Rekruttering og fullføringer av MNT-utdanninger på mastergradsnivå

Av: Marco Mathias Mazza (Statistisk sentralbyrå)

Tilgang på spesialisert kompetanse er viktig for innovasjon. Tall over rekruttering og fullførte mastergrader gir en indikasjon på tilførselen av spesialisert kompetanse til forskning og innovasjon i årene fremover. MNT-fagene får gjerne ekstra oppmerksomhet som sentrale for omstilling og nyskapning. Regjeringens utsynsmelding – Utsyn over kompetansebehovet i Norge – trekker frem kompetansebehov knyttet til det grønne skiftet og digitalisering, der MNT-fag er sentrale. MNT-fag blir også trukket frem i NHOs kompetansebarometer, som viser til etterspørsel etter ingeniør- og teknisk kompetanse blant medlemsbedriftene, og i regjeringens budsjettforslag for 2027, der realfag og teknologi er blant de prioriterte utdanningsområdene.  

Selv om forskning og innovasjon ofte skjer i samspill mellom flere fagfelt, vil denne fokusartikkelen gi en kortfattet oversikt over utviklingen i rekruttering og fullføring i MNT-fagene på mastergradsnivå, både samlet, men også fordelt på matematiske, naturvitenskapelige og tekniske fag hver for seg.

Nedgang i rekrutteringen til MNT-fagene i 2025

I 2025 ble det rekruttert om lag 6 300 nye mastergradsstudenter til MNT-fagene. Det var 5 prosent færre enn i 2024. Nedgangen gjaldt både matematiske, naturvitenskapelige og tekniske fag. Relativt sett var nedgangen størst i matematiske fag, med 15 prosent færre nye studenter enn året før. Matematiske fag er imidlertid et langt mindre fag enn naturvitenskapelige og tekniske fag, og antallet nye studenter gikk ned fra 91 i 2024 til 77 i 2025. Tekniske fag var klart størst blant MNT-fagene i 2025, med om lag 4 400 nye studenter, etterfulgt av naturvitenskapelige fag med nær 1 800. For disse fagene var nedgangen fra 2024 på henholdsvis 4 og 6 prosent.

I 2020 nådde rekrutteringen til MNT-fagene sitt høyeste nivå, med om lag 7 300 nye mastergradsstudenter. Toppen må ses i sammenheng med den generelle økningen i antall nye studenter under pandemien (se kapittel 3.3). Etter dette falt rekrutteringen tre år på rad, før en oppgang i 2024 og en ny nedgang i 2025. Til tross for nedgangen de siste årene, var rekrutteringen i 2025 fortsatt om lag 11 prosent høyere enn i 2019.

Figur 1 Antall nye gradsstudenter på masternivå¹ i MNT-fagene². 2006–2025.

¹ Masternivå inkluderer 2-årige (1,5-årige) og 5-årige masterutdanninger.
² MNT-fag i alt omfatter summen av matematiske fag, naturvitenskapelige fag og tekniske fag.

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB), utdanningsstatistikk

Tekniske fag har drevet det meste av rekrutteringen til MNT-fagene

Hovedbildet på lengre sikt er at de tekniske fagene har stått for mye av veksten i rekrutteringen til masterutdanninger innen MNT-fag, særlig siden 2016. Utviklingen har vært svakere i naturvitenskapelige fag, mens matematiske fag har hatt en nedgang. I 2025 ble det rekruttert færre nye mastergradsstudenter til matematiske fag enn i 2006. I naturvitenskapelige fag ble det rekruttert om lag 1 800 nye mastergradsstudenter i 2025, sammenlignet med 1 700 i 2016 og 1 100 i 2006. Dette tilsvarer en økning på henholdsvis 6 og 64 prosent. Til sammenligning økte rekrutteringen til tekniske fag med 50 prosent fra 2016 og 132 prosent fra 2006.

Bryter vi de tre MNT-fagene videre ned på faggrupper, blir bildet av hva som er driveren bak økningen i MNT-fagene enda tydeligere. Som figur 2 viser, er økningen innenfor de tekniske fagene det siste tiåret i stor grad konsentrert innen informasjons- og datateknologi.

De andre tekniske fagene hadde en relativt jevn vekst i rekrutteringen fram til 2019. I 2020 økte rekrutteringen kraftig både i disse fagene og i fysiske og kjemiske fag. Økningen må ses i sammenheng med den generelle veksten under pandemien, men for fysiske og kjemiske fag skyldes noe av økningen også at enkelte utdanninger ved NTNU ble innrapportert som toårige masterutdanninger, mens de tidligere var innrapportert som femårige. Nedgangen året etter må ses i lys av det uvanlig høye nivået i 2020.

Blant de naturvitenskapelige fagene har biologiske fag og geofag bidratt til veksten i rekrutteringen, med en økning på henholdsvis 12 og 9 prosent fra 2016 til 2025, mens fysiske og kjemiske fag hadde en nedgang på 3 prosent.

Figur 2 Antall nye gradsstudenter på masternivå¹ i MNT-fagene, etter faggrupper. 2016–2025.

