Finansieringsmønstre innenfor fagområdene

I dette dypdykket ser vi nærmere på finansieringsmønstre for FoU-aktivitet innenfor de ulike fagområdene i universitets- og høgskolesektoren i perioden 1991 til 2023. Vi har valgt å utvide perioden tilbake til 1991, for å vise de lange linjene. Hvilke finansieringskilder er viktige innenfor de ulike fagområdene? Hvilke fagområder henter hjem mest EU-midler, og hvem har mest finansiering fra Forskningsrådet? Tidligere analyser av ekstern finansiering (Wendt 2024, Solberg og Drange 2024) viser at andelen ekstern finansiering har vært stabil i et lengre tidsperspektiv, samt at matematikk og naturvitenskap har den høyeste andelen ekstern finansiering, og at Norge har lavere andel ekstern finansiering enn land vi liker å sammenligne oss med.

Regnskapsdata i FoU-statistikken for universiteter og høgskoler

SSB innhenter årlig regnskapsdata direkte fra lærestedene. Siden 2015 har en egen arbeidsgruppe med representanter fra SSB, DBH/HK-dir. og institusjonene jobbet med samordning av rapporteringen av regnskapsdata til FoU-statistikken. Regnskapsdata suppleres med opplysninger om tildelinger fra Forskningsrådet. Tidligere ble det også innhentet opplysninger om bevilgninger fra medisinske fond som Stiftelsen DAM og Kreftforeningen, men dette er ikke gjort etter 2019. Detaljeringsnivået i FoU-rapporteringen har gått ned de senere årene. Utfordringer med regnskapssystemene i sektoren gjør også at det kan være vanskelig å identifisere utenlandske finansiører. Kunnskapsdepartementet pålegger ikke institusjonene de finansierer å skille mellom midler fra norske og utenlandske kilder, de ber kun om fordeling etter type finansieringskilde. Dette innebærer at kilden «næringsliv» i regnskapene kan inneholde både norsk og utenlandsk næringsliv. SSB ber om at instituttene og sentrene flytter midler fra utenlandsk næringsliv til en egen kategori i spørreskjemaet, men erfaringsmessig følger ikke alle respondentene opp dette.

I FoU-statistikken blir instituttene og sentrene bedt om å fordele FoU-aktiviteten sin på fagfelt, og deretter tilordnes de til ett av seks fagområder etter mestkriteriet. Les mer om fagområder i FoU-statistikken i første del av kapittel 1 (lenke til faktaboks). Fagområdetilknytningen er ikke statisk, og revideres ved hver spørreundersøkelse. Et institutts fagtilknytning vil kunne endres med bakgrunn i FoU-aktiviteter og satsinger, samt sammensetningen av prosjektportefølje og personale. Noen få enheter endrer fagområde i hver hovedundersøkelse.

Høyest andel ekstern finansiering innenfor MNT-fagene

Andelen ekstern finansiering i universitets- og høgskolesektoren har vært relativt stabil i perioden 1991 til 2023, og har vokst fra 32 prosent i 1991 til 38 prosent i 2023. For alle fagområdene har det vært en betydelig vekst i andelen fra 2021 til 2023. Den eksterne finansieringen utgjorde 38 prosent av driftsutgiftene til FoU også i årene 2005 og 2007, før den var nede i 31 prosent i 2017. I perioden 2009 til 2017 var veksten i eksterne midler til FoU betydelig lavere enn veksten i basisbevilgninger investert i FoU, og dermed gikk andelen ekstern finansiering noe ned. Etter 2017 har basisfinansieringen stått på stedet hvil eller gått ned (målt i faste 2015-priser) innenfor flere av fagområdene, og veksten i FoU-utgifter skjer gjennom tilførsel av eksterne midler, og dermed en økende andel ekstern finansiering av FoU-aktivitetene.

Figur 1 Andel ekstern finansiering av driftsutgifter til FoU etter fagområde¹ i universitets- og høgskolesektoren. 1991–2023.

¹ Matematikk og naturvitenskap omfatter også landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin.

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13513

Høyest andel ekstern finansiering finner vi i hele perioden innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi, se figur 1. Dernest følger medisin og helsefag og samfunnsvitenskap. Humaniora og kunstfag har hatt den laveste andelen ekstern finansiering i hele perioden.

