Dimensjonering av forskerutdanningene etter institusjonstype

To tredjedeler av stipendiatene var tilsatt ved de fire eldste universitetene

To tredjedeler (66%) av stipendiatene i 2024 var ansatt ved ett av de fire eldste norske universitetene, det vil si Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU og Universitetet i Tromsø. Samtidig var 70 prosent av de aktive doktorgradsavtalene tilknyttet disse institusjonene, og 73 prosent av doktorgradene ble avlagt her i 2024. Dette er lavere andeler enn i 2013. Da var 80 prosent av doktorgradsavtalene knyttet til disse fire institusjonene, og 84 prosent av disputasene foregikk her. I perioden etter 2013 har flere av de nye universitetene bygd opp sine forskerutdanninger, og flere høgskoler har fått doktorgradsprogrammer. I 2024 sto de seks nyeste universitetene for 20 prosent av både doktorgradsavtalene, stipendiatstillingene og avlagte doktorgrader. Samtidig var 8 prosent av doktorgradsavtalene og 14 prosent av stipendiatene tilknyttet en høgskole, og 6 prosent av doktorgradene ble avlagt ved en høgskole. Flere høgskoler har tilsatt stipendiater, men har ikke selv doktorgradsprogram, slik at disse stipendiatene er tatt opp på doktorgradsprogram ved andre norske læresteder.

Størst nedgang i antall stipendiater ved de fire eldste universitetene

Ved de fire største universitetene ser vi en tydelig nedgang både i antall stipendiater og antall nye doktorgradsavtaler fra 2021 til 2024. Antall aktive doktorgradsavtaler nådde en topp i 2023, og har gått ned i 2024. Estimater for 2025 viser at nedgangen fortsetter. Samtidig har antall avlagte doktorgrader økt med 11 prosent fra 2021 til 2024. Ved de syv nyeste universitetene, det vil si NMBU, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, Nord Universitet, OsloMet, Universitetet i Sørøst-Norge og Universitetet i Innlandet, er det også nedgang både i antall stipendiater og nye doktorgradsavtaler fra 2021 til 2024. Universitetet i Innlandet fikk universitetsstatus i slutten av 2024, og er inkludert som universitet fra og med 2025. Selv med et ekstra universitet blant de syv nyeste universitetene i 2025, er det nedgang i antall stipendiater fra 2024 til 2025. Totalt antall doktorgradsavtaler og antall disputaser øker derimot ved disse institusjonene.

Høgskolene, som her omfatter de vitenskapelige høgskolene NHH Norges Handelshøyskole, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Oslo, Handelshøyskolen BI, MF vitenskapelig høgskole, VID vitenskapelig høgskole og Høgskolen i Molde, samt de statlige høgskolene Høgskulen på Vestlandet, Høgskolen i Innlandet, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Østfold, Samisk høgskole, Universitetssenteret på Svalbard, Politihøgskolen, Forsvarets høgskole og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS), i tillegg til de private høgskolene Høyskolen Kristiania, Dronning Mauds Minne, NLA høgskolen, Lovisenberg diakonale høgskole, og Oslo Nye Høyskole, har hatt en sterk vekst i antall avlagte doktorgrader etter 2013, mens antall nye doktorgradsavtaler har vært relativt stabilt. Dette er en sammensatt gruppe av høgskoler, og ikke alle har egne ph.d.-programmer. Antall stipendiater har økt ved høgskolene mellom 2021 og 2024, mens antall doktorgradsavtaler har gått ned. Estimatene for 2025 påvirkes sterkt av at Høgskolen i Innlandet har blitt universitet, og vi ser en betydelig nedgang i antall doktorgradsavtaler, stipendiater og avlagte doktorgrader for høgskolene fra 2024 til 2025.

For øvrig ser vi en tydelig vekst i antall doktorgradsavtaler og stipendiater ved de fire eldste universitetene fra 2015 til 2016, da flere høgskoler fusjonerte med disse institusjonene. Det er også en tilsvarende vekst for de nyeste universitetene, av samme årsak. Men her er veksten størst fra 2017 til 2018, da OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge fikk universitetsstatus. Figurpanelet for høgskolene viser en tilsvarende nedgang i både antall doktorgradsavtaler, stipendiater, nye doktorgradsavtaler og disputaser etter 2016, og spesielt fra 2017 til 2018 da både OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge fikk universitetsstatus.

Trenden er den samme for alle institusjonstypene; antall nye doktorgradsavtaler er synkende, det samme er totalt antall doktorgradsavtaler og stipendiater, samtidig som antall disputaser fortsetter å øke. Det går flere ut av forskerutdanningene enn det kommer nye inn ved alle institusjonstyper.

Tidsserier for ulike institusjonstyper finnes i figuren under.

Figur 1 Dimensjonering av forskerutdanningene etter institusjonstype¹. 2013–2025.²

¹ OsloMet, Universitetet i Sørøst-Norge og Universitetet i Innlandet er inkludert i panelet for høgskoler frem til året de fikk universitetsstatus og i panelet for nyeste universiteter fra året de fikk universitetsstatus.

² Antall doktorgradsavtaler gjelder for våren 2025, og antall nye doktorgradsavtaler i 2025 er et estimat. Endelige tall er ikke tilgjengelige i DBH før høsten 2026. Oversikt over antall stipendiater i 2025 blir tilgjengelig hos SSB i oktober 2026.

Kilde: SSB Forskerpersonalregister og Doktorgradsregister, DBH Doktorgradsavtaler