Norske samarbeidsrelasjoner

Norske FoU-sektorers samarbeid med hverandre 
Næringslivet og instituttene er hverandres viktigste samarbeidspartnere. Godt over halvparten av samarbeidspartnerne i prosjektene til bedriftene er institutter, og vice versa. Dette bildet har holdt seg relativt stabilt fra forrige rammeprogram FP7 (2007-2013). Intensiteten i samarbeidet har økt i Horisont 2020. Instituttene og særlig næringslivet samarbeider oftere med aktører fra andre FoU-sektorer enn i FP7. Cirka hver fjerde samarbeidspartner for instituttene og, og litt flere for næringslivet, er 
 
Instituttene har samarbeidet klart mest med NTNU, og deretter UiB og UiO i Horisont 2020. Totalt sett er det er innenfor IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) at instituttenes  
 
For næringslivet har samarbeidet med andre norske aktører vært litt høyere i delprogrammene i pilar 3 Samfunnsutfordringene enn innenfor pilar 2 Industrielt lederskapviktigste samarbeidspartner er SINTEF, etterfulgt av NTNU og UiO. 

I Horisont 2020 samarbeidet universitets- og høgskolesektoren aller mest med instituttene, deretter med næringslivet. Det er imidlertid samarbeidet med offentlig sektor som har økt mest i forhold til i FP7. Universitets- og høgskolesektoren har flest samarbeidsrelasjoner med andre norske aktører innenfor IKT samt energi. Også for denne sektoren er samarbeidet klart størst med SINTEF, deretter med NORCE et godt stykke bak. Universitets- og høgskolesektoren har økt sitt samarbeid med andre norske aktører betydelig i Horisont 2020 sammenlignet med FP7.

Det er offentlig sektor som har hatt det høyeste innslaget av samarbeid med andre norske aktører i Horisont 2020, og det er instituttene de samarbeider mest med. Litt oftere enn hver tredje gang en offentlig aktør deltok i et prosjekt var det sammen med et institutt. Deretter samarbeidet de mest med næringslivet. SINTEF og NTNU er de enkeltaktørene som offentlig sektor samarbeidet mest med. 

For helseforetakene var universitetene den klart største samarbeidspartneren. Nesten annenhver gang et helseforetak deltok i et Horisont 2020-prosjekt var det sammen med et universitet. 

Offentlig sektor og helseforetakene har hatt en tydelig økning i antall samarbeidspartnere i sine prosjekter fra FP7 til Horisont 2020. Det skyldes hovedsakelig at de har hatt en sterk økning i sin deltagelse i rammeprogrammet generelt sett. 

Sektoren Øvrige, som inkluderer ulike organisasjoner og foreninger m.fl., samarbeidet aller mest med norsk næringsliv. 
 
Norges Forskningsråd, som også er en egen FoU-sektor, samarbeider i svært liten grad med andre norske organisasjoner i sine prosjekter. Det skyldes at Forskningsrådets deltagelse i Horisont 2020 stort sett var som mottaker av midler til medfinansiering av ERA-NET Cofund og andre partnerskapsprosjekter. 
 
Figuren nedenfor viser hvor mange deltagelser det er fra andre norske aktører/FoU-sektorer i samarbeidsprosjektene til de enkelte FoU-sektorene. 

Figur 1 Fordeling av antall norske deltakelser i samarbeidsprosjekter per FoU-sektor i Horisont 2020

Kilde: Norges forskningsråd basert på EU-kommisjonen, eCorda. November 2021

Norges samarbeid med andre land  
Norge samarbeidet med 131 forskjellige land i prosjektene i Horisont 2020. De fem største landene i rammeprogrammet, Tyskland, Storbritannia, Spania, Italia og Frankrike, står til sammen bak cirka halvparten av alle deltagelsene. Disse landene er dermed i hovedsak de mindre landenes viktigste samarbeidspartnere, også Norges. Norge samarbeidet aller mest med Tyskland, Spania og Storbritannia i Horisont 2020. 
 
Spania styrket dermed sitt samarbeid med Norge i Horisont 2020, fra å være den femte største samarbeidspartneren til Norge i FRP7. Endringen skyldes hovedsakelig økt aktivitet fra Spania i Horisont 2020 sammenlignet med tidligere.  

 
Samarbeidet med Storbritannia falt derimot fra å være det nest viktigste samarbeidslandet i FP7 til det tredje viktigste samarbeidslandet i Horisont 2020. Samarbeidet med Storbritannia viste også en nedadgående tendens i de siste årene av Horisont 2020. Dette kan i hovedsak forklares ved usikkerhet om britisk deltagelse i Horisont 2020 etter Brexit.  
 