¹ Masternivå inkluderer 2-årige (1,5-årige) og 5-årige masterutdanninger.
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB), utdanningsstatistikk

Flere fullfører i MNT-fagene …

Som forklart i kapittel 3.3 øker antallet studenter i universitets- og høgskoleutdanning i Norge – ikke bare i form av flere studenter – men også at studenter blir værende lenger i universitets- og høgskoleutdanning og fortsetter på masternivå. Dette slår ut i at et stadig større antall studenter fullfører utdanninger på mastergradsnivå i de fleste fagfelt. Dette gjelder også for MNT-fagene hvor det samlet sett ble fullført om lag 4 650 mastergrader i studieåret 2024/25. Antallet var omtrent det samme som året før, men 2 300 flere enn ti år tidligere. For definisjon av studieår se faktaboksen «Ulike tellingstidspunkt for studenter og fullført utdanning» i kapittel 3.3

Det kan imidlertid komme en nedgang i antallet fullførte mastergrader i MNT-fagene framover. Som vist tidligere i figur 1 gikk rekrutteringen av nye studenter til MNT-fagene ned fra om lag 6 600 nye masterstudenter i 2023/24 til 6 300 i 2024/25. Hvis lavere rekruttering fortsetter, kan det etter hvert også gi færre fullførte mastergrader, men utviklingen vil først bli synlig etter noen år.  

… men MNT-fagenes andel av alle fullføringer har gått ned

MNT-fagene utgjorde om lag 20 prosent av alle fullførte mastergrader i 2024/25, mot i overkant av 21 prosent året før. I 2005/06 var det omtrent 31 prosent som fullførte i et MNT fag, nesten 11 prosentpoeng høyere enn i 2024/25.

Nedgangen i andelen skyldes ikke færre fullføringer innen MNT-fagene, men at antallet fullførte mastergrader har økt mer i andre fagfelt (se figurene i kapittel 3.3 for eksempler på hvilke andre fagfelt som har økt mer).

Figur 3 Antall og andel fullførte mastergradsutdanninger¹ i MNT-fagene². Studieårene 2015/16–2024/25.

¹ Masternivå inkluderer 2-årige (1,5-årige) og 5-årige masterutdanninger.
² MNT-fag i alt omfatter summen av matematiske fag, naturvitenskapelige fag og tekniske fag
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB), utdanningsstatistikk

1 av 3 mastergrader fullført av utenlandske statsborgere er i MNT-fag

Rundt 11 prosent av alle fullførte mastergradsutdanninger (23 200) i 2024/25 ble fullført av studenter med utenlandsk statsborgerskap – noe som utgjorde 2 600 mastergrader (se kapittel 3.3 for mer informasjon).

Samlet ble om lag 800 mastergrader fullført innen MNT-fagene i 2024/25 av utenlandske statsborgere, som vil si at 31 prosent av de 2 600 mastergradene ble fullførte innen matematiske, naturvitenskapelige eller tekniske fag. Til sammenligning utgjorde MNT-fagene 20 prosent av alle fullførte mastergrader, uavhengig av statsborgerskap (se figur 3 over). MNT-fagene utgjorde dermed en større del av de fullførte mastergradene blant utenlandske statsborgere enn blant dem som fullførte en mastergrad samlet sett i studieåret 2024/2025. Dette er også en gjennomgående trend de siste ti årene.  

At MNT-fagene er vanligere blant utenlandske statsborgere som fullfører en mastergrad enn blant dem som fullfører samlet sett, er relevant fordi tidligere SSB-analyser over Utdanningsinnvandrere i Norge viser at denne opparbeidede MNT-kompetansen ikke nødvendigvis blir værende i Norge. Blant utdanningsinnvandrere fra utenfor EU/EØS som begynte på en gradsutdanning i 2013/2014–2017/2018 og fullførte en grad, hadde 56 prosent utvandret innen utgangen av 2023.

Figur 4 Antall og andel fullførte mastergradsutdanninger¹ i MNT-fagene² blant utenlandske statsborgere. Studieårene 2015/16–2024/25.

¹ Masternivå inkluderer 2-årige (1,5-årige) og 5-årige masterutdanninger.
² MNT-fag i alt omfatter summen av matematiske fag, naturvitenskapelige fag og tekniske fag
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB), utdanningsstatistikk

Referanser:

NIFU. Furholt, J. og Børing, P. (2025). Kompetanse og arbeidskraft. Innsikter frå NHOs Kompetansebarometer 2024. Rapport 2025:2. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Lenke til rapporten.

Kunnskapsdepartementet (2023). Utsyn over kompetansebehovet i Norge. Meld. St. 14 (2022–2023). Lenke til meldingen.

Kunnskapsdepartementet (2026). Prop. 1 S (2026–2027). For budsjettåret 2027. Lenke til proposisjonen.

SSB. Ye, J. og Bartsch, B. (2024). Utdanningsinnvandrere i Norge. Utenlandske gradsstudenter ved norske universiteter og høgskoler før innføring av studieavgift for studenter fra tredjeland. Rapporter 2024/36. Statistisk sentralbyrå. Lenke til rapporten.