Hvorfor velges nasjonale patentsøknader?
Hvorfor velges nasjonale patentsøknader når søkerne kan oppnå patentrettigheter i Norge gjennom søknader til Det europeiske patentverket (EPO)? Som det framgår av omtalen i Indikatorrapporten, vil valg av søknadsforløp og kombinasjonen av nasjonale, internasjonale og regionale ordninger avhenge blant annet av hvor mange og hvilke land søkeren ønsker å dekke. Eksempelvis mottar Patentstyret en rekke patentsøknader fra utenlandske søkere i form av nasjonale videreføringer av internasjonale patentsøknader innen teknikkfelt relatert til utvinning av olje og gass. En forklaring kan være at disse søkerne ikke har behov for beskyttelse i mange land i Europa, og derfor ikke benytter EP-søknad for disse. En nasjonal søknad til eget lands myndighet som første trinn kan uansett være hensiktsmessig.
Patentstyrets søknadsbehandling
Patentstyret gjennomførte i 2020 en kvalitativ undersøkelse med dybdeintervjuer blant patentrådgivere i Norge om tilfredsheten med Patentstyrets søknadsbehandling. De ble også spurt om søknadsstrategi og veivalg. Valget av Patentstyret ble grunngitt med blant annet at kompetansen er godt tilpasset rådgiverbyråenes behov og satsingsområder. Tilgjengelighet og at det er lett å få kontakt framstår også som viktig. De aller fleste er godt tilfreds med kvaliteten på saksbehandlingen, selv om noen peker på at den kan variere mellom saksbehandlerne.
Faktorer som påvirker valg av søkekanal
Det varierer en del fra byrå til byrå hva de velger. Noen søker først i Norge så sant de kan, da dette er rimelig og raskt, og saksbehandlingen har god kvalitet. Andre gjør varierende valg fra sak til sak etter vurdering mot en rekke kriterier. Ofte spiller viktigheten av markedet en stor rolle. Dersom ikke Norge er relevant som marked, leveres europeisk patentsøknad først, eventuelt i USA om markedet er der. Det trekkes fram at det er mye rimeligere å søke i Norge enn i EPO. Noen velger Storbritannia som land for levering av førstesøknader på grunn av lave kostnader, myndighetenes anseelse og antatt lettere aksept ved videreføring i andre samveldeland, som kan være relevant spesielt innen teknikkfelt relatert til olje- og gassutvinning. Sammenlignet med EPO hevdes det at Patentstyret fremstår som mindre lukket og formelt med hensyn til muligheter for personlig kontakt, noe som gjør det lettere å kommunisere.
For internasjonale varemerkesøknader kreves det imidlertid nasjonal søknad som basis, så der er ikke ordningene substituerbare.
Regionale ordninger for varemerke- og designregistreringer
Som nevnt kan EU-ordningen benyttes av norske søkere for å oppnå rettigheter i alle EU-landene under ett. Norske søkere kan imidlertid ikke bruke en EU-søknad som basis for internasjonale søknader. Det er bare mulig for søkere fra EU-medlemsland. EU-rettigheter gir heller ikke virkning for Norge. Registrering av design og varemerker i Norge kan derfor bare skje gjennom nasjonale søknader eller ved utpeking av Norge i internasjonale registreringer.
Sluttkommentarer
Som artikkelen viser, så varierer hensiktsmessige valg med hensyn til kombinasjoner av nasjonale, internasjonale og regionale søknadsforløp. Valget kan påvirkes av om man har besluttet hvilke land man skal søke i eller ikke, før utløpet av fristen for å søke i andre land. Da kan samlet sett dyrere veivalg være hensiktsmessige, fordi man kan utsette beslutninger og kostnader. Veivalgene kan derfor avhenge av faktorer som antall land for videreføringer, hvor disse ligger og hvor man er i prosessen med valg av land. Med andre ord er bildet mer nyansert enn man i utgangspunktet kunne tro.
Forfatter: Bjarne Kvam, Patentstyret
Meldinger ved utskriftstidspunkt 26. april 2024, kl. 16:24 CEST