Miljøer innenfor matematikk og naturvitenskap mottok mest midler fra Forskningsrådet og EU

Nær 30 prosent av forskningsrådsmidlene gikk til fagmiljøer innen matematikk og naturvitenskap i 2023, se figur 2. Nest største mottaker av midler fra Forskningsrådet var fagmiljøer innenfor samfunnsvitenskap, fulgt av medisin og helsefag.

Ser vi på fordelingen av totale eksterne FoU-midler, gikk 34 prosent til fagmiljøer innenfor medisin og helsefag, 27 prosent til samfunnsvitenskap, 16 prosent til matematikk og naturvitenskap, 12 prosent til teknologi, 9 prosent til matematikk og naturvitenskap og 2 prosent til landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin. Matematikk og naturvitenskap hadde dermed betydelig større uttelling på forskningsrådsmidlene enn av den totale eksterne finansieringen av FoU.

Fagmiljøene innenfor matematikk og naturvitenskap hentet også den høyeste andelen (27 prosent) av forskningsmidlene fra EU-institusjoner. Medisin og helsefag, teknologi og samfunnsfag sto alle for om lag en femtedel hver av EU-midlene. Humaniora og kunstfag hadde en merkbart høyere andel av EU-midlene, 11 prosent, enn hva tilfellet var for midler fra Forskningsrådet. Landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin er det minste fagområdet, og hadde marginale andeler av de ulike finansieringskildene, med unntak av øvrig utland.

Figur 2 Eksternt finansierte driftsutgifter til FoU i universitets- og høgskolesektoren etter finansieringskilde og fagområde. 2023.

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13513

Næringslivet finansierer forskning innenfor teknologi og medisin og helsefag

Ikke overraskende, gikk en stor andel av midlene fra næringslivet til miljøer innenfor teknologi, matematikk og naturvitenskap, til sammen 50 prosent. Fagområdet som fikk mest FoU-midler fra næringslivet, var medisin og helsefag som fikk om lag 33 prosent. Humaniora og kunstfag fikk om lag én prosent av næringslivsmidlene, mens samfunnsvitenskap mottok 10 prosent.

Prosjektmidler til FoU fra departementer og underliggende enheter gikk i stor grad til miljøer innenfor medisin og helsefag (42 prosent) og samfunnsvitenskap (31 prosent). For helseforetak med universitetssykehusfunksjon dreier dette seg i stor grad om prosjektmidler til forskning direkte fra Helse- og omsorgsdepartementet. Tidligere ble respondentene bedt om å fordele midlene fra departementer og underliggende enheter etter departement, men de senere årene er spørreskjemaene forenklet, slik at denne informasjonen ikke lenger er tilgjengelig. Vi kan derfor kun identifisere hovedkategorien departementer og underliggende enheter.

Andre nasjonale kilder omfatter organisasjoner og stiftelser som Kreftforeningen og Stiftelsen Dam, men også studentinntekter ved private læresteder. Nær halvparten av finansieringen fra andre nasjonale kilder gikk til miljøer innenfor medisin og helsefag, og helseforetak med universitetssykehusfunksjoner sto igjen for om lag 40 prosent av dette. Samfunnsvitenskapelige miljøer mottok om lag en tredjedel av FoU-midlene fra andre nasjonale kilder. Her er skiller Handelshøyskolen BI seg ut med en høy andel studentfinansiering. Teknologi og humaniora og kunstfag mottok en begrenset andel finansiering fra andre nasjonale kilder, kun 4 prosent hver, mens landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin sto for 1 prosent.

Miljøer innenfor medisin og helsefag og samfunnsvitenskap oppga at de hadde mest FoU-midler fra øvrig utland. Dette skyldes delvis at helseforetak med universitetssykehusfunksjon rapporterer midler fra utlandet utenom EU gjennom ressursmålingen i helseforetakene, mens universitetene og høgskolene i mindre grad klarer å identifisere slike midler.

Høyest andel basisfinansiering innenfor humaniora og kunstfag

For humaniora og kunstfag kommer hoveddelen av FoU-finansieringen over institusjonenes basisbevilgninger, og slik har det vært i hele perioden. Figur 3 viser at det har vært en litt ujevn vekst i driftsutgifter til FoU på fagområdet. Veksten i basisbevilgningen følger veksten i driftsutgifter til FoU; ved stor vekst, er det basisbevilgningen som øker mest. Men dette endrer seg etter 2019, hvor vi ser en realnedgang i basisbevilgningen. All vekst for fagområdet etter dette skjer i eksterne midler.

