Måling av innovasjon i helseforetakene og private ideelle sykehus

Av: Ida Svege, NIFU

Innovasjon i helsetjenestene skjer i jakten på nye og bedre løsninger, og er helt sentralt for å utvikle og forbedre tjenestene, og for å gjøre dem effektive og bærekraftige. Innovasjon i helsetjenesten er både et samfunnsmessig behov og et politisk mål, og har de siste årene fått en stadig tydeligere plass i helseforetakenes oppdrag og virksomhet. Innovasjon kan gi direkte gevinster for virksomhetene som utvikler eller tar i bruk nye løsninger, gjennom bedre kvalitet, mer effektive arbeidsprosesser og bedre ressursutnyttelse. Samtidig er det et økende behov for å synliggjøre og dokumentere innovasjonsaktiviteten i helseforetakene, både for å følge utviklingen over tid og for å understøtte styring, læring og erfaringsdeling på tvers av sektoren. Mens foretakenes forskningsaktivitet lenge har vært synliggjort gjennom indikatorer for vitenskapelige publikasjoner, doktorgrader og eksterne forskningsmidler, og kliniske behandlingsstudier har blitt løftet i en egen indikator, har innovasjonsaktivitet og-resultater i mindre grad vært fanget opp i Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) nasjonale målesystemer.

Det har siden 2011 vært utviklet og videreutviklet nasjonale modeller og indikatorer for innovasjon i helsetjenesten, men erfaringene har vist at innovasjonsaktivitet er vanskelig å dokumentere på en tilfredsstillende måte. I 2023 ble det nedsatt en nasjonal arbeidsgruppe for å «utforme en oppdatert modell for hvordan innovasjonsaktivitet i helseforetakene og de private, ideelle sykehusene kan dokumenteres og inngå i det nasjonale målesystemet for forskning og innovasjon». I januar 2025 leverte arbeidsgruppen sin rapport hvor de anbefalte en innovasjonsindikator bestående av tre delindikatorer for å synliggjøre innovasjonsaktivitet og stimulere til utvikling, spredning og kommersialisering av nye løsninger [1]. Et avgjørende spørsmål er om innovasjon kan måles på en måte som både er relevant, pålitelig og praktisk gjennomførbar, og arbeidsgruppen anbefalte derfor at indikatorsettet skulle prøves ut før det eventuelt inkluderes i det nasjonale målesystemet.

Indikatorsettet og utprøvingen av det

Den foreslåtte innovasjonsindikatoren består av tre delindikatorer: i) tildelte innovasjonsmidler, ii) lokale innovasjonsprosjekter med dokumentert spredning og iii) kommersialiseringsforløp. Valget av disse var blant annet begrunnet med at de er dokumenterbare og at de fanger opp ulike aktiviteter og faser i innovasjonsløpet.

I 2025 og 2026 ble indikatoren testet gjennom simuleringer, prøverapportering og pilotering (Figur 1). Formålet med utprøvingen var tredelt: a) å undersøke datatilgang, datakvalitet, rapporteringsbyrde og gjennomførbarhet, b) å få en oversikt over innovasjonsaktiviteten i helseforetakene og de private, ideelle sykehusene basert på de tre delindikatorene, samt c) å teste ulike modeller for poengberegning og vekting. Evalueringen bygget på analyser av innrapporterte data, spørreundersøkelser og dialog med kontaktpersoner ved helseforetak og regionale helseforetak.

Figur 1 Prosessen for utprøving av delindikatorene.

Resultater fra rapporteringen

Det ble gjennomført deskriptive analyser av resultatene fra prøverapporteringen og piloteringen. I forbindelse med prøverapporteringen leverte alle de regionale helseforetakene data på delindikator 1 og 2 for foretak og institusjoner i egen region. For delindikator 2 leverte syv av åtte helseforetak som deltok i piloteringen data. Resultatene må tolkes med varsomhet basert på begrensninger i datagrunnlaget knyttet til datakvalitet og dekningsgrad (nærmere beskrevet under).

Delindikator 1

I 2025 ble helseforetakene og de private, ideelle sykehusene tildelt om lag 208 millioner kroner i innovasjonsmidler fra EU, Norges forskningsråd og de regionale helseforetakene (Figur 2). Litt mer enn halvparten ble tildelt foretak i Helse Sør-Øst RHF (57 prosent), mens foretak i Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF mottok henholdsvis 21 prosent, 17 prosent og 6 prosent av midlene. Fordelingen samsvarer i stor grad med regionenes størrelse, samt med den totale forskningsaktiviteten i helseregionene i 2025 (Helse- og omsorgsdepartementet, 2026). Sammenlignet med den samlede tildelingen av eksterne FoU-midler fra EU og Norges forskningsråd er imidlertid innovasjonsmidlene noe jevnere fordelt mellom helseregionene.

Figur 2 Tildelte innovasjonsmidler (i millioner kroner) fra EU, Norges forskningsråd og regionale helseforetak til norske helseforetak i 2025 fordelt på helseregioner.

Prøverapporteringen viste at totalt 30 foretak og institusjoner mottok støtte til i alt 328 innovasjonsprosjekter. De store universitetssykehusene mottok størsteparten av midlene fra EU og Norges forskningsråd, mens de regionale innovasjonsmidlene i større grad også ble tildelt små og mellomstore foretak og institusjoner.

