Ny satsing på forsvarsevne, sikkerhet og beredskap

Av: Heidi Dybesland og Tobias Ellingsen, Forskningsrådet

Norge står i en sikkerhetspolitisk situasjon som er mer alvorlig, sammensatt og uforutsigbar enn på flere tiår. Geopolitiske spenninger, rask teknologiutvikling, sammensatte trusler, press på kritisk infrastruktur og økt økonomisk sårbarhet viser at nasjonal sikkerhet ikke lenger kan forstås som kun et militært anliggende. Forsvarsevne, samfunnets motstandsdyktighet, et sterkt og velfungerende demokrati, teknologisk kontroll, økonomisk sikkerhet og evnen til å mobilisere sivile ressurser må ses i sammenheng. Situasjonen nødvendiggjør mer forskning på en rekke temaer relatert til forsvarsevne, sikkerhet og beredskap, og mer sivilt-militært samarbeid. Satsing på forskning, utvikling og innovasjon er av stor betydning for å møte denne situasjonen på kort og lengre sikt.

Langtidsplanen for forsvarssektoren påpeker at forsvarssektoren er avhengig av å tilpasse seg en verden i rask utvikling. Et tettere samspill mellom Forsvaret, forskningsmiljøene, sivilt næringsliv og forsvarsindustrien er nødvendig for raskere teknologiutvikling, økt innovasjonsevne og mer robuste nasjonale leveranser. Regjeringen vil stimulere til nye samarbeidsformer og kunnskaps- og teknologiutvikling på tvers av sivil og militær side. Kontinuerlig utvikling av kunnskap og teknologi er nødvendig for å lykkes med Forsvarsløftet. Forsvarsdepartementet ønsker derfor at flere FoU-midler tildeles gjennom konkurranse.

I stortingsmeldingen om forskningssystemet slås det fast at regjeringen vil samordne FoU-systemene på sivil og militær side. Meldingen gir Forskningsrådet en utvidet rolle som koblingsmekanisme for å samordne den åpne, skjermede og graderte forskningen under et felles system, samtidig som det forventes at Forskningsrådet tar en aktiv rolle for å fremme forskningssikkerhet og ansvarlig internasjonalt samarbeid.

I budsjettet for 2026 tildelte Forsvarsdepartementet og Kunnskapsdepartementet midler til en større forskningssatsing på forsvarsevne, sikkerhet og beredskap som følger hovedprioriteringene i den nasjonale sikkerhetsstrategien: styrke forsvarsevnen, gjøre samfunnet mer motstandsdyktig og styrke vår økonomiske sikkerhet. Satsingen har en ramme på 660 millioner kroner over fem år og lyses ut gjennom Forskningsrådet. Forskningsrådet har også tidligere finansiert forsvarsrelevant forskning og innovasjon, blant annet innen muliggjørende teknologier, innovasjon og samfunnssikkerhet og beredskap. Den nye satsingen markerer likevel en tydelig styrking av innsatsen.

Satsingen skal bidra til å bygge kunnskap og samarbeid som også fungerer under kriser. Forsknings- og innovasjonssystemet må kunne mobilisere raskt på tvers av samfunnssektorer, fag og teknologier. Det er et mål å utvikle varige arenaer for tillit og samarbeid mellom forsvarssektoren, sivile forskningsmiljøer, næringsliv, offentlig sektor og internasjonale partnere. Møteplasser og dialogarenaer skal bidra til felles problemforståelse, tydeligere kunnskapsbehov og løsninger som kan tas i bruk. Næringslivet og forsvarsindustrien skal bidra med teknologisk kompetanse, produksjons- og gjennomføringsevne og kunnskap om verdikjeder, mens forsvarssektoren og offentlig sektor skal tydeliggjøre behov og legge til rette for testing og bruk av kunnskap, teknologi og nye løsninger.

Ny og banebrytende teknologi påvirker både trusselbildet og mulighetene for å styrke forsvarsevne og beredskap. Teknologi med både sivile og militære anvendelser, såkalt flerbruksteknologi, gjør at kompetanse fra sivile forsknings- og innovasjonsmiljøer og teknologibedrifter blir stadig viktigere for forsvarssektoren. Samtidig kan teknologisk avhengighet, manglende kontroll over data, sårbare digitale verdikjeder og utenlandsk dominans over kritisk teknologi skape nye sikkerhetsutfordringer. Satsingen skal bidra til at Norge utvikler sterke forskningsmiljøer og bedrifter som kan forstå, beskytte, videreutvikle og ta i bruk teknologi på en måte som styrker både forsvarsevne, samfunnssikkerhet og økonomisk sikkerhet. Samspillet mellom forskningsmiljøer, teknologibedrifter og forsvarsindustrien skal bidra til at ny kunnskap raskere utvikles til sikre, skalerbare og operative løsninger med størst mulig nasjonal kontroll. Satsingen skal også gi kunnskap om hvordan demokratier kan motstå desinformasjon og påvirkningsoperasjoner som svekker beslutningsevne og legitimitet i krisesituasjoner.

Økonomisk sikkerhet er en annen grunn til at denne forsknings- og innovasjonsinnsatsen er viktig. I en tid der økonomi, teknologi og sikkerhet veves tettere sammen, må Norge forstå og redusere sårbarheter i verdikjeder, råvare- og mineraltilgang, kritisk infrastruktur, investeringer, internasjonal handel, importavhengighet og teknologioverføring. Forskning på økonomisk sikkerhet skal gi kunnskap som kan styrke verdiskaping, konkurransekraft og strategisk handlefrihet, samtidig som risiko reduseres. Dette er viktig både for nasjonal sikkerhet og for næringslivets og forsvarsindustriens evne til å sikre kritiske leveranser, opprettholde produksjonskapasitet og bidra til totalforsvaret.

Kompetansebygging er også en sentral del av satsingen. Tilgang til kunnskap, forskere, fagspesialister og teknologisk kompetanse er i økende grad en del av den globale maktkonkurransen. Norge trenger flere kandidater og forskningsmiljøer som kan arbeide med forsvars- og sikkerhetsrelevante problemstillinger, også på skjermet eller gradert nivå. Satsingen skal bidra til å utvikle en kritisk masse av forskere og fagmiljøer med kompetanse på områder av strategisk betydning, og til at sivile forskningsmiljøer i større grad kan bidra til forsvarssektorens behov. Det er samtidig behov for å bygge langsiktig forsknings- og teknologikompetanse i næringslivet og forsvarsindustrien, blant annet gjennom mobilitet, doktorgradsutdanning og tettere samarbeid med universiteter, institutter og forsvarssektoren.

For å følge opp satsingen opprettet Norges forskningsråd 1. januar 2026 en ny portefølje for forsvarsevne, sikkerhet og beredskap. Samlet skal porteføljen bidra til å styrke Norges evne til å forstå, forebygge og håndtere sikkerhetsutfordringer på tvers av forsvar, samfunnssikkerhet, teknologi, økonomi og beredskap. Gjennom kunnskap, kompetanse, teknologi og nye samarbeidsformer skal den bidra til et mer robust nasjonalt kunnskapssystem, styrke demokratiets motstandskraft og gjøre landet bedre rustet til å møte sammensatte trusler i fred, krise og krig.