Økonomisk og politisk sårbarhet legger føringer for prioriteringene i Horisont Europa

Av Tom-Espen Møller, spesialrådgiver i Norges Forskningsråd

Europa og verden har i de seneste årene vært preget av flere store kriser. Klima- og naturkrisen har stått høyt på dagsordenen i en årrekke, og EUs rammeprogram for forskning og innovasjon er et viktig virkemiddel for å finne løsninger på hvordan samfunnet og økonomien kan bli mer bærekraftig.

I 2020 ble verden rammet av Covid-19-pandemien. I tillegg til de direkte konsekvensene av pandemien, oppsto det en rekke indirekte, negative effekter for samfunnet og økonomien. I Europa ble for eksempel industriproduksjonen rammet av store produksjonsproblemer på grunn av mangel på importerte innsatsfaktorer. Resultatet ble store leveranseproblemer, økende kostnader og en inflasjon vi må tilbake til 1980-tallet for å finne maken til.

Russlands militære angrep på Ukraina i februar 2022 medførte en dramatisk forverring av sikkerhetssituasjonen og store forstyrrelser i leveransen av fossil energi til Europa. Energisikkerheten ble truet i mange europeiske land, fordi de hadde gjort seg avhengig import av fossil energi fra Russland. 

En mer spent og ustabil geopolitisk situasjon påvirker også EUs samarbeid med land utenfor Europa. Spesielt gjelder det Kina, der verdi- og interessekonflikter mellom vestlige land og Kina har svekket tilliten. Kinas manglende respekt for intellektuell opphavsrett har for eksempel ført til at kinesiske bedrifter og forskningsinstitusjoner ikke lenger kan delta i innovasjonsprosjekter (Innovation Actions) i Horisont Europa.

Klimakrise, tilgang til energi og kritiske innsatsfaktorer, krigen i Ukraina og en ustabil geopolitisk situasjon vil utvilsomt være styrende for prioriteringene i Horisont Europa fremover. Ønsket om å fremskynde overgangen til fornybar energi og sirkulærøkonomi står sterkere enn noen gang. Mer robuste verdikjeder og kontroll over tilgangen til kritiske innsatsfaktorer står også høyt på EUs dagsorden. Samarbeid med aktører utenfor Europa er fortsatt en viktig målsetting for Horisont Europa, men samarbeidet blir nå mer målrettet og selektivt. "Open to the World" er byttet ut med "Open Strategic Autonomy".

En viktig prioritering for Horisont Europa fremover blir å bidra til utvikling av samfunnskritisk teknologi for derigjennom å styrke EUs strategiske autonomi. Slike hensyn har blant annet vært utslagsgivende for lanseringen av et stort offentlig-privat partnerskap for europeisk utvikling og produksjon av databrikker (Chips JU), som vil være delfinansiert fra Horisont Europa, DIGITAL Europa, nasjonale bidrag og bidrag fra næringslivet. Chips JU blir etter planen lansert mot slutten av 2023. Et annet område med høy politisk oppmerksomhet er sjeldne mineraler (Critical Raw Materials). Der planlegges det et nytt partnerskap, finansiert at Horisont Europa og nasjonale forskningsfinansiører, med oppstart i 2025.

Norge er godt posisjonert for å kunne gi viktige bidrag til de europeiske forsknings- og innovasjonsprioriteringene som nå avtegner seg. Særlig viktig er Norges rolle som en ledende aktør på områder som fornybar energi, marin og maritim teknologi og mineraler/råmaterialer, men også vår kompetanse på områder som klimaforskning, sirkulærøkonomi og den nordiske samfunnsmodellen er etterspurt av våre europeiske samarbeidspartnere. Vi vil kunne gi våre bidrag gjennom deltagelse i prosjekter under Horisont Europa, men også gjennom å delta i ulike europeiske og globale allianser og partnerskap som er i inngrep med Horisont Europa og andre EU-programmer.

Samtidig kan EUs mer selektive tilnærming til internasjonalt samarbeid  skape utfordringer for Norge. Norske aktører har i enkelte tilfeller, på områder som EU definerer som særskilt følsomme, opplevd problemer med å få innpass i politikkutviklingsprosesser som legger premisser for utlysninger i Horisont Europa. Norsk assosiering til Horisont Europa bygger på EØS-avtalen. Den gir Norge rett til deltagelse i alle deler av Horisont Europa på like vilkår som EUs medlemsland. Med utgangspunkt i de rettighetene som EØS-avtalen gir oss, er det derfor viktig at norske myndigheter arbeider målrettet for å sikre Norge full tilgang til alle relevante prosesser som innvirker på vår mulighet til å delta i Horisont Europa.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 30. mai 2024, kl. 09.44 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.