Tema- og teknologiområder i universitets- og høgskolesektoren

Den nasjonale FoU-innsatsen innenfor tema- og teknologiområdene er beskrevet lenger fremme i kapittelet. Tema- og teknologiområdene er konkrete satsingsfelt, i motsetning til fagområdene, som er relatert til de vitenskapelige disiplinene. Tema- og teknologiområdene har siden 2015 vært knyttet til regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, men noen av dem har blitt kartlagt lenger tilbake i tid. I dette dypdykket ser vi spesifikt på universitets- og høgskolesektoren i perioden 2017 til 2023.

Driftsutgifter til FoU i universitets- og høgskolesektoren, inkludert helseforetak med universitetssykehusfunksjon, utgjorde 26,5 milliarder kroner i 2023. Av dette ble over tre fjerdedeler brukt til forskning på tematiske satsingsområder. Temaområdene er definert slik at det ikke skal være overlapp mellom dem. Flere av temaområdene, for eksempel innenfor energi, klima og miljø, er nært beslektet, slik at det vil kunne være noe overlapp. Enkelte enheter rapporterer 100 prosent av sin FoU-aktivitet innenfor flere områder. Merk at all FoU-aktivitet innenfor helseforetak med universitetssykehusfunksjon er klassifisert som helse og omsorg. Disse institusjonene blir ikke bedt om å fordele sin FoU-aktivitet på øvrige temaområder, kun på teknologiområder.

FoU på helse og omsorg var størst i 2023

Helse og omsorg var det største området i sektoren med nær 9 milliarder kroner. Her sto helseforetak med universitetssykehusfunksjoner for over halvparten av innsatsen. Det nest største temaområdet ved universitetene og høgskolene var utdanningsforskning, fulgt av energi, miljø og klima, se figur 1.

Figur 1 Tema- og teknologiområder i universitets- og høgskolesektoren. 2023.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Den samlede innsatsen innenfor de prioriterte teknologiområdene i universitets- og høgskolesektoren utgjorde 24 prosent av sektorens driftsutgifter til FoU i 2023. IKT var det største teknologiområdet i universitets- og høgskolesektoren i 2023 med om lag 3 milliarder kroner, tett fulgt av bioteknologi med 2,7 milliarder kroner, se figur 1.

Vi så tidligere i kapitlet at FoU-innsatsen innenfor teknologiske fag utgjorde om lag 12 prosent av FoU-innsatsen i universitets- og høgskolesektoren, noe som innebærer at flere miljøer som ikke har hovedvekten av sin FoU-innsats innenfor teknologiske fag er involvert i FoU innenfor de prioriterte teknologiområdene. Dette gjelder kanskje spesielt for bioteknologi, hvor mye FoU-aktivitet foregår ved miljøer innenfor medisin og helsefag.

Temaområdene over tid

FoU-aktiviteten innenfor temaområdene endrer seg over tid, i tråd med myndighetenes og institusjonenes prioriteringer og tilgjengelig finansiering. Les mer om dette i delkapittelet om den totale FoU-innsatsen i Norge. I dette dypdykket ser vi nærmere på endringer i universitets- og høgskolesektorens FoU-innsats på disse områdene. Se også fagbladet Forskningspolitikk, hvor det nylig ble publisert en artikkel om hvorvidt norsk forskning blir «grønnere» (Gunnes og Wendt i Forskningspolitikk 2-2025 (pdf)).

Nedgang i energiforskning og klimaforskning ved universitetene og høgskolene

Om vi ser på FoU-innsatsen innenfor de tematiske områdene energiforskning, klimaforskning og miljøforskning på nasjonalt nivå, ser vi de senere årene en tydelig dreining bort fra energiforskning, som inkluderer petroleumsforskning, og over mot klimaforskning og miljøforskning (Gunnes og Wendt 2025). Ved universitetene og høgskolene er bildet litt annerledes. Innsatsen innenfor energiforskning har vært relativt stabil om vi ser på løpende priser, mens det er en realnedgang målt i faste 2015-priser. Vi ser en nedgang innenfor klimaforskning, spesielt fra 2021 til 2023, samtidig som det har vært en liten vekst i miljøforskning i perioden. Vi har her valgt å ta med både løpende priser og faste 2015-priser. De løpende prisene sier noe om den faktiske FoU-innsatsen, mens de faste prisene viser verdien av innsatsen sammenlignet med andre år.

Vi har inkludert landbruksforskning blant de «grønne» områdene, og her har FoU-innsatsen vært ganske stabil i perioden. Det ble brukt betydelig mindre driftsmidler til FoU innenfor landbruksforskning enn innenfor både energi, klima og miljø ved universitetene og høgskolene i hele perioden 2017 til 2023.

