Ph.d.-kandidater i Norden og Baltikum

I 2024 var det 69 711 ph.d.-kandidater i Norden og Baltikum, 61 372 i Norden og 8 339 i Baltikum. Finland har flest (20 123), fulgt av Sverige (18 338), Norge (12 095) og Danmark (9 859). I Baltikum har Latvia 3 223, Litauen 2 792 og Estland 2 324.

Finland har flest ph.d.-kandidater i forhold til folketall

Finland har flest ph.d.-kandidater per million innbyggere, med 3 580 i 2024, foran Island (2 475), Norge (2 171), Sverige (1 725) og Danmark (1 650). Siden 2015 har tallene økt i Norge (14 prosent), Finland (8 prosent) og Island (69 prosent), mens det har falt i Sverige (10 prosent) og Danmark (3 prosent).

I de fleste landene ligner ph.d.-kandidatenes fagfordeling doktorgradene, se figur 1 og figur 2.3b. I Norge er matematikk og naturvitenskap litt større med 20 prosent blant kandidatene, og 18 prosent blant avlagte doktorgrader, mens teknologi er mindre blant ph.d.-kandidatene (17 prosent) enn blant doktorgradene (19 prosent). I Danmark og Sverige dominerer medisin og helsefag også blant ph.d.-kandidatene, og i Estland er teknologi det største fagområdet i begge gruppene (25 og 31 prosent). Avviket er størst i Finland, der samfunnsvitenskap og humaniora utgjør en større andel av ph.d.-kandidatene (28 og 15 prosent) enn av avlagte doktorgrader (21 og 9 prosent). Island har 26 prosent av ph.d.-kandidatene innenfor matematikk og naturvitenskap, men dette faget utgjør 35 prosent av de avlagte doktorgradene, selv om det er få avlagte doktorgrader der (95 i 2024).

Figur 1 Ph.d.-kandidater etter fagområde.¹ Prosent. 2024.

¹ Latvia er utelatt fordi ph.d.-kandidatserien har et brudd i 2022.

Kilde: SSB, statistikkbanktabell 13614

Kandidater og grader har utviklet seg ulikt

Samlet sett har antallet ph.d.-kandidater i Norden økt med 8 prosent fra 2015 til 2024, om lag som antallet avlagte doktorgrader (7 prosent). I Norge økte kandidatene med 22 prosent og gradene med 29 prosent, og i Danmark med henholdsvis 2 og 11 prosent. I Finland økte kandidatene med 11 prosent, mens antallet grader var uendret. I Sverige var begge omtrent uendret (-3 og -2 prosent). I Estland falt antall kandidater med 18 prosent, mens gradene økte med 40 prosent.

I Norge er forskjellen størst innenfor teknologi, se figur 2. Innenfor matematikk og naturvitenskap vokste begge omtrent likt (5 prosent for grader og 7 prosent for doktorgradskandidater), mens antallet kandidater i samfunnsvitenskap økte mer enn antall grader. Antall ph.d.-kandidater i Norge toppet seg i 2023 (12 465), og gikk ned rundt 3 prosent i 2024 (12 095). Nedgangen er størst innenfor matematikk og naturvitenskap (6 prosent) og medisin og helsefag (3 prosent). Kapittel 3.4 omtaler utviklingen i Norge nærmere. Samtidig økte antall doktorgrader avlagt med 15 prosent i Norge. Danmark har lignende trend, med 3 prosent færre kandidater i 2024 enn i 2023 og 10 prosent flere doktorgrader avlagt. Sverige ligger stabilt, mens Finland øker i både ph.d.-kandidater og doktorgrader.[1] Forholdet mellom ph.d.-kandidater og avlagte doktorgrader i Norden var i 2024 høyest i Finland (10,7) og på Island (10,1), og lavest i Danmark (4,2). I Norge sank det fra 7,9 til 6,5 fra 2022 til 2024.

Figur 2 Vekst i avlagte doktorgrader og ph.d.-kandidater i Norge etter fagområde. Prosent. 2015–2024.

Noter:

[1] Finland og Sverige inkluderer lisensiatkandidater i antall ph.d.-kandidater.