Rekruttering av mastergradskandidater til akademia

Hvor stor andel av mastergradskandidatene som uteksamineres fra norske universiteter og høgskoler blir tilsatt i norsk akademia, det vil si ved universiteter, høgskoler, i instituttsektoren eller ved et helseforetak? Fra hvilke fagfelt og faggrupper blir kandidatene rekruttert til stillinger i akademia? I dette dypdykket ser vi nærmere på mastergradskandidater som er uteksaminert i perioden 2013 til 2022 og som er tilsatt i norsk akademia i 2023, operasjonalisert ved å undersøke den delen av populasjonen som er registrert i SSBs Forskerpersonalregister. Tilsvarende kartlegginger er gjort tidligere, først og fremst i forbindelse med fagevalueringer, men det er også omtalt i tidligere utgaver av Indikatorrapporten. Ingen av figurene som presenteres i dette dypdykket er tilgjengelig i SSBs statistikkbank, da de er basert på sammenstillinger av ulike registre.

Vi har benyttet Database for statistikk om høyere utdanning (DBH), som driftes av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), for å finne antall ferdige kandidater per fagfelt og faggruppe i løpet av et kalenderår. Utfordringen med å bruke DBH er at antall kandidater er avrundet til nærmeste 5. Vi anser imidlertid at feilmarginen er så liten at det ikke gjør utslag i andelene vi presenterer.

Utdanningsstatistikken og FoU-statistikken har litt forskjellige faginndelinger, se tabell 1 under. Mastergrader avlagt ved norske høyere utdanningsinstitusjoner kodes i henhold til SSBs standard for utdanningsgruppering (NUS2000). Her er alle utdanningskoder inndelt etter nivå i utdanningssystemet, samt fagfelt, faggrupper og utdanningsgrupper. Vi har brukt nivåinndelingen for å identifisere mastergradsutdanningene, deretter er disse inndelt etter fagfelt og faggrupper. Det er i NUS2000 definert ni fagfelt. I FoU-statistikken benyttes seks fagområder slik de er definert i OECDs Frascatimanual (OECD, 2018).

Tabell 1 Sammenhengen mellom fagfelt i utdanningsstatistikken og fagområder i FoU-statistikken.

Kilde: SSB

Nivået under fagfelt/fagområde omtales som faggrupper både i utdanningsstatistikken og FoU-statistikken, og vi vil bruke dette begrepet i den videre teksten.

Vi skiller i dette dypdykket mellom forskere/faglige stillinger og teknisk/administrative stillinger. Forskere/faglige stillinger omfatter ansatte i vitenskapelig stilling, herunder professor, førsteamanuensis, lektorstilling, forsker, postdoktor eller stipendiat, ved universiteter og høgskoler, samt forskere i instituttsektoren og forskere og leger/psykologer som deltar i FoU ved helseforetakene. Forskerpersonalregisteret er fulldekkende for teknisk/administrativt personale ved universitetene og høgskolene, og omfatter støttepersonale som deltar i FoU ved helseforetakene, men ikke teknisk/administrativt personale i instituttsektoren.

Høyest andel fra helse-, sosial- og idrettsfag jobber i akademia

Sett under ett, finner vi igjen nær 12 000 av de 160 000 mastergradskandidatene som ble uteksaminert fra norske høyere utdanningsinstitusjoner i perioden 2013–2022 i norsk akademia i 2023. Dette tilsier at totalt 7 prosent av mastergradskandidatene jobbet i akademia. I overkant av 9 000 av dem er ved et universitet eller en høgskole, om lag 1 600 i instituttsektoren og 1 200 deltar i FoU ved et helseforetak. Samlet er 5 prosent av mastergradskandidatene fra perioden 2013–2022 tilsatt som forskere eller i faglige stillinger i akademia i 2023, mens 2 prosent er i teknisk/administrative stillinger ved universiteter, høgskoler og ved helseforetak.

Høyest antall mastergradskandidater uteksaminert i perioden 2013–2022 og som jobber i akademia finner vi innenfor naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag (MNT-fag), se figur 1, fulgt av kandidater fra helse-, sosial- og idrettsfag. Det er også fra disse to fagfeltene at flest ferdige mastergradskandidater går til stillinger ved universiteter og høgskoler, tett fulgt av samfunnsfag og juridiske fag. MNT-fagene har det høyeste antallet mastergradskandidater som går til instituttsektoren, mens flest mastergradskandidater fra helse-, sosial- og idrettsfag ikke overraskende deltar i FoU ved et helseforetak.