Figur 2 Driftsutgifter til FoU ved universiteter og høgskoler innenfor «grønne» temaområder. 2017–2023. Løpende og faste 2015-priser.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Vekst i fiskeri og maritim FoU

Marin FoU er det største av de «blå» temaområdene, det vil si fiskeri, havbruk, marin FoU og maritim FoU, ved universitetene og høgskolene i perioden 2017-2023. For marin FoU har det vært en merkbar nedgang etter «toppåret» 2019. FoU-innsatsen innenfor havbruk økte kraftig mellom 2019 og 2021, for så å stabilisere seg noe. Innenfor fiskeri ser vi en lav, men stabil vekst. Maritim FoU hadde nullvekst mellom 2017 og 2021, før driftsutgifter til FoU på feltet nesten doblet seg fra 2021 til 2023.

Figur 3 Driftsutgifter til FoU ved universiteter og høgskoler innenfor «blå» temaområder. 2017–2023. Løpende og faste 2015-priser.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Stabil FoU-innsats innenfor helse og omsorg

Helse og omsorg er det desidert største temaområdet ved universitetene og høgskolene, også når vi holder helseforetak med universitetssykehusfunksjoner utenfor, se figur 5. FoU-innsatsen på området har vært stabil de siste seks årene.

Utdanningsforskning er det nest største temaområdet ved universitetene og høgskolene. Her har driftsutgiftene til FoU vokst jevnt fra 2017 til 2021, men vi ser en liten nedgang fra 2021 til 2023.

FoU-innsatsen innenfor velferdsforskning er betydelig mindre enn innenfor utdanningsforskning og helse og omsorg, og innsatsen har vært relativt stabil i perioden 2017-2023, med en liten topp i 2021.

Figur 4 Driftsutgifter til FoU ved universiteter og høgskoler innenfor velferdsforskning, utdanningsforskning og helse og omsorg¹. 2017–2023. Løpende og faste 2015-priser.

¹ Omfatter ikke universitetssykehusene.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Universitetssykehusene størst innenfor helse og omsorg

Halvparten av FoU-innsatsen innenfor helse og omsorg i universitets- og høgskolesektoren ble utført ved et av landets seks universitetssykehus. Av disse var Oslo universitetssykehus den største aktøren. Blant universitetene og høgskolene var Universitetet i Oslo den største institusjonen med om lag en tredjedel av FoU-aktiviteten i 2023, fulgt av de andre institusjonene med legeutdanning; NTNU (17 prosent), Universitetet i Bergen (11 prosent) og Universitetet i Tromsø (9 prosent). Dernest fulgte OsloMet med 5 prosent av innsatsen innenfor helse og omsorg.

Ser vi alle institusjonstyper samlet, ble 86 prosent av FoU-innsatsen innenfor helse og omsorg utført ved et miljø innenfor fagområdet medisin og helsefag. Samfunnsvitenskapelige miljøer sto for 8 prosent, mens matematikk og naturvitenskap sto for 4 prosent. FoU-innsatsen på feltet innenfor øvrige fagområder var marginal.

Høyere utdanning det største forskningsområdet innenfor utdanningsforskning

Utdanningsforskning er det nest største temaområdet ved universitetene og høgskolene, og det er derfor interessant å se nærmere på innretningen av FoU-innsatsen på feltet. I FoU-statistikken blir respondentene bedt om å fordele utdanningsforskningen etter forskningsområde, det vil si hvilket nivå i utdanningssystemet de forsker på, og forskningstema, som handler om hvilke undertema FoU-innsatsen er rettet mot.

Figur 5 Utdanningsforskning ved universiteter og høgskoler etter forskningsområde. 2013–2023. Løpende og faste 2015-priser.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Vi ser i figur 5 at høyere utdanning var det største forskningsområdet i 2023, noe det også har vært i hele perioden 2015–2023 med mellom 20 og 25 prosent av utdanningsforskningen. Utdanningsinstitusjonene forsker dermed først og fremst på sitt eget nivå i utdanningssystemet. Det er i stor grad de gamle universitetene som forsker på høyere utdanning; her utgjorde området høyere utdanning mellom 30 og 50 prosent av utdanningsforskningen. Totalt 50 prosent av utdanningsforskningen på høyere utdanningsnivå foregikk ved et av fire eldste breddeuniversitetene. Nest største forskningsområde har i hele perioden vært grunnskole 8–10, det vil si ungdomstrinnet. Størst vekst i FoU-innsatsen finner vi for områdene høyere utdanning og barnehage, mens videregående skole har hatt den laveste veksten i perioden. Over halvparten av barnehageforskningen foregår ved de nyeste universitetene, og det er spesielt Universitetet i Sørøst-Norge, OsloMet og Universitetet i Stavanger, sammen med Universitetet i Oslo, som oppgir å ha mye barnehageforskning.