Forskningsrådet har i perioden 1991 til 2023 vært den viktigste eksterne finansieringskilden innenfor humaniora og kunstfag. I 1991 ble 18 prosent av driftsutgiftene til FoU finansiert av Forskningsrådet, mens andelen var 13 prosent i 2023. Departementer og underliggende enheter har vært den nest største eksterne kilden innenfor humaniora og kunstfag, fulgt av EU-institusjoner.

Figur 3 Driftsutgifter til FoU innenfor humaniora og kunstfag etter finansieringskilde. 1991–2023. Kroner og prosent. Faste 2015-priser.

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13513

I samfunnsvitenskap er det nedgang i basisfinansieringen etter 2017

Samfunnsvitenskap er det fagområdet som har vokst mest i perioden 2003 til 2023. Samfunnsvitenskapelige miljøer har hatt en relativt jevn vekst i driftsutgifter til FoU i hele perioden 1991 til 2023, med unntak av et «hopp» fra 2015 til 2017. Dette kom i kjølvannet av strukturendringene og fusjonene. Omorganiseringene som fant sted kan ha ført til at det ble flere større fler- og tverrfaglige enheter, og når mestkriteriet benyttes for å fastslå fagtilhørighet, blir det flere miljøer innenfor kategorien samfunnsvitenskap enn før organisasjonsendringene.

For samfunnsvitenskap er det en jevn vekst i basisbevilgningene fram til 2015, deretter stagnerer det. All vekst på fagområdet etter 2017 skjer i ekstern finansiering. Nedgangen på feltet fra 2021 til 2023 skjer først og fremst i basisbevilgningen. Forskningsrådet og EU-institusjoner er de eneste eksterne finansieringskildene innenfor samfunnsvitenskap med en viss vekst i denne perioden, for øvrige kilder er det nedgang eller tilnærmet nullvekst.

Også innenfor samfunnsvitenskap er Forskningsrådet den største eksterne finansieringskilden i hele perioden med 18 prosent av driftsutgiftene til FoU i 1991, og 14 prosent i 2023. Departementer og underliggende enheter, samt andre nasjonale kilder, sto begge for 8 prosent av FoU-innsatsen i 2023, mens EU-midler sto for 3 prosent. Målt i antall kroner mottok samfunnsvitenskapelige miljøer nær dobbelt så mye midler fra EU som miljøer innenfor humaniora og kunstfag i 2023.

Figur 4 Driftsutgifter til FoU innenfor samfunnsvitenskap etter finansieringskilde. 1991–2023. Kroner og prosent. Faste 2015-priser.

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13513

Ujevn vekst i matematikk og naturvitenskap

Driftsutgifter til FoU innenfor matematikk og naturvitenskap har svingt en del mellom 1991 og 2023. Vi ser en relativt jevn vekst frem til 2007; da synker FoU-utgiftene. En av hovedårsakene til dette er at UNIFOB (senere UniResearch og nå en del av NORCE) flyttes fra Universitetet i Bergen til instituttsektoren, sammen med at en håndfull sentrale enheter som tidligere har rapportert sin FoU-virksomhet innenfor matematikk og naturvitenskap nå rapporterer dette som teknologi. Vi ser at driftsutgiftene til FoU stiger igjen etter 2009, med en relativt høy vekst mellom 2015 og 2019, før det går merkbart ned etter 2019. Det er først og fremst basisbevilgningen som går ned. At utviklingen i driftsutgifter til FoU innenfor matematikk og naturvitenskap er såpass ujevn er litt overraskende, ettersom det har vært satset mye på FoU på dette feltet, blant annet med øremerkede rekrutteringsstillinger.

Figur 5 Driftsutgifter til FoU innenfor matematikk og naturvitenskap etter finansieringskilde. 1991–2023. Kroner og prosent. Faste 2015-priser.

Kilde: SSB, FoU-statistikk. Statistikkbanken tabell 13513

Forskningsrådet var den største eksterne finansieringskilden innenfor matematikk og naturvitenskap i 2023 med 27 prosent av driftsutgiftene til FoU, noe det også var i 1991 med 22 prosent. Næringslivet stod for 6 prosent av FoU-finansieringen innenfor matematikk og naturvitenskap i 1991, men andelen hadde sunket til 3 prosent i 2023. EU-institusjoner stod for 7 prosent av finansieringen.