Delindikator 2

Åtte foretak deltok i piloteringen av delindikator 2, og rapporterte om totalt 18 innovasjoner med dokumentert spredning seg imellom i 2025. Fire helseforetak hadde utviklet innovasjoner som ble spredt, mens seks foretak hadde adoptert innovasjoner som var utviklet av andre (figur 3).

Figur 3 Antall lokale innovasjonsprosjekter med oppnådd spredning i 2025 for de åtte helseforetakene som deltok i piloteringen av delindikator 2. Helseforetaket som utviklet innovasjonen er til venstre og helseforetaket som innovasjonen har spredt seg til er til høyre. Merk at piloteringen kun inkluderte et lite utvalg helseforetak (n=8), og er dermed ikke fullstendig eller representativ.

Delindikator 3

Totalt ble det rapportert 92 aksepterte DOFI-er, 31 lisensavtaler og tre bedriftsetableringer ved 17 helseforetak og private, ideelle sykehusene i 2025 (Figur 4). De fleste av disse foretakene/sykehusene (82 prosent) hadde 1–5 resultater i form av kommersialiseringsforløp, mens Oslo Universitetssykehus HF, Helse Bergen HF og St. Olavs Hospital HF skilte seg ut med betydelig flere rapporterte resultater.

Figur 4 Antall kommersialiseringsresultater ved helseforetakene og de private, ideelle sykehusene i de fire regionale helseforetakene i 2025.

Vekting og poengberegning

I arbeidsgruppens rapport fra 2025 understrekes mangelen på insentiver for å stimulere til nytenkning og innovasjon i fagmiljøene, og under forutsetning av at datakvaliteten er tilfredsstillende, nevnes muligheten for å inkludere innovasjonsindikatoren i beregningen av det resultatbaserte tilskuddet til foretakene. Som en del av utprøvingen av indikatorsettet ble derfor flere modeller for vekting og poenggiving testet og sammenlignet. De ulike modellene gir enkelte forskjeller i fordeling av innovasjonspoeng mellom foretakene/sykehusene, men det overordnede bildet forblir i stor grad det samme. Valget av modell får derfor størst betydning som et strategisk virkemiddel, gjennom signalisering av hvilke innovasjonsaktiviteter som bør synliggjøres, vektlegges og belønnes.

Vurdering og videre utvikling

Selv om utprøvingen viste at det var mulig å dokumentere og rapportere på indikatorene, avdekket den også utfordringer knyttet til datakvalitet, kompletthet og rapporteringsbyrde, spesielt for delindikator 1 og 2. For delindikator 1 var den største utfordringen å identifisere og verifisere fordelingen av innovasjonsmidler mellom prosjektansvarlig institusjon og partnerinstitusjoner for midler fra Norges forskningsråd. For delindikator 2 var hovedutfordringen mangel på gode registre over innovasjonsprosjekter med oppnådd spredning. Begge disse utfordringene medførte økt ressursbruk knyttet til identifisering og verifisering av hva som skulle registreres. Delindikator 3 demonstrerte imidlertid tilfredsstillende datakvalitet og rapporteringsbyrden var rimelig.

De tre delindikatorene gir relevant, dokumenterbar informasjon om innovasjonsaktiviteten i helseforetakene og de private, ideelle sykehusene, og innovasjonsindikatoren tilbyr samlet sett et godt bilde på innovasjonsaktiviteten. Utprøvingen avdekket samtidig utfordringer knyttet til datakvalitet og rapporteringsbyrde, særlig for delindikator 1 og 2. For delindikator 1 anbefales det å vurdere mindre justeringer i hva som skal rapporteres[2] som i mindre grad krever manuell justering og verifisering, mens man bør se på muligheten for å utvikle nasjonale registre og støttestrukturer for å redusere rapporteringsbyrden for delindikator 2. Tilfredsstillende datakvalitet må sikres før indikatoren eventuelt tas inn som grunnlag for beregningen av det statlige, delvis resultatbaserte tilskuddet til forskning i helseforetakene.

Referanser:

Helse- og omsorgsdepartementet (2025). Nasjonal indikator for innovasjonsaktivitet i helseforetak og private, ideelle sykehus: Rapport fra nasjonal arbeidsgruppe. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/c9d11b3ac014476f98c1176efae743a4/ny-modell-for-maling-av-innovasjonsaktivitet_rapport-fra-nasjonal-arbeidsgruppe.pdf

Helse- og omsorgsdepartementet (2026). Måling av forsking og innovasjon i helseføretaka og kompetansesentra utanfor spesialisthelsetenesta. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/helseforskning/maling-av-forsking-og-innovasjon-i-helseforetaka-og-kompetansesentra-utanfor-spesialisthelsetenesta/id446980/

Noter:

[1] Helse- og omsorgsdepartementet. (2025). Nasjonal indikator for innovasjonsaktivitet i helseforetak og private, ideelle sykehus: Rapport fra nasjonal arbeidsgruppe. Regjeringen.

[2] Besluttede tildelinger fremfor utbetalt beløp i rapporteringsåret