FoU-konsentrasjon og intensitet i næringslivet i Norge
Ti foretak har en femtedel av næringslivets FoU-utgifter
De ti foretakene med høyest FoU-utgifter sto for 21 prosent av næringslivets FoU-utgifter i 2020. De utførte til sammen FoU for 7,6 milliarder kroner.
De 50 største FoU-foretakene sto for 39 prosent av FoU-utgiftene og de 100 største FoU-foretakene sto for 49 prosent. Dette er en god del lavere konsentrasjon enn ti år tidligere, se figur 1. Figuren viser hvordan det har blitt større spredning i tiårsperioden 2010–2020. Mye av den økte spredningen skjedde fra 2014 til 2015, da det både var en stor vekst i næringslivets FoU-utgifter og flere foretak som rapporterte FoU. Figur 1 viser den relative kumulative frekvensen av de 500 foretakene med høyest FoU-utgifter i 2010, 2015 og 2020.
Figur 1 Konsentrasjon av utgifter til egenutført FoU i næringslivet, andel for de 500 største foretakene. 2010, 2015, 2020.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
Mer spredning av FoU i tjenestenæringene enn i industrien
I de tjenesteytende næringene var det mer spredt FoU-aktivitet enn i industrien. I industrien sto de ti foretakene med mest FoU for 35 prosent av industriens FoU-utgifter, mens i tjenestenæringene sto foretakene på topp 10 for 24 prosent. Konsentrasjonen i industrien har økt noe fra 2019, mens den var tilnærmet uendret for tjenesteyting.
Det var også høyere konsentrasjon i industri enn i tjenesteyting når vi ser på topp 50 og topp 100 av FoU-foretak.
Har de samme foretakene mest FoU i 2010 og 2020?
Det har altså skjedd en viss spredning av FoU-aktiviteten over tid. Det er flere foretak med FoU og de største FoU-foretakene har blitt litt mindre dominerende. Er det de samme foretakene som har hatt mest FoU over hele perioden, eller har det skjedd en utskifting av foretakene på topp? Det er noen indikasjoner på at det har foregått en del utskiftinger, men det er svært utfordrende å gi et svar på dette.
Næringslivet er dynamisk, og over tid har det skjedd en rekke fusjoner, fisjoner og andre organisatoriske endringer som gjør at foretakene endrer karakter over tid. Selv et foretak som har beholdt sitt navn og organisasjonsnummer, kan ha endret seg mye over tid.
En sammenlikning av de 100 største foretakene i 2010 og 2020 tyder på at flere foretak er skiftet ut, men dette kan ikke tallfestes. Det er svært krevende å følge enkeltforetak over tid, og det er derfor umulig å vite om utskiftingene skyldes økt eller redusert FoU-innsats eller om det skyldes organisatoriske endringer. Flere foretak har falt ut av topp 100 fordi de har hatt betydelig nedgang i FoU-innsatsen, mens andre foretak kan ha kommet inn fordi de har økt sin FoU-innsats. Det er imidlertid ikke mulig å avgrense hvor mye av dette som skyldes organisatoriske endringer som fusjoner, fisjoner og liknende.
Hovedsakelig store foretak som utfører mest FoU
Det er overvekt av store foretak med mange sysselsatte blant de største FoU-utførerne i næringslivet. Blant de ti foretakene med mest FoU i næringslivet var det 7 foretak med minst 500 sysselsatte i 2020. Blant topp 50 hadde halvparten av foretakene minst 500 sysselsatte. Mesteparten av de andre foretakene på topp 50 hadde mellom 100 og 499 sysselsatt.
Det er få store foretak i næringslivet. I FoU-statistikkens populasjon var det litt under 200 foretak med 500 sysselsatte eller mer i 2020. Disse foretakene var altså svært godt representert blant foretakene med mest FoU.
