Mer om Forskningsrådets støtte til innovasjon
Forskningsrådet bidrar til innovasjon ved å tildele prosjektmidler, men gir også veiledning til søkere til EUs innovasjonsvirkemidler og vurderer og godkjenner søknader til SkatteFUNN-ordningen.
Porteføljestyrene i Forskningsrådet har et helhetsansvar innenfor sitt område, noe som innebærer å gi råd til Forskningsrådets styre og andre porteføljestyrer om den samlede innsatsen innenfor ansvarsområdet, og å se egne beslutninger om tildelinger og investeringsplaner («egne investeringer») i lys av både Forskningsrådets samlede innsats og internasjonale investeringer (i praksis midler fra EUs rammeprogram) innenfor porteføljeområdet. I dette dypdykket ser vi på Forskningsrådets samlede investeringer på innovasjonsområdet, men ikke SkatteFUNN- eller EU-tildelinger.
Teksten i dette dypdykket er i stor grad utdrag av 2026-utgaven av porteføljeanalysen for Forskningsrådets porteføljestyre for innovasjon. Denne analysen er basert på data registrert t.o.m. 2025. I porteføljeanalysen inkluderes EUs innovasjonsstøtte, men den er ikke tatt med i dette dypdykket da den er omtalt i kapittel 4.6.
Det meste av tallgrunnlaget i porteføljeanalysen er basert på Forskningsrådets merkesystem. Merkesystemet er utarbeidet for statistikkformål, hvor prosjekter kan merkes med relevante forskningstema, bransjer og næringer, politikk og forvaltningsområder, fag og forskningens art (grunnforskning, anvendt forskning eller utviklingsarbeid), samt strukturelle merker og teknologimerker. Alle FoU-prosjekter merkes av saksbehandler ut fra en vurdering av prosjektets innhold.
Et prosjekt kan merkes med flere merker og det er derfor ikke mulig å summere beløp på tvers av merker. For eksempel vil et prosjekt som har som mål å utvikle et nytt legemiddel merkes både kommersialisering og bransjer og næringer, det siste fordi det representerer en innovasjon som er relevant for helsenæringen. Summen vil kunne være større en totalt tildelt beløp og hvert merke må derfor analyseres for seg. Videre kan et prosjekt merkes enten helt eller delvis, det vil si at hele prosjektet kan treffe merket eller bare deler av det.
I porteføljeanalysen analyseres alle prosjekter som enten helt eller delvis er merket med minst ett av de tre merkene bransjer og næringer, kommersialisering eller fornyelse og innovasjon i offentlig sektor. Beløpene som gjengis reflekterer merket andel av tildelingen til de relevante prosjektene. For eksempel vil et forskerprosjekt som har mottatt 1 million kroner i 2025 og som er merket 20 posent med det strukturelle merket fornyelse og innovasjon i offentlig sektor bidra med 200.000 kroner til innovasjonsporteføljen. Prosjektets innhold kan for eksempel være relevant for organisering av offentlig sektor.
Den samlede innovasjonsporteføljen består dermed av den målretta innsatsen på området, via porteføljestyrets egne investeringer, og den øvrige innsatsen som er de delene av Forskningsrådets andre investeringer som tilfeldigvis bidrar på området.
Grunnbevilgninger til forskningsinstitusjoner er ikke inkludert. Dette er primært midler til organisasjoner underlagt Retningslinjer for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern.
Alle beløp er i løpende priser.
Forskningsrådets innsats på innovasjonsområdet dekker en stor andel av de totale tildelingene
Forskningsrådets samlede tildelinger til innovasjonsområdet, ekskludert grunnbevilgninger, var i 2025 på 4,3 milliarder kroner. Av dette utgjorde Porteføljestyret for innovasjons egne investeringer 1,46 milliarder kroner, de resterende 2,86 milliardene var investeringer gjort av andre porteføljestyrer. Det sistnevnte er altså midler som er merket som relevante for innovasjonsområdet men som tildeles av andre porteføljestyrer. Her er særlig porteføljestyret for energi og transport en betydelig bidragsyter (1,13 milliarder kroner).