Kina, Sør-Afrika og Brasil økte alle tre sitt samarbeid med Norge markant i Horisont 2020. Det var norsk deltagelse i nesten hvert tredje prosjekt som disse landene deltok i. Kina, Sør-Afrika, Brasil, USA, Canada, Russland, Japan, India og Sør-Korea er såkalte panoramaland, som er omfattet av regjeringens panoramastrategi for forsknings- og høyere utdanningssamarbeid. Norske institusjoner har vist at de prioriterer samarbeidet med panoramalandene høyt. Det er imidlertid USA og Canada som Norge har flest fellesprosjekter sammen med blant panoramalandene i Horisont 2020. Kina har svært mange deltagelser per prosjekt, og er dermed blant de panoramalandene med flest deltagelser i samarbeid med norske miljøer. I FP7 samarbeidet vi mest med Russland og USA, deretter med Kina og Canada. Det norske samarbeidet med Russland svekket seg betydelig i Horisont 2020, hvor Russland endte som Norges femte største samarbeidspartner blant panoramalandene. 
 
De utenlandske organisasjonene som Norge oftest samarbeidet med i Horisont 2020 er forskningsinstituttene tyske Fraunhaufer, franske Centre national de la recherche scientifique (CNRS) og italienske Consiglio Nazionale delle Ricerche (CNR). Mens de aller største utenlandske samarbeidspartnerne fra næringslivet er Indra Sistemas S.A., et spansk selskap innen IKT og forsvarssystemer, samt Leonardo S.p.A som er et italiensk multinasjonalt konsern innenfor luftfart/romfart, forsvarsindustri og informasjonssikkerhet. Svenske SAAB AB kommer også høyt opp på listen. 
 
Sampubliseringer  
Dette avsnittet omhandler sampublikasjoner mellom Norge og andre land i Horisont 2020. Diagrammet nedfor viser viktige samarbeidsland i Horisont 2020, inkludert tre panoramaland; USA, Kina og Canada.  

Figur 2 Antall sampubliseringer Norge med andre land i Horisont 2020

Kilde: Clarivate/InCites. 

GIPP er en klassifikasjon for Forskning, som dekker kategoriene: kunst og humanistiske fag, kliniske fag og helse, samfunnsvitenskap, livsvitenskap, fysisk vitenskap samt ingeniørfag og teknologi. SDG er en forkortelse for Sustainable Development Goals, som er FNs bærekrafts mål. Det er samfunnsvitenskap som har flest siteringer innenfor GIPP klassifiseringen, deretter kommer klinisk og livsvitenskap. Blant sampublikasjoner innenfor SDG har tre SDG-er høyere verdier enn gjennomsnittet globalt. Disse SDG-ene er Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner, Anstendig arbeid og økonomisk vekst , samt Industri, innovasjon og infrastruktur.

UiO, UiB og NTNU har publisert flest artikler i Horisont 2020. Sammen med panoramalandene har disse publisert hhv. 2947, 1879 og 839 artikler. Tilsvarende tall for sampublikasjoner med europeiske og øvrige land er 2293 (UiO), 1218 (NTNU) og 1204 (UiB).

På hvilken måte har Norges deltagelse i rammeprogrammet bidratt til samspill og samarbeid i det norske forsknings- og innovasjonssystemet?

Et av målene for norsk deltagelse i Horisont 2020 er at deltagelsen skal bidra til å utvikle vår egen forsknings- og innovasjonssektor, både gjennom videreutvikling av politikk og virkemidler og gjennom nye samarbeidsmønstre på tvers av landegrenser, sektorer og fag. 

Kvantitative data viser at i løpet av Horisont 2020 er det et økt samspill og samarbeid i det norske forsknings- og innovasjonssystemet i både søknader og finansierte samarbeidsprosjekter. 

  • Næringsliv – forskere: I finansierte prosjekter er det hele 396 deltakelser fra andre sektorer hvor det også deltar norsk næringsliv. Tilsvarende tall for FP7 var 296. 
  • Offentlig sektor – forskere: I finansierte prosjekter er det 168 deltakelser fra andre sektorer hvor også norsk offentlig sektor deltar.  

Figurene nedenfor viser på hvilke tematiske områder samarbeidet faller innenfor for de norske aktørene med størst deltakelse i Horisont 2020. 

Figur 3 Norsk næringslivs samarbeid med hhv SINTEF, NTNU og UiO per program i Horisont 2020. 

Kilde: Norges forskningsråd basert på EU-kommisjonen, eCorda. November 2021

Figur 4 Norsk offentlig sektor samarbeid med hhv SINTEF og NTNU per program i Horisont 2020 

Kilde: Norges forskningsråd basert på EU-kommisjonen, eCorda. November 2021

 

 

Meldinger ved utskriftstidspunkt 26. november 2022, 17.26 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.