Hovedtyngden av utdanningsforskningen fokuserer på undervisning, læring og utvikling

Utdanningsforskning klassifiseres også etter fire forskningstema, se figur 6, hvor undervisning, læring og utvikling er det suverent største forskningstemaet i hele perioden 2015 til 2023, og hvor veksten har vært størst i perioden. Vi ser at det har vært lav vekst i de tre andre forskningstemaene i perioden.

Figur 6 Utdanningsforskning ved universiteter og høgskoler etter forskningstema. 2013–2023. Løpende og faste 2015-priser.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Reiseliv og utviklingsforskning de to minste temaområdene 2017–2023

Reiseliv og utviklingsforskning var de to minste tematiske områdene ved universitetene og høgskolene hele perioden 2017 til 2023. Her har FoU-innsatsen vært relativt stabil, målt i løpende priser, i perioden 2017 til 2023, men vi ser en liten nedgang innenfor utviklingsforskning. Området offentlig sektor for øvrig svinger litt mer fra år til år, og den høyeste FoU-innsatsen på området kom under pandemien.

Figur 7 Driftsutgifter til FoU ved universiteter og høgskoler innenfor offentlig sektor for øvrig, reiseliv og utviklingsforskning. 2017–2023. Løpende og faste 2015-priser.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Teknologiområdene over tid

FoU-innsatsen innenfor IKT og bioteknologi i universitets- og høgskolesektoren har vokst betydelig fra 2017 til 2023, og det er spesielt mellom 2019 og 2021 at vi ser en stor vekst for IKT. For både nanoteknologi og nye materialer var det nedgang i aktiviteten fra 2021 til 2023, se figur 8.

Figur 8 Driftsutgifter til FoU ved universiteter og høgskoler etter teknologiområde. Løpende og faste 2015-priser. 2017–2023.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Nærmere om IKT-forskningen

IKT er teknologiområdet med størst vekst i perioden 2019 til 2023, målt i driftsutgifter til FoU. Fra og med 2019 er området omfattet av en mer detaljert kartlegging, og det er mulig å se nærmere på hvilke felt innenfor IKT som det er satset mest på, se figur 9.

Figur 9 Driftsutgifter til FoU ved universiteter og høgskoler etter forskningsområde innenfor IKT. 2019–2023. Løpende og faste 2015-priser. 

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Vi ser at det har vært en betydelig vekst i FoU-innsatsen innenfor forskningsområdet kunstig intelligens, maskinlæring og maskinresonering i hele perioden. Samtidig øker digital transformasjon og digitalisering betydelig mellom 2021 og 2023. Også elektronikk, maskinvare, smarte komponenter og kommunikasjonsteknologi vokser fra 2021 til 2023. Noe av veksten skyldes muligens at midler som i 2021 var tilordnet kategorien Annet IKT, er allokert til øvrige kategorier i 2023. Feltet digital sikkerhet, som det periodevis har vært mye fokus på gitt dagens geopolitiske situasjon, har også vokst i perioden, men veksten er betydelig mindre enn innenfor andre forskningsområder.

Arbeidsdeling mellom institusjonene

NTNU dominerer innenfor energi, miljø og maritim FoU

Det ser ut til å være en viss «arbeidsfordeling» mellom institusjonene når det kommer til innsatsen innenfor de ulike tema- og teknologiområdene. Universitetene er de største aktørene innenfor alle de tematiske områdene, selv om det innenfor noen områder, som utdanningsforskning, reiseliv og forskning på offentlig sektor for øvrig, er betydelige innslag fra høgskolene, se figur 10.

NTNU sto for nær 60 prosent av maritim FoU, og nær halvparten av energiforskningen i 2023. Institusjonen utførte også en tredjedel av FoU-innsatsen innenfor miljøforskningen. Innenfor marin FoU dominerer Universitetet i Bergen med nær halvparten av innsatsen; her sto NTNU for en fjerdedel. Universitetet i Bergen er også store innenfor fiskeriforskning, sammen med NTNU og Universitetet i Tromsø. NMBU dominerer ikke overraskende innenfor landbruk (nær 60 prosent) og havbruk (40 prosent), og er også en sentral aktør innenfor miljøforskning. Helseforetak med universitetssykehusfunksjoner sto, som tidligere nevnt, for over halvparten av FoU-innsatsen innenfor helse og omsorg. Holder vi universitetssykehusene utenfor, var Universitetet i Oslo den største institusjonen på dette temaområdet. Universitetet i Tromsø er størst på reiseliv, hvor også Nord universitet er en sentral aktør.