De fleste FoU-foretak har lave FoU-utgifter
De aller fleste foretakene med FoU har relativt lite FoU. Tre av fire foretak utførte FoU for under 10 millioner kroner i 2020. De aller fleste av disse foretakene er små, med 10–49 sysselsatte, men det finnes også større foretak med såpass lite FoU. Det finnes også noen foretak med minst 100 millioner i FoU-utgifter, og disse foretakene sto for over en tredjedel av næringslivets FoU-utgifter. Figur 2 illustrerer fordelingen av foretak og FoU-utgifter etter hvor høye FoU-utgifter foretakene har.
Figur 2 Utgifter til egenutført FoU og antall FoU-foretak etter foretakenes FoU-utgifter. 2020.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
Innkjøpt FoU er mer konsentrert enn egenutført FoU
Næringslivets utgifter til kjøp av FoU-tjenester var mer konsentrert enn utgiftene til egenutført FoU i 2020. De ti foretakene med høyest utgifter til innkjøpt FoU sto for 41 prosent av samlet innkjøpt FoU, for egenutført FoU var andelen 21 prosent. Det er verdt å merke at det er færre foretak som har kjøpt FoU-tjenester enn foretak som utfører FoU selv. De fleste foretakene som kjøper FoU-tjenester utfører også FoU selv.
FoU-intensitet i næringslivet
Det er store forskjeller mellom de ulike næringenes FoU-innsats. Noen næringer utfører mye FoU, mens andre næringer har langt mindre FoU-aktivitet. For å få et mer nyansert bilde er det nødvendig å se på FoU-intensitet, altså sette FoU opp mot samlet verdiskapning i de ulike næringene. Noen næringer med mye FoU er lite FoU-intensive fordi den samlede verdiskapningen er så høy. Andre næringer har derimot lite FoU, men er svært FoU-intensive fordi FoU-innsatsen utgjør en stor del av den samlede verdiskapningen.
FoU-intensitet er et sammenlignbart mål som gjenspeiler for hvor andel av verdiskapningen i en næring som brukes på forskning og utviklingsarbeid. Dette gjør det enklere å sammenlikne FoU-innsatsen på tvers av næringer. Verdiskapning kan måles på forskjellige måter, og i denne sammenhengen bruker vi bearbeidingsverdi og sysselsetting.
FoU-intensitet er en hyppig brukt indikator for å sammenligne FoU-innsats på tvers av land og på tvers av næringer. I Forskningsmeldingen 2012–2013 satte Norge seg et mål om å ha en FoU-intensitet på 3 prosent av BNP innen 2025. Norsk FoU-andel av BNP var 2,28 prosent i 2020. Det er typisk slik at i land der en høy andel av FoU-innsatsen foregår i foretakssektoren, er også FoU-intensiteten høyere. Norge har hatt en lav FoU-intensitet i næringslivet sammenlignet med mange andre land, og en viktig forklaring på dette er at Norges foretakssektor er tung innenfor råvareindustri. Råvareindustrien er preget av næringer med høy verdiskapning, men der det tradisjonelt brukes lite ressurser på FoU (Indikatorrapporten 2015, s. 21–22).
Eurostat definerer FoU-intensitet som forholdet mellom et foretaks FoU-investeringer og omsetning. Med andre ord: Hvor mye av omsetningen som investeres tilbake i FoU. Det skal imidlertid nevnes at selv om FoU-intensitet er et mye brukt mål, er det sårbart for størrelser i nevneren, for eksempel illustrert ved råvaresektoren i Norge, der verdiskapningen er spesielt høy. Det er derfor ikke åpenbart at lav FoU-intensitet betyr uutnyttet potensial for FoU. Næringer med høy verdiskapning kan være lite FoU-intensive fordi det mangler teknologi eller etterspørsel etter innovative løsninger, men de kan også ha lav FoU-intensitet fordi næringen er mettet med hensyn til FoU. Målet er dessuten sårbart for forskjeller i størrelse på foretak. I land med store foretak er FoU-intensiteten generelt høyere (Indikatorrapporten 2016, s. 21).
