Nærmere om FoU-aktiviteten ved universitetene

I dette dypdykket vil vi se nærmere på FoU-innsatsen ved landets universiteter i perioden 2003 til 2023. Strukturreformen i 2016 medførte at flere høgskoler fusjonerte med universiteter, eller med hverandre, for senere å få universitetsstatus. I dette dypdykket er alle innfusjonerte institusjoner tatt med i tallgrunnlaget i hele tidsseriene. Unntaket er forskningsinstitutter og museer som har fusjonert med universiteter eller høgskoler; disse er inkludert fra det året de ble en del av universitetet eller høgskolen.

Antall universiteter økte fra fire til ti mellom 2003 og 2023

I 2003 hadde vi fire universiteter i Norge; Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). To år senere fikk Universitetet i Stavanger og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) (tidligere Norges landbrukshøgskole) universitetsstatus. UMB fusjonerte med Norges veterinærhøgskole i 2014 og ble Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). I september 2007 økte antallet universiteter til sju med Universitetet i Agder og i 2011 fikk vi Universitetet i Nordland, som senere ble Nord Universitet. OsloMet – Storbyuniversitetet og Universitetet i Sørøst-Norge fikk begge universitetsstatus i 2018. Norges nyeste og ellevte universitet, Universitetet i Innlandet, fikk universitetsstatus i november 2024. Siden dette dypdykket ser på universiteter i perioden 2003 til 2023, er ikke Universitetet i Innlandet inkludert blant universitetene.

Universitetet i Oslo og NTNU har høyest FoU-utgifter

Universitetet i Oslo og NTNU hadde de høyeste FoU-utgiftene i 2023, se figur 1. Universitetet i Agder og Nord universitet var de to minste universitetene i 2023, målt i totale FoU-utgifter og FoU-årsverk.

Figur 1 Totale FoU-utgifter ved universitetene i Norge. 2023. Kroner.

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13512

Størst gjennomsnittlig årlig realvekst ved OsloMet

OsloMet hadde i perioden 2003 til 2023 en gjennomsnittlig årlig realvekst i FoU-utgifter til drift og vitenskapelig utstyr på 8 prosent. Nest høyest vekst finner vi ved Universitetet i Stavanger med 7 prosent, dernest Universitetet i Sørøst-Norge og Nord Universitet, begge med 6 prosent. Det er dermed fire av de nyeste universitetene som har hatt den høyeste veksten i FoU-innsatsen i perioden, noe som antyder at de har lyktes med å øke sin FoU-aktivitet i forbindelse med at de søkte om og fikk universitetsstatus. Blant de fire eldste universitetene hadde NTNU, inkludert de tre innfusjonerte høgskolene, den høyeste årlige realveksten i FoU-utgifter til drift og vitenskapelig utstyr på 2 prosent.

Vi har valgt å holde utgifter til bygg utenfor i figur 2, både fordi disse svinger en del fra år til år, og fordi det er til dels store forskjeller mellom universiteter som eier egen bygningsmasse og de som leier. Fem av ti universiteter er såkalte selvforvaltende institusjoner som eier egne bygg; Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU, Universitetet i Tromsø og NMBU.

Figur 2 FoU-utgifter til drift og vitenskapelig utstyr etter universitet¹. 2003–2023. Kroner. Faste 2015-priser.

¹Tallgrunnlaget inkluderer innfusjonerte høgskoler i alle årene. Universitetet i Bergen omfatter Kunsthøgskolen i Bergen, Universitetet i Oslo omfatter UNIK, Universitetet i Tromsø omfatter høgskolene i Tromsø, Finnmark, Harstad og Narvik, NTNU omfatter Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Ålesund, NMBU inkluderer tidligere Norges landbrukshøgskole, Universitetet for miljø- og biovitenskap og Norges veterinærhøgskole, Nord Universitet omfatter høgskolene i Bodø (senere Universitetet i Nordland), Nesna og Nord-Trøndelag, OsloMet omfatter høgskolene i Oslo og Akershus, mens USN inkluderer høgskolene i Buskerud, Telemark og Vestfold, samt Høgskolen i Sørøst-Norge. Arkeologisk museum i Stavanger gikk inn i Universitetet i Stavanger i 2009, og Agder Naturmuseum og Botaniske Hage ble en del av Universitetet i Agder i 2017. Fire forskningsinstitutter er fusjonert inn i OsloMet; AFI og NOVA i 2014 og NIBR og SIFO i 2016.