Når grunnbevilgningene holdes utenfor, tildelte Forskningsrådet totalt 8 milliarder kroner til FoU-prosjekter i 2025. Det vil si at 54 prosent av Forskningsrådets tildelinger (ekskludert grunnbevilgninger) bidrog til innovasjonsområdet. Denne andelen har vært stabil i 10-årsperioden, med unntak av i perioden 2021–2023 der tiltakspakkene i forbindelse med pandemien førte til at andelen var noe høyere.
Delporteføljen Næringsliv er dominerende
Innovasjonsporteføljen deles inn i tre delporteføljer – næringslivsporteføljen, offentlig sektor-porteføljen og delporteføljen for nyskaping og kommersialisering fra offentlige forskningsinstitusjoner. Delporteføljen Næringsliv er desidert størst (2837 prosjekter og 3,9 milliarder kroner) og dekket 90 prosent av Forskningsrådets samlede investeringer til innovasjon i 2025, mens offentlig sektorporteføljen dekket 16 prosent (758 prosjekter og 702 millioner kroner) og kommersialiseringsporteføljen 5 prosent (345 prosjekter og 235 millioner kroner). Siden delporteføljene delvis overlapper kan de ikke summeres – summen av delporteføljene ville blitt større enn totalen på 4,3 milliarder kroner. Mellom 2016 og 2020 gikk andelen merket offentlig sektorporteføljen noe opp, men siden har andelene vært relativt stabile.
Figur 1 Forskningsrådets portefølje for innovasjon, hoved- og delporteføljer. Tildelt beløp per år ekskludert grunnbevilgninger. Millioner kroner. Løpende priser.
Kilde: Forskningsrådet
Innovasjonsrelevant forskning skjer i alle sektorer
Selv om delporteføljen Næringsliv er klart størst, er det ikke slik at Forskningsrådets støtte til innovasjonsrettet forskning kun går til næringslivet. Næringslivet, universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren har de siste ti årene mottatt omtrent like mye midler til innovasjonsrelaterte prosjekter. De fleste årene har faktisk instituttsektoren vært størst, selv når grunnbevilgningene er ekskludert som i figur 2. Det er likevel viktig å være klar over at i Forskningsrådets data tillegges all FoU-innsats i prosjektet til prosjekteier, selv om deler av FoU-aktiviteten i realiteten kan utføres hos samarbeidspartnere fra en annen sektor.
Figur 2 Forskningsrådets samlede tildelinger til innovasjonsporteføljen etter FoU-sektor for prosjektansvarlig organisasjon, ekskludert grunnbevilgninger. Millioner kroner. Løpende priser.
Kilde: Forskningsrådet
Sektorfordelingen reflekterer at alle typer prosjekter kan merkes som innovasjonsrelevante. Søknadstypen innovasjonsprosjekt er den største (1 287 millioner kroner i 2025), men også kompetanse- og samarbeidsprosjekter (KSP) (1 092 millioner), forskningssentre (648 millioner) og forskerprosjekter (598 millioner) er betydelige for den samlede innovasjonsporteføljen. Disse har, blant annet, ulike krav til hvem som kan være prosjektansvarlig og samarbeidspartnere.
Blant forskningssentre er ordningen Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) en viktig bidragsyter til innovasjonsporteføljen. Les mer om den i faktaboksen «Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI)» under.
- Ordningen skal fremme innovasjon ved å støtte langsiktig forskning gjennom et nært og forpliktende samarbeid mellom FoU-intensive virksomheter og fremtredende forskningsinstitusjoner. Konsortiet må gjerne også inkludere partnere fra offentlig sektor.
- SFI-ene skal styrke innovasjonsevnen i næringslivet gjennom forskning som svarer på langsiktige behov og utfordringer identifisert av næringslivet.
- Det er en forventning om at forskningen skal gi grunnlag for innovasjoner og økt verdiskaping i norsk næringsliv og/eller økt effektivitet og gode tjenester i norsk offentlig sektor.
- Næringslivet forventes å oppnå økt konkurransekraft nasjonalt og internasjonalt som en effekt av det langsiktig samarbeid med ledende forskningsinstitusjoner og tilgangen SFI-ene gir til forskning og forskningsresultater av høy kvalitet,
- Det forventes av SFI-ene bidrar til internasjonalisering av norsk næringsliv og forskningsinstitusjoner gjennom deltagelse i sterke nasjonale og internasjonale forskningsnettverk og verdikjeder.
