Forskere/faglig personale med doktorgrad fra utlandet

Vi har i andre deler av Indikatorrapporten sett at andelen doktorgrader i Norge som avlegges av ikke-norske statsborgere er høy; over 40 prosent siden 2018. Men Norge har i tillegg et høyt antall utenlandske forskere i akademia, det vil si ved universiteter, høgskoler, helseforetak og i instituttsektoren[1], som har avlagt sin doktorgrad i utlandet. I 2023 hadde nær 67 prosent av forskerne/det faglige personalet, eksklusive stipendiater og vit.ass., en doktorgrad. Av disse hadde 6 300, eller 29 prosent, avlagt doktorgraden i utlandet.

I dette dypdykket tar vi utgangspunkt i doktorgradene avlagt i utlandet, og ser nærmere på i hvilke fagfelt og stillinger vi finner forskere/faglig personale med utenlandsk doktorgrad. Vi ser også på hvilke regioner og land disse utenlandske doktorgradene er avlagt i. Opplysninger om statsborgerskap inngår ikke i datasettet som er brukt i dette dypdykket. Tallgrunnlaget er ikke tilgjengelig i SSBs statistikkbank, da det er satt sammen spesifikt for denne analysen.

I Forskerpersonalregisteret (se faktaboks i kapittel 3.1) hentes opplysninger om doktorgrader avlagt ved norske institusjoner fra SSBs Doktorgradsregister. For doktorgrader avlagt i utlandet ber SSB enhetene om å rapportere inn år og land for disputas via FoU-statistikkens spørreskjema. Helseforetakene og instituttsektoren blir bedt om å inkludere opplysninger om avlagt doktorgrad når de rapporterer personale som deltar i FoU til SSB. SSB gjør rutinemessige søk i publiseringsdatabaser og lignende for å komplettere opplysninger om år og land for doktorgrad avlagt i utlandet.

Flest forskere/faglig personale med utenlandsk doktorgrad i matematikk og naturvitenskap

Flest forskere/faglig personale med doktorgrad fra utlandet i 2023 finner vi innenfor matematikk og naturvitenskap, se figur 1. Det er også innenfor dette fagområdet at andelen av forskerpersonalet med utenlandsk doktorgrad er høyest, 45 prosent. Nest høyest andel utenlandsk doktorgrad finner vi innenfor humaniora og kunstfag, 38 prosent, fulgt av teknologi med 34 prosent. Lavest andel utenlandske doktorgrader dette året hadde medisin og helsefag.

Blant forskere/faglig personale med doktorgrad fra utlandet var 27 prosent tilsatt ved et fagmiljø innenfor matematikk og naturvitenskap. Samtidig var 25 prosent tilsatt ved et samfunnsfaglig miljø, 18 prosent innenfor teknologi, 14 prosent i medisin og helsefag og 12 prosent innenfor humaniora og kunstfag. Kun 4 prosent var tilsatt ved et miljø innenfor landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin.

Figur 1 Forskere/faglig personale med doktorgrad i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren etter fagområde¹ og type doktorgrad. Andel med utenlandsk doktorgrad i prosent. 2023.

¹ Stipendiater med doktorgrad er ikke inkludert i figuren. Det er et lite antall stipendiater som disputerer før de er ferdige med stipendiatperioden. Disse teller med i totalt antall forskere/faglig personale med doktorgrad, men ikke når vi ser på doktorgradsandeler. FoU-personale ved universitets- og høgskolebibliotekene er også utelatt fra figuren.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

Høyest andel postdoktorer med utenlandsk doktorgrad

Blant postdoktorene hadde over halvparten, 55 prosent, en utenlandsk doktorgrad i 2023. Tall fra mangfoldstatistikken, se kapittel 3.2, viser at 74 prosent av postdoktorene hadde utenlandsk bakgrunn i 2023, noe som innebærer at en del av de utenlandske postdoktorene har en doktorgrad fra Norge.

Figur 2 Forskere/faglig personale med doktorgrad i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren etter stilling¹ og type doktorgrad. Andel med utenlandsk doktorgrad i prosent. 2023.