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13512 (delvis)

Vi ser at åtte av ti universiteter har hatt en realnedgang i FoU-utgifter til drift og vitenskapelig utstyr mellom 2021 og 2023. Unntakene er Universitetet i Stavanger og Nord universitet. Begge disse institusjonene hadde sitt «toppår» i perioden i 2023, mens NMBU, OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge hadde sine toppår i 2021. NTNU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø og Universitetet i Agder hadde høyest FoU-utgifter til drift og vitenskapelig utstyr i 2019, mens ved Universitetet i Oslo har det vært realnedgang i FoU-utgiftene etter 2017.

Nedgangen ved Universitetet i Oslo fra 2005 til 2007 skyldes at universitetssykehusene fra og med 2007 inngår som egne enheter i FoU-statistikken. Frem til og med 2005 ble FoU-aktiviteten ved Oslo universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet sykehus og Sunnaas sykehus HF rapportert som en del av Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo. Vi ser også en liten realnedgang i FoU-utgifter fra 2005 til 2007 ved Universitetet i Bergen, hvor Helse Bergen HF og Haraldsplass diakonale sykehus var inkludert frem til og med 2005, samt ved NTNU (St. Olavs hospital HF) og Universitetet i Tromsø (Universitetssykehuset i Nord-Norge). FoU-samarbeid mellom NTNU og St. Olavs hospital HF har i stor grad vært forankret i universitetet, og ikke i helseforetaket, slik at endringen ikke gjorde samme utslag her som ved Universitetet i Oslo, hvor mange store prosjekter var forankret i helseforetakene.

Mellom 2007 og 2009 ser vi en stor nedgang ved Universitetet i Bergen, noe som skyldes at UNIFOB ble til UniResearch, og samtidig ble flyttet over i instituttsektoren (UniResearch er nå en del av NORCE). Den store veksten ved OsloMet mellom 2013 og 2017 kan i noen grad tilskrives fusjonen med forskningsinstituttene AFI, NOVA, NIBR og SIFO, men er også sammenfallende med at daværende Høgskolen i Oslo og Akershus bygget opp sin forskningskapasitet i forbindelse med søknaden om universitetsstatus.

Over halvparten av FoU-utgiftene ved universitetene er lønnsmidler

Utgifter til lønn var den største FoU-utgiften ved alle universitetene i 2023, se figur 3. Universitetet i Stavanger hadde den høyeste andelen lønnsutgifter til FoU, fulgt av Universitetet i Sørøst-Norge. Vi ser at Universitetet i Oslo, NTNU og NMBU hadde betydelige høyere FoU-utgifter knyttet til bygg i 2023 enn øvrige universiteter; alle disse tre er selvforvaltende institusjoner og eier store deler av bygningsmassen selv. Alle universitetene har brukt midler til vitenskapelig utstyr, men andelen er lav. Holder vi bygg utenfor, hadde Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, NTNU og Universitetet i Stavanger de høyeste andelene FoU-utgifter til vitenskapelig utstyr dette året.

Figur 3 Totale FoU-utgifter ved universitetene etter utgiftsart. 2023.

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13512

Flere universiteter med nær 50 prosent ekstern finansiering av FoU-utgiftene

Storparten av forskningen ved universitetene ble i 2023 finansiert over basisbevilgningen. Samlet utgjorde basisbevilgningen i underkant av 60 prosent, se figur 4. Høyest andel ekstern finansiering av FoU-utgifter til drift og vitenskapelig utstyr finner vi i 2023 ved Universitetet i Oslo, NMBU, NTNU og Universitetet i Bergen, alle med mellom 45 og 48 prosent ekstern finansiering.

Figur 4 Driftsutgifter og vitenskapelig utstyr til FoU ved universitetene etter hovedfinansieringskilde. 2023. Kroner.

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13512

Tjue år tidligere, i 2003, var andelen ekstern finansiering merkbart lavere, se figur 5. Totalt 65 prosent av FoU-utgiftene til drift og vitenskapelig utstyr ble finansiert over basisbevilgningen dette året. Andelen ekstern finansiering var høyest ved NMBU og Universitetet i Bergen med henholdsvis 46 og 44 prosent. Størst vekst i andelen ekstern finansiering fra 2003 til 2023 finner vi ved OsloMet og NTNU. For førstnevnte førte fusjonen med de fire forskningsinstituttene til en stor vekst i den eksterne finansieringen. Fire institusjoner hadde nedgang i andelen ekstern finansiering fra 2003 til 2023; Universitetet i Stavanger, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Agder og Universitetet i Sørøst-Norge. Dette innebærer ikke at eksternt finansierte midler går ned i perioden, men FoU-utgifter finansiert over basisbevilgningen har økt noe mer enn den eksterne finansieringen.

Figur 5 Driftsutgifter og vitenskapelig utstyr til FoU ved universitetene etter hovedfinansieringskilde. 2003. Kroner.

