Søknadstyper i EUs rammeprogram

I dette dypdykket presenterer vi tall og analyser om søknadstyper i Horisont Europa, Inkludert i Marie Skłodowska-Curie Actions og Det europeiske forskningsrådet (ERC). Søknadstypene er instrumenter som brukes på tvers av de ulike delprogrammene. Det er knyttet en søknadstype til hver søknad/prosjekt. 

Samarbeidsprosjektene i Horisont 2020 hadde hovedsakelig søknadstypene RIA (Research Innovation Action), IA (Innovation Action), CSA (Coordination and support action) og ERA-Cofund. I søknadstypen SMB-instrumentet/ EIC-Accelerator deltar det kun enkeltbedrifter, mens ERC består stort sett av individuelle stipender med noen unntak. MSCA består av en blanding av enkeltstipender og prosjekter hvor flere organisasjoner deltar sammen, men omtales ikke som en del av samarbeidsprosjektene her.

I Horisont 2020 kom samlet sett over 70 prosent av midlene til Norge fra samarbeidsprosjektene. Selv om Norge innhentet mest midler og hadde flest prosjekter innenfor RIA, så er det i IA-prosjektene norske aktører har hadde den relativt sett største uttellingen i Horisont 2020. Norge mottok en større andel av midlene i IA enn budsjettet tilsier. Hele 12 av de 20 største prosjektene med norsk deltakelse hadde søknadstypen IA.

Også innenfor SMB-instrumentet/EIC-Accelerator, hvor det er små- og mellomstore bedrifter som deltar, hadde Norge høy uttelling. Mens 4 prosent av budsjettmidlene i Horisont 2020 tilhører dette instrumentet, kom 7 prosent av de totale midlene til Norge derfra.
Rundt en fjerdedel av midlene til norsk næringsliv kom fra prosjekter i SMB-instrumentet/EIC-Accelerator.

Det meste av midlene som Norge mottok via CSA-prosjektene (Coordination and support action) i Horisont 2020 gikk til CEPI. Dette er midler som blir fordelt ut igjen, og kommer flere enn kun norske aktører til gode.

I den andre enden befinner spesielt ERC seg, men også RIA og MSCA, med en lavere norsk andel av midlene enn fordelingen av budsjettet tilsier.

Figur 1  Fordeling av innvilget støtte per søknadstype for hhv. Norge og de totalt tildelte midler i Horisont 2020. 

Kilde: Norges forskningsråd basert på Europakommisjonens database, eCorda.

ERC og MSCA

 

Figur 2 og figur 3  viser utviklingen i antall søknader og antall norske innvilgede prosjekter i perioden 2007 til 2021. Årstallene i figurene viser til ERCs årlige arbeidsprogram. I 2007 var det bare utlysning i StG og i 2008 bare i AdG. StG utlysningen i 2007 tiltrakk seg et meget stort antall søknader fra alle land, og i senere utlysninger tok ERC grep og presiserte at bare de aller beste prosjektideene fra søkerne kunne ha håp om finansiering. Reduksjonen i antall søkere fra 2007 og til senere år er derfor ikke et norsk særtrekk. Reduksjonen i antall norske søknader de tre første årene av Horisont 2020 skyldes dels innføring av strengere karanteneregler for å begrense antall søknader og trolig også at innføringen av søknadstypen Unge forskertalenter i Forskningsrådet i 2013 har gitt unge forskere en nasjonal mulighet for å skaffe finansiering til forskningen sin. Siden 2016 har antallet søknader vist en stigende trend. 
 
Samlet var det nær 650 norske ERC søknader i FP7, og i Horisont 2020 var det nær 1050, altså en økning på over 60%. I 2021, det første året av Horisont Europa, var antallet 194. Dette året var det ikke SyG-utlysning. I perioden 2018 - 2021 var 2,2-2,4% av ERC søknadene norske.

Figur 2 Søknader med norsk deltakelse i ERC 2007-2021.

Kilde: eCorda og data sendt til programkomiteen for ERC.

 

Figur 3 Signerte med norsk deltakelse i ERC 2007-2021.

Kilde: eCorda og data sendt til programkomiteen for ERC.

 

I løpet av FP7 ble 43 norske prosjekter innvilget. Status for Horisont 2020 er 105 prosjekter, altså mer enn en dobling. I utlysningene i 2021 er det per juli 2022 30 forskere ved norske institusjoner som har fått tilsagn om støtte. Det tilsvarer en norsk suksessrate på over 15, som er høyere enn gjennomsnittlig suksessrate for utlysningene. I 2018 ble det også mange norske prosjekter. En viktig årsak var at hele fire StG -vinnere, som hadde søkt med et annet vertsland, valgte å flytte sitt innvilgede prosjekt til en norsk institusjon.    

 

Norske søkere gjør det best i Consolidator grants 
Norske forskere gjør det forholdsmessig best i Consolidator grants. I utlysningene i de fire årene 2018-2021 har rundt 2,8 prosent av CoG-prosjektene gått til forskere i Norge, for StG er andelen rundt 2,3 prosent. StG og CoG har en noenlunde lik andel av ERC-budsjettet, men mens ordinært budsjett for en StG søker er 1,5 millioner euro, så er det 2,0 millioner euro for CoG. Det tildeles derfor færre CoG prosjekter totalt. I de to siste årene, 2020 og 2021, har også norske forskere på AdG nivå fått bedre resultater med henholdsvis 4 og 7 innvilgede prosjekter. Dette tilsvarer rundt 2,4 prosent av AdG prosjektene disse to årene.  