¹ Øvrige faglige stillinger i universitets- og høgskolesektoren omfatter faglige ledere som dekan, instituttleder og studieleder, samt spesialiststillinger tilknyttet profesjonsutdanningene og lektorstillinger.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

Nest høyest andel forskere/faglig personale med doktorgrad finner vi i 2023 for forskere i universitets- og høgskolesektoren (41 prosent), fulgt av professorer (32 prosent) og forskere i instituttsektoren (27 prosent). Blant forskere ved helseforetakene var andelen forskere med utenlandsk doktorgrad 12 prosent, og blant leger og psykologer ved helseforetakene var andelen kun 2 prosent. Vi antar at det her kan være noe underrapportering av leger med doktorgrad fra utlandet.

Over to tredjedeler av de utenlandske doktorgradene er avlagt i et europeisk land

Av de 6 300 forskerne/faglig ansatte som var registrert med utenlandsk doktorgrad i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren i 2023, hadde 19 prosent avlagt doktorgraden i et annet nordisk land. Mer enn halvparten hadde avlagt doktorgraden i et europeisk land utenfor Norden, se figur 3, noe som tilsier at rundt 70 prosent av forskerne/det faglige personalet i norsk akademia med utenlandsk doktorgrad har disputert i et europeisk land. 15 prosent har sin doktorgrad fra et land i Sør- eller Nord-Amerika, 6 prosent fra Asia, 3 prosent fra Australia og Polynesia og 1 prosent fra Afrika. Spesielt fra Afrika og Asia er det nok vanligere at forskerne/det faglige personalet kommer til Norge for å avlegge en doktorgrad, og så blir værende, enn at de kommer som forskere med ferdig doktorgrad. Flere som har avlagt doktorgraden i andre europeiske land kommer med stor sannsynlighet opprinnelig fra land utenfor Europa. Tall fra SSBs mangfoldstatistikk (statistikkbanktabell 13922) gir indikasjoner på dette, ettersom denne statistikken viser at andelen forskere/faglig personale i norsk akademia med bakgrunn fra Asia var 25 prosent i 2023, mens 5 prosent kom fra Afrika og 60 prosent fra Europa.

Opplysninger om land for avlagt doktorgrad mangler for 4 prosent av forskerne/det faglige personalet. Forskerpersonalregisteret inneholder opplysninger om hvilket år doktorgraden er avlagt for enkelte av disse, men det finnes også personer hvor vi kun vet at de har en doktorgrad, fordi de er tilsatt som postdoktor. For mange forskere fra asiatiske land er det problematisk å gjøre søk i databaser og lignende, både fordi det er mange med samme navn, men også fordi databasene ikke alltid er tilgjengelige på engelsk.

Figur 3 Region hvor forskere/faglig personale med utenlandsk doktorgrad i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren har avlagt doktorgraden. 2023.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

Storbritannia, USA, Sverige og Tyskland er landene hvor flest har avlagt doktorgrad

I 2023 var det forskere/faglig personale med doktorgrader fra i alt 74 forskjellige land i norsk akademia. Om lag 940 hadde avlagt doktorgraden i Storbritannia, mens 690 har en doktorgrad fra USA, 660 har doktorgrad fra Sverige og 640 fra Tyskland. I figur 4 har vi inkludert alle land hvor minst 100 personer hadde avlagt doktorgrad. Fire av topp 14-landene er engelskspråklige, og totalt 33 prosent av de utenlandske doktorgradene var avlagt i et engelskspråklig land. Da er Sør-Afrika, New Zealand og Irland også inkludert.

Figur 4 Land hvor minst 100 forskere/faglig personale med utenlandsk doktorgrad har avlagt doktorgraden. 2023.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

I tillegg til disse 14 landene, var det flere enn 50 personer med doktorgrad fra Kina, Østerrike, Belgia, Polen, Brasil, Russland og New Zealand. Landet i Afrika hvor flest har avlagt en doktorgrad, er Sør-Afrika.

Noter:

[1] Det finnes ikke tilsvarende registre for forskere i næringslivet.