Forskingsrådet ber om betydeleg forskingsløft

– Noreg står ved eit vegskilje. Etter fleire år med fallande offentlege investeringar i forsking og utvikling, både som del av statsbudsjettet og i realverdi, åtvarar Forskingsrådet mot at landet kan miste fart i den kunnskapsdrivne omstillinga som trengst for å sikre framtidig verdiskaping, beredskap og velferd.

Når FoU-investeringane i næringslivet også held seg vesentleg lågare enn i nabolanda våre, risikerer vi at innovasjons- og produktivitetsgapet blir stadig større. Utan solid kunnskap blir omstillingsevna i norsk økonomi svakare, seier Gunnar Bovim, styreleiar i Forskingsrådet. 

Samtidig vil norsk konkurransekraft i aukande grad vere knytt til evna til å lykkast i europeiske forskings- og innovasjonsprogram.

Deltaking på europeisk nivå er avgjerande for at Noreg skal henge med i kunnskapsutviklinga og for tilgang til europeiske marknader. Forskingsrådet tilrår derfor at Noreg fører vidare full deltaking i EUs 10. rammeprogram og i konkurranseevnefondet.  

Tilrår auke til 1,2 prosent av BNP 

Regjeringa har som mål at dei offentlege investeringane i forsking og utvikling skal utgjere éin prosent av BNP.

Forskingsrådet meiner utfordringane Noreg står overfor tilseier at ambisjonsnivået må vere høgare. Derfor blir tilrådinga om at dei offentlege FoU-investeringane blir auka til 1,2 prosent av BNP vidareført. Ein slik auke vil gi rom for deltaking i det europeiske rammeprogrammet og samtidig styrke dei nasjonale arenaene for forsking og innovasjon. 

– Skal Noreg lykkast med omstilling, styrkje konkurransekrafta og sikre nødvendig beredskap, må vi investere meir i kunnskap. Forsking og innovasjon er blant dei viktigaste verkemidla vi har for å møte komplekse samfunnsutfordringar og skape framtidas næringsliv, seier Bovim. 

Forsking er ei investering i Noregs framtid 

Forskingsrådet peikar på behovet for sterkare koplingar mellom forsking, innovasjon og næringsutvikling. Samarbeid mellom bedrifter og forskingsmiljø må stimulerast gjennom finansieringsordningar, regelverksutvikling og offentlege verkemiddel som styrkjer innovasjonsevna i næringslivet.  

– Vidare er det nødvendig å få forskingsresultat raskare ut i marknaden. Dette krev betre samspel mellom forsking, regulering og offentlege anskaffingar, slik at nye løysingar kan takast i bruk og skape verdiar for samfunnet på eit tidlegare tidspunkt, seier Bovim. 

Auka investeringar skal bidra til å styrkje kapasiteten i forskingssystemet, byggje kompetanse og utvikle infrastrukturen som trengst for å møte framtidas utfordringar. Samtidig skal satsinga sikre at Noreg kan utnytte moglegheitene som ligg i internasjonalt forskingssamarbeid, inkludert deltaking i kommande europeiske forskingsprogram.  

Prioriteringane til Forskingsrådet 

Midlane til Forskingsrådet kjem frå alle 16 departementa. Løyvingane skal gå til forsking og innovasjon som varetek sektoransvaret til dei enkelte departementa, også når midlane blir sette inn i sektorovergripande forsking. 

I budsjettforslaget fremjar Forskingsrådet fem prioriteringar og ei rekke satsingsforslag.

Dei fem prioriteringane er:

• Eit forskings- og innovasjonssystem for kunnskapsgjennombrot, omstilling og konkurransekraft 
• Klimaomstilling og framtidas klimatilpassing 
• Nasjonale tryggingsinteresser og eit motstandsdyktig samfunn 
• Eit forskings- og innovasjonsløft for offentleg sektor 
• Ansvarleg utvikling og bruk av framtidsretta teknologiar 

Innanfor dagens tildelingar planlegg Forskingsrådet å styrkje innsatsen i tråd med dei strategiske prioriteringane med om lag 4,2 milliardar kroner, der 1,4 milliardar er endringar innanfor Forskingsrådets noverande budsjettrammer. Det inneber ei tydeleg satsing på forsking og innovasjon, også utan vekst i dei samla rammene. Samtidig blir det understreka at ytterlegare finansiering vil vere nødvendig for å realisere dei mest ambisiøse måla på enkelte område, sjå tabell:

– På tvers av satsingane vil Forskingsrådet leggje vekt på sterkare mobilisering for deltaking i europeiske program, auka internasjonalt samarbeid og større innslag av banebrytande forsking som kan bidra til kunnskapsgjennombrot og langsiktig verdiskaping. Når regjeringa no arbeider med ein ny langtidsplan for forsking og innovasjon må dette stå sentralt, avsluttar Bovim. 

Satsingsforslaga fordelte på dei fem prioriteringane