FoU-intensitet målt som FoU-utgifter som andel av BNP blir enkelte ganger kritisert for å være et svært grovt mål på FoU-innsats, som ikke reflekterer fluktuasjoner i nevneren (BNP) eller antall innbyggere i et land. På samme måte kan FoU-intensitet i næringslivet målt som FoU-utgifter som andel av bearbeidingsverdi være sårbart for endringer. I Indikatorrapporten 2013 (s. 45) anbefales det at målinger av FoU-innsatsen bør kompletteres med flere indikatorer, som FoU per innbygger, per sysselsatt eller per FoU-årsverk. På samme måte bruker vi to mål for å undersøke FoU-intensiteten i næringslivet: FoU-utgifter som andel av bearbeidingsverdi, og FoU-personale som andel av totalt antall sysselsatte.
FoU-intensive IT-næringer
Noen næringer er svært FoU-intensive, ved at FoU-utgiftene utgjør en stor del av næringens bearbeidingsverdi. Vi ser i figur 3 at de tre mest FoU-intensive næringene også har høye FoU-utgifter, men i figuren finnes det også relativt FoU-intensive næringer som har lave FoU-utgifter.
De mest FoU-intensive næringene i figuren er IT-næringer. Data- og elektronisk industri er den mest FoU-intensiv av næringene. Der utgjorde FoU-utgiftene 23 prosent av bearbeidingsverdien i 2020. Dette er litt lavere enn i 2019. Forlagsvirksomhet er også FoU-intensiv med 16 prosent. I forlagsvirksomhet er det undergruppen utgivelse av programvare spesielt FoU-intensiv. Der utgjorde FoU-utgiftene 24 prosent av bearbeidingsverdien, noe som er en liten økning fra 2019.
IT-tjenester er enkeltnæringen med størst bidrag til næringslivets FoU-innsats, med FoU-utgifter på 8,1 milliarder kroner. Næringen er blant de mest FoU-intensive, men blir ikke rangert helt på topp siden bearbeidingsverdien er så høy. FoU-utgiftene utgjorde 14 prosent av bearbeidingsverdien.
Det finnes også IT-næringer som har lav FoU-intensitet og lavere FoU-utgifter. Dette gjelder både telekommunikasjon og informasjonstjenester. I telekommunikasjon utgjorde FoU-utgiftene kun 2 prosent av bearbeidingsverdien.
Figur 3 FoU-intensitet1og FoU-utgifter i utvalgte næringer2. 2020.
1 FoU-intensitet er målt som FoU-utgifter delt på bearbeidingsverdi. Bearbeidingsverdi for alle foretak og FoU-utgifter for foretak med minst 10 sysselsatte. Virksomhetsfordelte tall.
2 Figuren inneholder næringer som har informasjon om både FoU-utgifter og bearbeidingsverdi.
Kilde: SSB, FoU-statistikk og strukturstatistikk (næringenes økonomiske utvikling).
Noen næringer har høye FoU-utgifter og moderat/lav FoU-intensitet
Noen næringer er moderat/lite FoU-intensive selv om de har FoU-utgifter på minst 1 milliard kroner. Dette er næringer med høy bearbeidingsverdi sammenliknet med FoU-utgiftene. Næringsmiddel- og drikkevareindustrien har høy bearbeidingsverdi og FoU-intensiteten var 2 prosent. FoU-utgiftene i denne næringen utgjorde 1,2 milliarder kroner.
Arkitekter og tekniske konsulenter har FoU-intensiteten på 5 prosent, og i figuren er det tydelig at næringen rangerer lavere på FoU-intensitet enn næringer med tilsvarende FoU-utgifter. Denne næringen består av to ulike undergrupper. Det er relativt lite FoU innen arkitektvirksomhet, mens teknisk konsulentvirksomhet har mer FoU-aktivitet. Samlet blir næringens FoU-intensiteten lav.
