemiddelselskapene har nå midler å investere for å oppnå partnerskap med mindre og lovede bedrifter, og avtaler med slike kan også være veien til suksess.  

Offentlig helsetjeneste som testmarked

Norske medtech-, legemiddel- og e-helse-bedrifter har ofte den norske offentlige helsetjenesten som testmarked og som den første, krevende kunden. Det er bra for norske pasienter og helsetjenestene å få tilgang til de mest innovative og nyeste behandlingstilbudene, men det er også et solid springbrett for bedriftene når de skal konkurrere på markeder i andre land.

Skal helsenæringen utvikles til en stor eksportindustri, må virkemidler utvides og tilpasses. Drahjelp er oftest nødvendig.

Kroneksempel GE Healthcare

GE Healthcare AS er kroneksempelet på en norsk FoU-intensiv bedrift som gjennom skalering, industrialisering og samarbeid utviklet seg fra norske Nycomed til del av et konsern med verden som marked.

GE Healthcares fabrikk på Lindesnes produserer komponenter som brukes i røntgen og MR. Fabrikken er konsernets mest moderne og effektive prosessanlegg. Bedriftens eksport utgjør hele 2 prosent av norsk fastlandseksport – og virksomheten har planer om å doble sin eksport.

Regjeringen har denne våren satt i gang arbeidet med en strategi for å øke næringslivets investering i forskning og utvikling – og der målet er å doble innsatsen til to prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) innen 2030.

Det er ambisiøst, og jeg støtter det helhjertet. Helsenæringen er en foregangsnæring. ­

Bilde som viser delegasjon fra Forskningsrådet på besøk på GE Healthcare i Lindesnes.
Administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit under bedriftsbesøk til GE HealthCare Lindesnes.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 19. juni 2024, kl. 15.11 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.