To vekstperioder for teknologi i 2007–2009 og 2015–2017

Teknologiske fag har totalt sett to store vekstperioder; fra 2007 til 2009 og fra 2015 til 2017. Veksten i 2009 skyldes at en håndfull sentrale enheter endrer fagområdetilknytning fra matematikk og naturvitenskap til teknologi. Flere av de nye universitetene har ingeniørutdanninger, og satsinger innenfor disse bidrar til veksten i perioden 2015 til 2017. Også i denne perioden er det sentrale fagmiljøer som skifter fagtilknytning fra matematikk og naturvitenskap til teknologi, og flere av disse har mye ekstern finansiering, spesielt fra Forskningsrådet. Samtidig finner vi to perioder med nedgang i driftsutgiftene til FoU mellom 2003 og 2023; fra 2009 til 2015 og fra 2021 til 2023.

Basisbevilgningen har økt ganske jevnt hele perioden 1991 til 2007, deretter ser vi stagnasjon i perioden 2009 til 2015, før det er sterk vekst mellom 2015 og 2017. Dernest er det litt vekst i basisbevilgningen mellom 2017 og 2021, før det igjen er nedgang i 2023.

Midler fra Forskningsrådet vokste sterkt for teknologimiljøene mellom 2007 og 2009. Mens basisbevilgningen vokser jevnt i perioden 2009 til 2015, sammen med midler fra næringslivet, kommer det i denne perioden mindre midler fra Forskningsrådet. Mellom 2015 og 2017 ser vi igjen et hopp, og her øker både midler over basisbevilgningen og fra Forskningsrådet betydelig. I perioden etter 2017 har det vært en merkbar vekst i forskningsfinansieringen fra EU på teknologiområdet.

Figur 6 Driftsutgifter til FoU innenfor teknologi etter finansieringskilde. 1991–2023. Kroner og prosent. Faste 2015-priser.

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13513

Forskningsrådet er den viktigste eksterne finansieringskilden for miljøer innenfor medisin og helsefag

For medisin og helsefag ser vi en tydelig vekst da helseforetak med universitetssykehusfunksjoner ble inkludert i FoU-statistikken i sin helhet i 2007. Det er også en merkbar vekst fra 2007 til 2009, samt fra 2013 til 2019. Basisbevilgningen har vokst relativt jevnt mellom 2007 til 2017, deretter har den gått litt ned.

Andelen eksterne midler innenfor medisin og helsefag har vært stabil i perioden 2003 til 2023, men vi ser en liten vekst mot slutten av perioden. Forskningsrådet er den viktigste eksterne finansieringskilden innenfor medisin og helsefag med 11 prosent av driftsutgiftene til FoU i 2023, og andelen har vært relativt stabil i hele perioden. I 2023 var departementer og underliggende enheter og andre nasjonale kilder de nest viktigste finansieringskildene, begge med i underkant av 10 prosent av finansieringen.

Figur 7 Driftsutgifter til FoU innenfor medisin og helsefag etter finansieringskilde. 1991–2023. Kroner og prosent. Faste 2015-priser.

 Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13513

Landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin er det minste fagområdet med størst svingninger i sammensetningen av finansieringskilder

Landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin er det minste av fagområdene, se figur 10, og slik har det vært i hele perioden 1991 til 2023. FoU-innsatsen innenfor dette fagområdet svinger veldig. Små endringer knyttet til hvilke fagmiljøer som rapporterer at de har hovedtyngden av sin FoU-aktivitet innenfor feltet kan ha store påvirkninger på andelene. Hvis ett eller to miljøer bytter fra landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin til et annet fagområde, vil det kunne få store konsekvenser for volumet, noe som sannsynligvis har skjedd mellom 2005 og 2009. Tilsvarende påvirker omorganiseringer dette fagområdet i større grad, fordi det er så lite. Særlig etter 2005 har det vært store endringer i FoU-innsatsen, først med en nedgang frem mot 2011, før volumet igjen stiger frem mot 2023.

Figur 8 Driftsutgifter til FoU innenfor landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin etter finansieringskilde. 1991–2023. Kroner og prosent. Faste 2015-priser.

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13513

Sammensetningen av finansieringskildene har også vært mer ustabil innenfor landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin enn innenfor flere av de andre fagområdene. Vi ser at andelen basisfinansiering er stabil frem til 2009, før den øker frem mot 2015. Deretter er andelen basisfinansiering ganske ustabil.

Største eksterne finansieringskilde innenfor landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin er Forskningsrådet og departement med underliggende enheter, men det er også periodevis ganske store innslag fra næringslivet, andre nasjonale kilder og utlandet utenom EU.