Økonomiske trender
Forfatter: Erik Fjærli (Statistisk Sentralbyrå)
Etter en periode med høy inflasjon internasjonalt og høye nominelle renter så faller inflasjonen nå, både i USA og i eurosonen. Per juli hadde 12-månedersveksten i de amerikanske konsumprisene falt til 3,3 prosent ifølge SSB (Økonomiske analyser, 3/2023). Konsumprisveksten i eurosonen har falt fra en topp på 10,6 prosent (!) høsten 2022 til 5,3 prosent (per august 2023). SSB mener i konjunkturrapporten sin av september 2023 at den høye inflasjonen i Europa er et resultat av et tilbudssjokk og i mindre grad skyldes overoppheting eller lønns-prisspiraler. Prisstigningen vi har sett i 2021 var altså i stor grad drevet både av høye energipriser på grunn av Russlands krig mot Ukraina og ettervirkninger av pandemien gjennom verdens logistikksystemer, ikke opphetet økonomi.
SSB ser for seg et svakere internasjonalt konjunkturforløp framover. Det pekes bl.a. på at en svakere kinesisk økonomi, sammen med fortsatt krig i Ukraina og høye renter, vil kunne utløse resesjon i Europa. SSB har derfor valgt å justere ned sine vekstanslag for Norges handelspartnere.
SSB påpeker også at realrentene (som var negative før) har økt til nesten 2 prosent i USA, noe som virker innstrammende. I Eurostats kortidsstatistikker ser vi videre at antall konkurser i EU øker og er nå på sitt høyeste nivå siden 2015[1].
I Norge har vi sett en viss økning i konkurser sammenlignet med fjoråret, men både nivået og endringsraten i antall konkurser er fremdeles lavere enn i 2019, som kan sies å være et normalår hva økonomien angår (figur 8.1a).
I sine anslag for norsk økonomi forventer SSB at veksten blir nær trendvekst på rundt 1,7 prosent. SSB mener at selv om rentetoppen er nær, vil ledigheten øke til rundt 4 prosent i løpet av de nærmeste årene. Kraftig nedgang i boligbyggingen og et tregt annenhåndsmarked gir også et negativt signal.
Figur 8.1a. Årlig konkursforløp, 2019-2023
Kilde: SSB
Det er vanskelig å si hvordan endringer i konjunkturene påvirker næringslivets FoU. Intuitivt skulle man tro at i trange tider vil man sette tæring etter næring og prioritere ned FoU. På den annen side er FoU-prosjekter i sin natur langsiktige og lite fleksible på kort sikt – også på grunn av forpliktelser foretakene måtte ha påtatt seg gjennom offentlige finansieringsprogrammer. For Norges del kommer i tillegg at BNP-tallene påvirkes av prisen på olje og særlig gass, en næring som er svært lite FoU-intensiv.
Figur 8.1b viser to interessante observasjoner fra statistikken: For det første er det en tendens til at FoU-andelen varierer inverst med BNP-veksten. Det indikerer at både totale FoU-utgifter og næringslivets FoU-utgifter er mer stabile enn det BNP-tallene er: Oppgangen i 2004-5, finanskrisen i 2008-9, nedstengningen i 2020 og gjenåpningen i 2021 hadde alle relativt store innvirkninger på BNP-veksten, slik at nevneren i FoU-andelen endret seg mer enn telleren.
For det andre ser vi en forskjell i FoU-utgiftenes andel av BNP (sammenlignet med periodegjennomsnittet) før og etter 2014-2015, som synes å være uavhengig av endringer i BNP-veksten. Selv om vi kanskje står overfor svakere økonomi de nærmeste årene, så skulle man forvente at FoU-andelen holder seg eller til og med øker.
Figur 8.1b: Sammenhengen mellom FoU-andeler og BNP-vekst (avvik fra periodegjennomsnitt)
Meldinger ved utskriftstidspunkt 28. april 2024, kl. 07:58 CEST