Ser vi på andelen av de ferdige mastergradskandidatene i perioden 2013–2022 som jobbet i akademia i 2023, er den høyest for helse-, sosial- og idrettsfag (11 prosent), fulgt av humaniora og estetiske fag (10 prosent) og MNT-fag (8 prosent). Lavest andel mastergradskandidater som går til akademia finner vi for økonomiske og administrative fag, kun 3 prosent.

Figur 1 Antall mastergradskandidater og andel av kullene uteksaminert i perioden 2013-2022 som var tilsatt i norsk akademia¹ i 2023, etter fagfelt² og sektor for ansettelse.

¹ Akademia omfatter her universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og andre institusjoner med FoU i instituttsektoren, samt personer som deltar i FoU ved helseforetak.

² Faginndelingen følger utdanningsstatistikken. Andre fag omfatter primærnæringsfag og samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag.

Kilde: HK-dir, DBH og SSB, Forskerpersonale

Primærnæringsfag og samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag er små fagfelt som til sammen hadde 3 500 mastergradskandidater i perioden 2013–2022. Av disse var 200, eller 6 prosent, tilsatt i akademia i 2023.

Lav andel av mastergradskandidatene går til akademia

Ser vi på faggruppenivået, finner vi at sosiologiske fag (25 prosent), matematikk og statistikk (21 prosent) og biologiske fag (18 prosent) hadde høyest andel av kandidatene i akademia. Store faggrupper som i liten grad rekrutteres inn til akademia er juridiske fag (2 prosent), bygg- og anleggsfag (2 prosent) og økonomiske og administrative fag (3 prosent). I tillegg jobber kun 2 prosent av tannlegene i utvalget i akademia. Nedenfor vil vi se nærmere på de største fagfeltene.

Humaniora og estetiske fag har høyest andel ferdige mastergradskandidater blant teknisk/administrativt personale

Totalt ble 14 700 mastergradskandidater uteksaminert innenfor humaniora og estetiske fag i perioden 2013–2022, og 10 prosent av dem var tilsatt i akademia i 2023. Av disse var 6 prosent tilsatt som forskere eller i faglige stillinger, mens 4 prosent var i teknisk/administrative stillinger. Dette er den prosentvis høyeste andelen av mastergradskandidater som går inn i teknisk/administrative stillinger av alle fagfeltene.

Høyest andel som jobber i akademia innenfor humaniora og estetiske fag finner vi blant kandidater fra litteratur- og bibliotekutdanninger, se figur 2. Her finner vi 11 prosent som forskere eller i faglige stillinger i 2023, mens 5 prosent hadde en teknisk/administrativ stilling. Det er ikke overraskende at flere av kandidatene i bibliotekutdanningene er registrert med både faglig og teknisk/administrativ stilling, ettersom mange av dem jobber ved de store universitets- og høgskolebibliotekene. Mastergradskandidatene med eksamen i litteraturvitenskap gikk i større grad til faglige stillinger som stipendiat, postdoktor og universitets- og høgskolelektor i 2023.

Nest høyest andel humanister som jobber i akademia finner vi for historisk-filosofiske fag, som i tillegg til historie og filosofi også omfatter arkeologi, kulturkunnskap og kunsthistorie. Her var 8 prosent i faglige stillinger, mens hele 7 prosent var tilsatt i teknisk/administrativ stilling i 2023. Historikerne utgjør den største gruppen og av disse jobber litt over halvparten i teknisk/administrative stillinger. Også blant arkeologene har mange av kandidatene fra 2013–2022 funnet veien til akademia. Her var nær halvparten tilsatt i tekniske stillinger, mens hver femte var i en administrativ stilling i 2023. Tredje største gruppe med jobb i akademia er filosofene, hvor om lag en fjerdedel var i administrativ stilling.

Figur 2 Andel av mastergradskandidatene uteksaminert fra humaniora og estetiske fag i perioden 2013–2022 som var tilsatt i norsk akademia i 2023 etter faggruppe og stillingstype.