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13512

De siste årene har flere av institusjonene fått begrensninger i sine tildelinger, og de har fått større ansvar for selv å dimensjonere doktorgradsutdanningene, i og med at øremerking av rekrutteringsstillinger er fjernet. Med dagens anstrengte økonomi ved universitetene har flere en uttalt politikk om å skaffe eksterne midler for å finansiere FoU-aktivitetene. Det vil kunne blir større press på Forskningsrådet og ulike fond ved at mengden søknader øker. En annen endring som vi allerede ser i dag, og som vil kunne komme sterkere fremover, handler om hvordan man finansierer FoU-aktiviteten. En professor vil sannsynligvis fortsatt ha om lag 40 prosent av sin stilling avsatt til FoU-tid, men mer av dette vil være finansiert av eksterne midler i fremtiden, og ikke over basisbevilgningen.

Forskningsrådet største eksterne finansieringskilde ved universitetene

Forskningsrådet var den viktigste eksterne finansieringskilden for alle universitetene i 2023, med unntak av Nord Universitet, som fikk nesten halvparten av sin eksterne finansiering fra departementer og underliggende enheter, se figur 6. Halvparten av universitetene fikk mer enn 50 prosent av sin eksterne finansiering fra Forskningsrådet; Universitetet i Oslo, NTNU, NMBU, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder. Departementer og underliggende enheter var spesielt viktige finansieringskilder for FoU-aktiviteten ved Nord universitet, OsloMet, Universitetet i Sørøst-Norge og Universitetet i Tromsø, som alle fikk mer enn 30 prosent av sine eksterne midler herfra. Næringslivet var viktigst for NTNU og NMBU med henholdsvis 10 og 8 prosent av de eksterne midlene, mens andre nasjonale kilder sto for 19 prosent av de eksterne midlene ved Universitetet i Bergen og 15 prosent ved Universitetet i Agder.

Figur 6 Eksterne midler til FoU ved universitetene etter finansieringskilde. 2023.

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13512

FoU-midler fra EU-kommisjonen utgjorde den høyeste andelen av de eksterne midlene ved Universitetet i Oslo (16 prosent), fulgt av NTNU (15 prosent) og Universitetet i Bergen (13 prosent).

Ikke alle universitetene rapporterte inn midler fra øvrig utland i 2023, men for de som gjorde det, var disse midlene viktigst for NMBU med 11 prosent av de eksterne midlene. I regnskapsrapporteringen til Kunnskapsdepartementet er det frivillig for institusjonene om de vil rapportere eksterne inntekter fra utlandet utenom EU-kommisjonen, og flere har derfor ikke systemer for å identifisere utenlandsk finansiering. Utenlandsk næringsliv vil for flere være inkludert i kategorien «næringsliv», tilsvarende gjelder utenlandske organisasjoner og stiftelser som inngår i «andre nasjonale kilder».

Ulike faglige tyngdepunkt i FoU-aktiviteten ved universitetene

Normalt fordeles FoU-innsatsen på seks fagfelt, men når vi viser fagfordelingen for hvert universitet, lager vi en grovere inndeling av konfidensialitetshensyn. Vi har derfor slått sammen humaniora og kunstfag med samfunnsvitenskap til HUMSAM, mens MNT-fag omfatter matematikk og naturvitenskap, teknologi og landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin. Nær 90 prosent av FoU-aktiviteten ved NMBU og 60 prosent ved NTNU var innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT-fag) i 2023, se figur 7. Også Universitetet i Tromsø har størsteparten av FoU-aktiviteten innenfor MNT-fag.

Ingen av universitetene hadde hovedtyngden av FoU-aktiviteten innenfor medisin og helsefag i 2023, men både Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø, som alle har legeutdanning, har mellom 25 og 30 prosent av sin FoU-innsats på dette feltet. HUMSAM sto for over halvparten av FoU-aktiviteten ved OsloMet (73 prosent), Nord Universitet (70 prosent), Universitetet i Stavanger (60 prosent), Universitetet i Sørøst-Norge (55 prosent) og Universitetet i Agder (54 prosent), og var også det største fagområdet ved Universitetet i Oslo (39 prosent). For alle institusjonene er samfunnsvitenskap større enn humaniora og kunstfag.

Figur 7 FoU-innsats etter fagområde¹ ved universitetene. 2023.

¹HUMSAM omfatter humaniora og kunstfag og samfunnsvitenskap, mens MNT-fag omfatter matematikk og naturvitenskap, teknologi og landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Mer informasjon om universitetenes FoU-innsats finnes flere steder i kapittel 1, blant annet fordelingen på grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid (figur 1.3h) og internasjonalt prosjektsamarbeid (figur 1.3j), samt i dypdykket om tema- og teknologiområder i universitets- og høgskolesektoren.