Næringslivets vitenskapelige publisering

Av: Dag W. Aksnes, NIFU

Selv om næringslivet er den største sektoren når det gjelder FoU-innsats (se kapittel 1), resulterer bare en svært liten del av denne innsatsen i vitenskapelige publikasjoner. Dette skyldes at FoU-virksomheten i næringslivet i hovedsak er kommersielt orientert, rettet mot produkt- og teknologiutvikling snarere enn mot vitenskapelig publisering. Resultatene utgjør forretningshemmeligheter som ikke offentliggjøres, og beskyttes i noen tilfeller også gjennom patenter. De fleste ansatte i næringslivet har ikke publisering som en del av sitt arbeid, slik forskere ved universiteter, høgskoler og institutter har. Fordelingen av publisering mellom sektorene skiller seg derfor markant fra fordelingen av FoU-innsats. Dette er for øvrig ikke et særnorsk fenomen. Også i andre europeiske land står næringslivet for en stor del av FoU-innsatsen, men bare for en liten andel av de vitenskapelige publikasjonene.

Likevel benyttes vitenskapelig publisering i noen grad i næringslivet. I denne artikkelen ser vi nærmere på dette. Her har vi benyttet data fra Web of Science, og identifisert bedrifter i adressefeltene til publikasjonene i to år: 2015 og 2025.  Data fra Nasjonalt vitenarkiv (NVA, jf. kap 5.1) kan ikke brukes til denne analysen. Næringslivet registrerer ikke sin publisering i NVA, og det er derfor heller ikke mulig å benytte systemet med publiseringspoeng for en slik analyse.

Næringslivets FoU vokser raskere enn publiseringen

Figur 1 viser at antallet vitenskapelige artikler fra næringslivet økte fra 536 i 2015 til 593 i 2025. Det utgjør en vekst på 11 prosent i perioden. Dette er betydelig lavere enn den relative veksten i næringslivets samlede FoU-utgifter i Norge, som var på 51 prosent i faste priser fra 2013 til 2023 (jf. kapittel 1). Artikkelveksten er også lavere enn den samlede veksten i vitenskapelig tidsskriftpublisering i Norge. Det vil si at den øvrige norske publiseringen har vokst raskere enn næringslivets i denne perioden. Næringslivet var representert i 4,1 prosent av den norske tidsskriftpubliseringen i 2025, mot 5,2 prosent i 2015. Disse andelene ville blitt enda lavere om fraksjonert beregningsmetode var benyttet (jf. forklaring i tekstboks i kapittel 5.1). Resultatet er at næringslivet, til tross for økende FoU-innsats, har blitt en relativt sett mindre synlig aktør i den vitenskapelige litteraturen.

Figur 1 Næringslivets vitenskapelig publisering. Antall artikler i 2015 og 2025 og andel av total norsk tidsskriftpublisering.

Kilde: NIFU. Data: Sikt, Web of Science.

Store forskjeller mellom næringene

Publikasjonene kommer fra en rekke forskjellige norske bedrifter. I figur 2 er artiklene fra 2025 fordelt etter hvilke næringstyper bedriftene representerer (merk at inndelingen ikke samsvarer med SSBs standard for næringsgruppering). Det er to næringstyper som er klart størst: helsetjenester (97 artikler) og olje og gass (87), deretter følger konsulentvirksomhet (55), bioteknologi/farmasøytisk industri (52) og havbruk og sjømat (47) som også har et betydelig volum. Til sammen står disse fem næringstypene for over halvparten av artiklene, mens resten fordeler seg tynt utover et bredt spekter av næringer. Blant de mest fremtredende bedriftene bak disse tallene finner vi, innenfor olje og gass, selskaper som Equinor og Aker BP. Innenfor havbruk og sjømat er artiklene fordelt på en rekke selskaper, flest fra Skretting og Mowi. Helsetjenester består av et stort antall private klinikker, spesialistsentre og laboratorier. Fra konsulentvirksomhet ser vi flest artikler fra små og spesialiserte miljøer, slik som Oslo Economics og Rådgivende biologer, mens de store generalistkonsulentselskapene i liten grad bidrar. Ellers er DNV en betydelig bidragsyter innen maritim/sertifisering og risikostyring.

Dette bildet er interessant å se i forhold til næringslivets FoU-profil for øvrig. Ifølge SSBs FoU-statistikk er det tjenestenæringene, med IKT på topp, som står for den klart største andelen av næringslivets FoU-utgifter i Norge (kapittel 1). Disse næringene er i mindre grad representert i publiseringsstatistikken.

Figur 2 Næringslivets vitenskapelige publisering etter næringstyper.  Antall artikler. 2025.

Kilde: NIFU, Data: Sikt, Web of Science.

Publisering skjer i stor grad gjennom samarbeid

Samtidig viser analysen at næringslivet har betydelig både nasjonalt og internasjonalt samarbeid. I overkant av en tredjedel (36 prosent) av næringslivets artikler i 2025 involverte også samarbeid med forskere fra andre FoU-sektorer, se tabell 1. Universiteter- og høgskoler er næringslivets klart viktigste nasjonale samarbeidspartnere når det gjelder publiseringer, med et samarbeid som er mer enn dobbelt så omfattende som med helseforetakene (59) og instituttsektoren (41) til sammen. Det er kanskje overraskende gitt at en sentral funksjon til instituttsektoren er å levere anvendt forskning og oppdragsforskning til næringslivet. Publisering er imidlertid en liten og spesiell del av næringslivets FoU-aktivitet, og universitetene og høgskolene er generelt sett langt større enn instituttsektoren i volum av vitenskapelig publisering. Dette størrelsesforholdet kan påvirke tallene også når det gjelder antall artikler med næringslivet. I tillegg kan det neves at ordningen med Nærings-ph.d. gjerne bidrar til slikt samarbeid. Her er kandidatene ansatt i en bedrift, men er knyttet til en gradsgivende institusjon og publiserer gjerne artikler som en del av doktorgraden.

Tabell 1 Næringslivets nasjonale samarbeidsprofil. Antall artikler med samarbeid per sektor. 2025.  

Kilde: NIFU, Data: Sikt, Web of Science.

I tillegg til det nasjonale samarbeidet er det også utstrakt internasjonalt samarbeid. Totalt hadde over halvparten (59 prosent) av artiklene samarbeid med forskere tilknyttet institusjoner i andre land. Dette er likevel under den samlete andelen  for Norge som er på 70 prosent i 2025 i denne datakilden (jf. figur 5.2i).

Næringslivet har blitt mer internasjonalt orientert i løpet av tiårsperioden: andelen var 44 prosent i 2015, mot 59 prosent i 2025.

Analysen viser videre at samarbeidet omfattet en rekke land. USA og Storbritannia er de landene norsk næringsliv hyppigst samarbeider med i vitenskapelige publikasjoner i 2025, fulgt av Sverige, Tyskland, Danmark og Nederland. Verdens største forskningsnasjon, Kina, kommer først på 13. plass.