Kilde: HK-dir, DBH og SSB, Forskerpersonale

Bildende kunst og kunsthåndverk og religionsutdanninger var faggruppene med lavest andel mastergradskandidater i akademia i 2023, henholdsvis 4 og 5 prosent. Også fra musikk, dans og drama var andelen som var tilsatt i akademia relativt lav; 6 prosent. For de kreative utdanningene er det et større arbeidsmarked utenfor akademia, og det er ikke overraskende at andelen som jobber i akademia er relativt lav for disse faggruppene.

Fem prosent av mastergradskandidatene i samfunnsvitenskap jobber i akademia

Fagområdet samfunnsvitenskap i FoU-statistikken omfatter som vist i tabell 1 tre fagfelt fra utdanningsstatistikken; 3 samfunnsfag og juridiske fag, 2 lærerutdanninger og pedagogiske fag, samt 4 økonomisk-administrative fag. Totalt ble det uteksaminert nærmere 80 000 mastergradskandidater innenfor samfunnsvitenskapene i periodene 2013 til 2022, og av disse finner vi 4 300, eller 5 prosent, i akademia i 2023.

For samfunnsfag og juridiske fag finner vi at totalt 5 prosent av mastergradskandidatene var forskere eller i faglige stillinger, mens 3 prosent var tilsatt i teknisk/administrative stillinger. Ser vi på lærerutdanninger og pedagogiske fag, var 5 prosent forskere/i faglige stillinger mens nær 1,5 prosent var i teknisk/administrative stillinger. Tilsvarende var 1 prosent av kandidatene fra økonomiske og administrative fag forskere/i faglige stillinger, mens nesten 2 prosent var i teknisk/administrative stillinger.

Verken lærerutdanninger og pedagogiske fag eller økonomiske og administrative fag er brutt ned på faggrupper i dette dypdykket, men vi ser nærmere på samfunnsfag og juridiske fag nedenfor.

En fjerdedel av mastergradskandidatene fra sosiologiske fag jobber i akademia

Fra samfunnsfag og juridiske fag er sosiologiske fag faggruppen hvor den høyeste andelen av mastergradskandidatene uteksaminert mellom 2013 og 2022 var tilsatt i akademia i 2023, om lag 25 prosent, se figur 3. Sosiologiske fag hadde nest høyest andel (16 prosent) som går til forsker- og faglige stillinger av alle faggrupper uavhengig av fagfelt, og den høyeste andelen i teknisk/administrative stillinger (7 prosent). Sosialantropologi hadde den nest høyeste andelen mastergradskandidater i akademia blant de samfunnsvitenskapelige fagene; her var 10 prosent forskere/i faglige stillinger og 6 prosent i teknisk/administrative stillinger i 2023.

Lavest andel mastergradskandidater med jobb i akademia blant faggruppene innenfor samfunnsfag og juridiske fag finner vi for juridiske fag. Dette er en stor faggruppe med over 10 000 ferdige mastergradskandidater i perioden 2013-2022. Av disse var 144 forskere/faglig ansatte i 2023, mens 110 var i en administrativ stilling.

Figur 3 Andel av mastergradskandidatene uteksaminert fra samfunnsfag og juridiske fag i perioden 2013-2022 som var tilsatt i norsk akademia i 2023, etter faggruppe og stillingstype.

Kilde: HK-dir, DBH og SSB, Forskerpersonale

Fra statsvitenskapelige fag og psykologiske fag hadde litt i overkant av 10 prosent av mastergradskandidatene en jobb i akademia i 2023. For statsviterne var om lag halvparten forskere/i faglig stilling, mens tilsvarende gjaldt mer enn tre fjerdedeler av psykologene. For øvrige faggrupper innenfor samfunnsfag og juridiske fag lå andelen mastergradskandidater som var tilsatt i akademia på mellom 7 og 9 prosent. Medie- og informasjonsfag skiller seg litt ut fra denne gruppen ved å ha en stor andel av kandidatene i teknisk/administrative stillinger, over halvparten. Mange av disse jobber i kommunikasjonsavdelingene ved landets universiteter og høgskoler.

Hver femte mastergradskandidat fra matematikk og statistikk og biologiske fag til akademia

I perioden 2013 til 2022 ble det uteksaminert nær 43 000 masterkandidater innenfor naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag (MNT-fag), og av disse jobber 8 prosent, eller i overkant av 3 400 personer, i akademia i 2023. Av de ferdige mastergradskandidatene var 6 prosent forskere/i faglige stillinger, mens 2 prosent hadde teknisk/administrative stillinger.