Figur 10 Temaområder i universitets- og høgskolesektoren etter institusjon/institusjonstype. 2023.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Utdanningsforskning er temaområdet som flest institusjoner er involvert i

Innenfor sektorens nest største temaområde, utdanningsforskning, er FoU-innsatsen ganske jevnt fordelt på flere større aktører. NTNU og Universitetet i Oslo var de to største enkeltinstitusjonene, men også OsloMet, Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Stavanger og Nord Universitet er betydelige aktører innenfor utdanningsforskning. I alt 29 av 33 institusjoner oppga at de hadde utdanningsforskning i 2023.

OsloMet har størst andel av sin FoU-aktivitet innenfor temaområdene

Ikke all FoU foregår innenfor et tematisk satsingsområde, men samtlige av universitetene bruker over to tredjedeler av sine driftsutgifter til FoU på forskning og utviklingsarbeid innenfor de tematiske områdene. Høyest andel finner vi for OsloMet, NMBU og Nord universitet, se figur 11. Vi ser da bort i fra helseforetak med universitetssykehusfunksjoner, hvor all FoU-aktivitet er klassifisert innenfor helse og omsorg.

Figur 11 Temaområder i universitets- og høgskolesektoren etter institusjon/institusjonstype. 2023.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

NTNU størst innenfor alle teknologiområder unntatt bioteknologi

Ikke overraskende er NTNU, med sine sterke fagmiljøer innenfor teknologiske fag, den største enkeltinstitusjonen innenfor både IKT, nye materialer og nanoteknologi. Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, universitetssykehusene, Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Tromsø har alle en betydelig innsats innenfor IKT. Innenfor nye materialer er Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen like store. Det er også disse to institusjonene som er på andre og tredje plass når det gjelder FoU innenfor nanoteknologi, men her er Universitetet i Oslo betydelig større enn Universitetet i Bergen. Universitetet i Tromsø har om lag like mye FoU-aktivitet innenfor nanoteknologi som Universitetet i Bergen.

Helseforetak med universitetssykehusfunksjoner står for om lag halvparten av FoU-aktiviteten på bioteknologi i universitets- og høgskolesektoren i 2023. Dernest følger Universitetet i Oslo, NTNU, Universitetet i Bergen og NMBU, alle med mer enn 200 millioner kroner til bioteknologisk FoU i 2023.

Figur 12 Teknologiområder i universitets- og høgskolesektoren etter institusjon/institusjonstype. 2023

Kilde: SSB, FoU-statistikk

NMBU, NTNU og Universitetet i Bergen med størst innsats innenfor teknologiområdene

Institusjonene med størst andel av sin FoU-aktivitet innenfor teknologiområdene i 2023 var henholdsvis NMBU, NTNU og Universitetet i Bergen, alle med minst 30 prosent av FoU-innsatsen innenfor minst ett av teknologiområdene, se figur 13. Helseforetak med universitetssykehusfunksjoner hadde også 30 prosent av FoU-aktiviteten innenfor teknologiområdene, primært bioteknologisk FoU.

Figur 13 Teknologiområder i universitets- og høgskolesektoren etter institusjon/institusjonstype. 2023.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Vi ser at NMBU, Universitetet i Tromsø og universitetssykehusene har oppgitt høyest innsats innenfor bioteknologi, mens NTNU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og alle universitetene som tidligere var statlige høgskoler oppgir at IKT var det mest sentrale teknologiområdet. Totalt oppga 24 av 33 universiteter og høgskoler at de hadde FoU-aktivitet innenfor teknologiområdet IKT i 2023, mens 15 hadde bioteknologisk FoU, 11 forsket på nye materialer og 9 på nanoteknologi.

Mest grunnforskning innenfor marin FoU og klimaforskning

I figur 14 har vi for første gang sammenholdt fagmiljøenes svar på spørsmålene om FoU-type (grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid) med fordelingen på tema- og teknologiområder. Det er viktig å være oppmerksom på at miljøene har svart på FoU-typer for sin enhets samlede FoU-innsats, mens det de oppgir på temaområdene kan være knyttet til én enkelt FoU-type. Svarene gir likevel en indikasjon på hvor anvendte temaområdene er i sektoren. Resultatene er kanskje som forventet: Maritim FoU og utdanningsforskning har de høyeste andelene utviklingsarbeid, mens marin FoU, klimaforskning og miljøforskning har mest grunnforskning med andeler som er langt høyere enn for total FoU-aktivitet i sektoren.

Helse og omsorg, som er det største temaområdet i sektoren, har en fordeling på FoU-type som er ganske lik fordelingen for total FoU.

Ser vi på teknologiområdene, er andelen grunnforskning spesielt høy innenfor bioteknologisk FoU og nanoteknologi, begge over halvparten. Høyest andel anvendt forskning finner vi innenfor nye materialer, mens IKT har den høyeste andelen utviklingsarbeid.

Figur 14 Driftsutgifter til FoU i universitets- og høgskolesektoren etter FoU-type og tema- og teknologiområde. 2023.

Kilde: SSB, FoU-statistikk