 

Fagbakgrunn 
Humaniora og samfunnsfag står sterkt i Norge og det viser seg også i fagfordelingen på ERC-prosjektene. Humsam-fagene står for 47 prosent av norske prosjekter, livsvitenskap for 23 prosent og naturvitenskapene for 29 prosent. I ERC fordeles budsjettet i forhold til antall søknader til de ulike fagdomenene. Prosjektene finansiert av utlysningene i arbeidsprogrammet for 2020 fordelte seg med 28 prosent innen humaniora/samfunnsvitenskap, 29 prosent innen livsvitenskap og 43 prosent innen naturvitenskap.  

 

21 norske institusjoner har fått ERC prosjekter. UiO har flest med 85, dernest UiB med 37, NTNU med 25 og UiT 7. Åtte forskningsinstitutter har til sammen 16 prosjekter, blant disse har PRIO flest med 6. 

 

Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA) 

MSCA har fire ordninger (actions) med årlige utlysninger. Tre av disse har skiftet navn fra Horisont 2020 til Horisont Europa, men formålene er de samme og det er bare gjort mindre endringer i krav og betingelser. Det overordnete målet med MSCA er å stimulere karriereutvikling gjennom forskermobilitet.  

 

Doctoral Networks (MSCA DN), i Horisont 2020 kalt Innovative Training Networks (ITN), er samarbeidsprosjekter for utdanning av ph.d. kandidater. Ordningen har rundt 50 prosent av det årlige MSCA budsjettet. I Horisont 2020 var suksessraten godt under 10 prosent de fleste årene. Norske deltagelser i søknader har økt fra 148 i 2014 og til 316 i utlysningen i 2019. I 2020 og 2021 gikk søknadstallet noe ned. For 2021, med 157 deltagelser i søknader, er den norske nedgangen sammenlignbar med den generelle nedgangen som følge av tiltak gjort for å redusere antallet søknader. Norsk deltagelse i de innvilgede prosjektene har hatt en tilsvarende utvikling med 15 innvilgede deltagelser i 2014 og 40 i 2019. Samlet bevilgning til Norge i Horisont 2020 var på 64,1 millioner euro. Etter søknadsbehandlingen for 2021 ble 20 norske deltagelser i 18 prosjekter innstilt til finansiering. På grunn av at den britiske assosieringsavtalen ikke er på plass og at britiske deltagelser eventuelt må finansieres nasjonalt, er det først når alle kontrakter er undertegnet mot slutten av 2022 mulig å vite hvor mange norske deltagelser det blir i de endelige prosjektene. 

Postdoctoral Fellowships (MSCA PF), i Horisont 2020 kalt Individual Fellowships (IF), er som navnet tilsier individuelle postdoktorstipend av 1-3 års varighet. Denne ordningen har rundt 30 prosent av det årlige MSCA budsjettet og finansierer, avhengig av budsjettet, 1100 til 1600 prosjekter årlig. Norske forskningsinstitusjoner og miljøer har i løpet av Horisont 2020 fått øynene opp for denne ordningen. Tidligere var dette søknader som den potensielle postdoktoren stort sett skrev på egenhånd. Nå drives det ved mange norske universiteter og høgskoler systematisk rekruttering av gode kandidater som får omfattende hjelp og veiledning i søknadsskrivingen. I 2014 ble det sendt 84 søknader fra norske institusjoner som resulterte i 8 prosjekter, i 2020 resulterte 316 søknader i 50 prosjekter. Samlet norsk budsjett i Horisont 2020 var på 37,6 millioner euro. Da søknadsbehandlingen for 2021 var ferdig i mars 2022 var 35 av de 255 norske søknadene innstilt til finansiering. Som følge av at UKs assosieringsavtale ikke er ratifisert vil prosjekter fra andre land bli løftet fra reservelisten for å erstatte de britiske. Dette skjer i løpet av sommeren og høsten 2022. 

Staff Exchanges (MSCA SE), i Horisont 2020 kalt Research and Innovation Staff Exchange (RISE), gir et bidrag til å dekke reise-, opphold- og administrasjonskostnader for forskere og annet personell som utveksles mellom institusjoner for å jobbe på et felles prosjekt. Det utgjør knappe 10 prosent av MSCA prosjektet. I løpet av Horisont 2020 var det 194 norske deltagelser i søknadene, og 60 av disse ble innvilget. Budsjettet tildelt norske institusjoner er imidlertid lite, bare 4,7 millioner euro, fordi få forskere planla å reise fra Norge til et annet land og budsjettet for de som kom til Norge ble kanalisert gjennom institusjonen i hjemlandet. 

COFUND (MSCA COFUND) er samfinansiering av nasjonale, regionale eller institusjonelle ordninger som finansierer doktorgradsutdanning (tilsvarende MSCA DN) eller postdoktorstipender (tilsvarende MSCA PF). Knapt 10 prosent av MSCA budsjettet brukes på dette. I løpet av Horisont 2020 er det sendt 5 norsk-koordinerte søknader og 4 av disse har fått en samlet bevilgning på 18,8 millioner euro. 

 

Meldinger ved utskriftstidspunkt 4. desember 2022, 02.58 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.