Her er det matematikk og statistikk som har den høyeste andelen mastergradskandidater som jobber i akademia, med 21 prosent. Flertallet av disse er tilsatt som forskere eller i faglige stillinger. Matematikk og statistikk er faggruppen innenfor MNT-fag med færrest uteksaminerte mastergradskandidater i perioden 2013–2022 (i overkant av 800 personer, hvorav 170 er tilsatt i akademia), slik at det dreier seg om betydelig færre personer enn for eksempel innenfor biologiske fag. Blant de nær 5 000 mastergradskandidatene i biologiske fag er 18 prosent, eller nær 900 personer, tilsatt i akademia. Biologi er faggruppen med flest kandidater i teknisk/administrative stillinger blant MNT-fagene, se figur 4.

Figur 4 Andel av mastergradskandidatene uteksaminert fra naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag (MNT-fag) i perioden 2013-2022 som var tilsatt i norsk akademia i 2023 etter faggruppe og stillingstype.

Kilde: HK-dir, DBH og SSB, Forskerpersonale

Det er ikke veldig overraskende at det er en lav andel mastergradskandidater fra bygg- og anleggsfag (2 prosent) som går til akademia; det er heller ikke en spesielt høy andel fra informasjons- og datateknologi eller elektrofag, mekaniske fag og maskinfag. Her gjenfinnes i underkant av 5 prosent av kandidatene i akademia. Begge de to sistnevnte faggruppene er store, med henholdsvis over 7 000 ferdige mastergradskandidater i informasjons- og datateknologi og 9 000 i elektrofag, mekaniske fag og maskinfag i perioden 2013–2022. Så selv om andelene er lave, utgjør det cirka 800 personer, eller 30 prosent av det totale antallet MNT-kandidater som jobber i akademia i 2023.

Få tannleger jobber i akademia

Innenfor helse-, sosial- og idrettsfag var totalt 11 prosent av de nærmere 24 000 mastergradskandidatene uteksaminert mellom 2013 og 2022 tilsatt i akademia i 2023. Vi finner 9 prosent som forskere/i faglige stillinger og 2 prosent i teknisk/administrative stillinger, som inkluderer støttepersonale ved helseforetakene.

Andelen mastergradskandidater som jobber i akademia ligger på rundt 10 prosent for flertallet av faggruppene innenfor helse-, sosialfag og idrettsfag, se figur 5. Høyest andel finner vi for «helse-, sosial- og idrettsfag, andre», det vil si mastergrader som ikke kan tilordnes pleie- og omsorgsfag, sosialfag, medisin, tannhelsefag, terapeutiske fag, apotekerfag, veterinærfag eller idrettsfag. Over 400 av kandidatene i «samlekategorien» har master i helsevitenskap; det er også flere med master i helse- og sosialfaglig arbeid, master i psykisk helsearbeid og master i helsefremmende arbeid. Nest høyest andel av mastergradskandidatene fra medisin og helsefagene som får jobb i akademia finner vi innenfor pleie- og omsorgsfag, fulgt av idrettsfag.

Figur 5 Andel av mastergradskandidatene uteksaminert fra helse-, sosial- og idrettsfag i perioden 2013–2022 som var tilsatt i norsk akademia i 2023 etter faggruppe og stillingstype.

Kilde: HK-dir, DBH og SSB, Forskerpersonale

Tannhelsefag hadde lavest andel mastergradskandidater innenfor akademia i 2023 (2 prosent). Her er odontologene/tannlegene. Samtlige av odontologene er ansatt som forskere eller i faglige stillinger.

Nest lavest andel i akademia hadde apotekerfag, hvor farmasøytene inngår, med 6 prosent.

I overkant av 500 av 6 000 høyere grads kandidater uteksaminert fra medisinutdanningene mellom 2013 og 2022 er tilsatt i akademia i 2023. Av disse var litt over 60 prosent leger. Blant legene var over halvparten i stipendiatstillinger, mens en fjerdedel var leger ved helseforetakene. Øvrige kandidater fra medisinutdanningene som jobber i akademia har enten mastergrad i nevrovitenskap eller mastergrad i molekylærmedisin.