- SFI-ene forventes å bidra til å dekke kompetansebehov i næringsliv og offentlig sektor gjennom master- og forskerutdanning.
SFI-ene er 8-årig prosjekter med finansieringen fra Forskningsrådet på ca. 100 millioner kroner. SFI-ordningen har krav om medfinansiering fra partnere fra næringsliv og offentlig sektor. Disse kalles brukerpartnere. Brukerpartnernes samlede finansiering (egeninnsats og/eller kontant bidrag) må minimum være halvparten så stor som Forskningsrådets finansiering. SFI-ordningen tildeler ikke statsstøtte, så brukerpartnere må dekke sine egne utgifter ved deltagelse i et SFI.
Konsortiene i et SFI består typisk av flere norske forskningsorganisasjoner, flere norske bedrifter (det er krav om partnere fra denne sektoren) og aktører fra norsk offentlig sektor. Mange sentre har også med en eller flere utenlandske forskningsorganisasjoner. Det er også anledning til å ha med utenlandske bedrifter i konsortiet.
SFI-ordningen lyses ut cirka hvert fjerde år og benytter søknadstypen forskningssenter. Kun godkjente forskningsorganisasjoner kan søke som prosjektansvarlig organisasjon.
Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) er en annen av Forskningsrådets ordninger og ligner i stor grad SFI-ordningen, men er begrenset til forskning rettet mot fornybar energi, energieffektivisering, CO2-håndtering og samfunnsvitenskap.
Innovasjonsporteføljen er teknologitung
Teknologi er det klart største fagområdet i innovasjonsporteføljen[1]. I 2025 utgjorde teknologi 53 prosent av porteføljen, se figur 3. Dette er likevel en klar nedgang fra 2016 da andelen teknologi var hele 67 prosent. Med unntak av fagområdet landbruks- og fiskerifag som også har hatt en klar nedgang, har de andre fagområdene økt i tiårsperioden (hvis vi ser bort fra kategorien annet). Særlig medisin og helse har hatt tydelig oppgang, fra 3 til 10 prosent av porteføljen. Noe av det kan skyldes pandemitiltak, men oppgangen startet før.
Figur 3 Forskningsrådets samlede tildelinger til innovasjonsporteføljen etter fagområde for prosjekter merket 100 prosent relevante for området. Inkluderer ikke grunnbevilgninger. Andel midler tildelt i 2025.
Store endringer mellom teknologifagene
I tiårsperioden mellom 2016 og 2025 har balansen mellom de ulike fagene innen teknologiområdet endret seg kraftig. I 2025 var informasjons- og kommunikasjonsteknologi det klart største faget med total støtte på 573 millioner kroner, tilsvarende 25 prosent av all innovasjonsrelevant støtte til fagområdet teknologi. Denne andelen var bare 9 prosent i 2016, men steg bratt i årene 2019 til 2021. Tilbake i 2016 var det berg- og petroleumsfag som var klart størst og utgjorde 19 prosent av innovasjonsstøtten innen teknologi. I 2025 var denne andelen redusert til 7 prosent og 163 millioner kroner. Nedgangen har kommet gradvis over perioden 2017 til 2024, med en liten økning igjen i 2025. Også andre klare endringer er å se innen teknologiområdet i denne porteføljen. Konsentrerer vi oss om de større fagene[2] har andelen materialteknologi økt mens andelen bioteknologi og maskinfag har sunket kraftig.
Endringene i fagsammensetning som sees i innovasjonsporteføljen reflekterer trolig at IT-næringen har vært den viktigste vekstmotoren for FoU i næringslivet det siste tiåret, slik det er omtalt i kapittel 1.2 FoU i næringslivet.
Noter:
[1] Basert på fagområdene for prosjekter som er 100 prosent innovasjonsmerket.
[2] Definert som fag som på ett eller annet tidspunkt har utgjort minst 10 prosent av teknologiområdet.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 10. november 2026, kl. 17.24 CET