Lavest FoU-intensitet i bygge- og anleggsvirksomhet
Det finnes næringer med spesielt lav FoU-intensitet. Blant næringene med opplysninger om både FoU-utgifter og bearbeidingsverdi, så er FoU-intensiteten lavest for bygge- og anleggsvirksomhet, transport og lagring og agentur- og engroshandel. I disse næringene er FoU-intensiteten under 1 prosent. I agentur- og engroshandel utgjorde FoU-utgiftene tilnærmet 840 millioner kroner, så næringen bidro med en del FoU til tross for lav FoU-intensitet. Felles for næringene med FoU-intensitet under 1 prosent, er at bearbeidingsverdien er langt høyere enn for andre næringer i FoU-statistikken.
Det finnes næringer som ikke inngår i FoU-statistikken fordi de har relativt lite FoU. Noen av disse næringene er svært høy verdiskapning og lav FoU-intensitet, dette gjelder særlig detaljhandel og omsetning og drift av fast eiendom.
FoU-intensitet kan måles på mange måter, blant annet ut fra FoU-utgifter eller FoU-personale. For de fleste næringer er det stort samsvar mellom de to måtene å måle FoU-intensitet. FoU-intensitet målt med FoU-personale vil si FoU-personale som andel av total sysselsetting. Det er de samme næringene som er mest FoU-intensive og minst FoU-intensive, uavhengig av om det måles ut fra FoU-utgiftene eller FoU-personale. Rangeringen av næringer er relativt lik. Næringer der FoU-utgiftene er lave sett i forhold til bearbeidingsverdi har gjerne også lite FoU-personale sett i forhold til total sysselsetting.
I noen næringer er det litt avvik mellom de to indikatorene. Farmasøytisk industri, utgivelse av programvare og informasjonstjenester er eksempel på næringer som er mer FoU-intensive dersom FoU-personale legges til grunn. I utgivelse av programvare utgjorde FoU-personale nesten en tredjedel av alle sysselsatte, mens FoU-utgiftene utgjorde en femtedel av bearbeidingsverdien.
Noen næringer er mer FoU-intensive målt med FoU-utgifter enn med FoU-personale. Dette gjelder særlig annen industri (inkluderer medisinske og tanntekniske instrumenter) og metallvareindustri.
Datagrunnlaget for å måle FoU-intensitet i næringslivet er FoU-statistikk og strukturstatistikk (næringenes økonomiske utvikling). Datagrunnlaget for disse målingene skaper noen utfordringer:
- I strukturstatistikken er alle foretak med, mens i FoU-statistikken er bare foretak med mer enn 10 sysselsatte med. Dette fører til at den målte FoU-intensiteten blir noe lavere enn det som sannsynligvis er realiteten.
- Strukturstatistikken og FoU-statistikken har ulik næringsplassering for enkelte enheter. FoU-statistikken plasserer noen få enheter i en annen næring enn strukturstatistikken gjør, dette for å gi et bedre bilde av hvor FoU-aktiviteten faktisk foregår. Dette gjør at næringsklassifiseringene ikke blir fullstendig konsistente.
- Tall for bearbeidingsverdi og sysselsatte er ikke tilgjengelig for følgende næringer: fiske, fangst og akvakultur, bergverksdrift og utvinning, kraftforsyning og finansiering og forsikring. Det er derfor ikke beregnet FoU-intensitet for disse næringene.
- Det er ikke beregnet FoU-intensitet for næringen forskning og utviklingsarbeid, siden mange av enhetene i næringen tilhører FoU-statistikken for instituttsektoren.
- Det er noen næringer som ikke er med i FoU-undersøkelsen, blant annet noen store næringer med høy verdiskapning og relativt lite FoU-aktivitet. Dette gjelder blant annet overnattings- og serveringsvirksomhet, detaljhandel og omsetning og drift av fast eiendom. Dette er altså næringer med lav FoU-intensitet.
Dersom datagrunnlaget avgrenses til foretak dekket av FoU-undersøkelsen, vil nivået på næringenes FoU-intensitet se noe annerledes ut enn om strukturstatistikken også legges til grunn. Tallene er derfor bedre egnet til å si noe om hvilke næringer som har høy eller lav FoU-intensitet, og til å se på forskjeller mellom næringer, enn til å vise det nøyaktige nivået.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 26. april 2024, kl. 08:42 CEST