Mer om doktorgrad blant forskere/faglig personale i universitets- og høgskolesektoren

Høyest doktorgradsandel i MNT-fagene

Høyest doktorgradsandel blant forskere/faglig personale, det vil si andelen av forskere/ faglig personale, eksklusive stipendiater og vit.ass. som har avlagt en doktorgrad, i 2023 finner vi innenfor matematikk og naturvitenskap, fulgt av landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin og teknologi. Samlet for disse tre fagområdene var doktorgradsandelen 84 prosent i 2023.

Innenfor medisin og helsefag hadde 65 prosent av forskere/faglig personale en doktorgrad i 2023, tilsvarende gjaldt 64 prosent innenfor samfunnsvitenskap og 57 prosent innenfor humaniora og kunstfag. Som nevnt i løpende tekst i kapittel 3.1 om professorandel, vurderes kompetanse etter andre kriterier innenfor kunstfagene, slik at det innenfor humaniora og kunstfag vil være flere professorer og førsteamanuenser som ikke har doktorgrad. Det er også en høyere andel ansatte i stillinger som ikke krever doktorgrad, som førstelektorer og universitets- og høgskolelektorer, innenfor humaniora og kunstfag, samfunnsvitenskap og medisin og helsefag, ettersom det er flere korte profesjonsutdanninger innenfor disse fagområdene. Dette medfører at doktorgradsandelen i disse fagområdene blir lavere.

Figur 1 Doktorgradsandel for forskere/faglig personale i universitets- og høgskolesektoren etter fagområde. 2003–2023.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

Størst vekst i doktorgradsandelen i perioden 2003 til 2023 hadde teknologi, fra 51 prosent i 2003 til 77 prosent i 2023. Både innen samfunnsvitenskap og matematikk og naturvitenskap har doktorgradsandelen økt med 25 prosentpoeng i perioden, mens den innen humaniora og kunstfag har økt med 24 prosentpoeng. Lavest vekst finner vi for landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin, kun 4 prosentpoeng, men dette fagområdet hadde allerede i 2003 en doktorgradsandel på 80 prosent, og lå betydelig over alle andre. Innenfor medisin og helsefag har doktorgradsandelen økt med 16 prosentpoeng mellom 2003 og 2023.

Høyest doktorgradsandel ved de fire eldste universitetene

Doktorgradsandelen varierer også etter institusjonstype, se figur 2. De fire eldste universitetene, det vil si Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø og NTNU, har hatt den høyeste doktorgradsandelen i hele perioden 2003 til 2023. Vi ser imidlertid at doktorgradsandelen ved disse eldste universitetene gikk noe ned som en følge av fusjonene i 2016, hvor de statlige høgskolene i Gjøvik, Sør-Trøndelag og Ålesund fusjonerte med NTNU og høgskolene i Narvik og Harstad fusjonerte med Universitetet i Tromsø. Merk også at forskere/faglig personale, både med og uten doktorgrad, ved universitetssykehusene inngår ved de fire eldste universitetene i 2003 og 2005. Doktorgradsandelen ved de fire eldste universitetene økte fra 68 til 74 prosent da universitetssykehusene ble skilt ut som selvstendige rapporteringsenheter i 2007. Universitetssykehusene hadde den nest høyeste doktorgradsandelen i 2023.

Figur 2 Doktorgradsandel for forskere/faglig personale i universitets- og høgskolesektoren etter institusjonstype¹. 2003–2023.

¹ De fire eldste universitetene omfatter Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø og NTNU. Nye universiteter inkluderer NMBU og Universitetet i Stavanger fra 2005, Universitetet i Agder fra 2009, Nord Universitet fra 2011 og OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge fra 2018. Statlige høgskoler omfatter de 26 tidligere statlige høgskolene, sammen med statlige vitenskapelig høgskoler og Politihøgskolen, UNIS, Forsvarets høgskole (fra 2007) og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS (fra 2019). Private høgskoler omfatter Handelshøyskolen BI, MF vitenskapelig høgskole, VID vitenskapelig høgskole, NLA høgskolen, Dronning Mauds minne høgskole (fra 2007), Lovisenberg diakonale høgskole (fra 2013), Høyskolen Kristiania (fra 2013) og Oslo Nye Høyskole (fra 2023). Universitetssykehus tilsvarer her helseforetak med universitetssykehusfunksjoner.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

Doktorgradsandelen for nye universiteter svinger mer enn for øvrige institusjonstyper i figuren. Man kan relativt tydelig se hver gang en ny institusjon har fått universitetsstatus, ved at doktorgradsandelen går ned. Dette gjelder både i 2009, 2011 og 2018, samt som en følge av fusjonene i 2016, da høgskolene i Nesna og Nord-Trøndelag gikk inn i Nord Universitet. Alle de nye universitetene har økt forskerkompetansen i perioden, både før de har søkt om statusendring og i perioden etterpå.

Størst vekst i doktorgradsandelen ved de statlige høgskolene

De statlige høgskolene har tradisjonelt hatt en lavere doktorgradsandel enn universitetene, i og med at de har hatt utdanninger i korte profesjonsfag som har hatt fokus på undervisning, og primært har hatt undervisningsstillinger og ikke forskerstillinger. Flere av både de tidligere og nåværende statlige høgskolene har bygget opp sin forskningskompetanse de to siste tiårene, noe som gjenspeiles i at veksten i doktorgradsandelen har vært størst ved de statlige høgskolene i perioden 2003 til 2023, fra 21 prosent i 2005 til 49 prosent i 2023.

De private høgskolene har økt doktorgradsandelen fra 42 prosent i 2007 til 52 prosent i 2023. Flere nye private høyere utdanningsinstitusjoner er inkludert i Forskerpersonalregisteret i perioden 2003 til 2023, slik at doktorgradsandelene har svingt som en følge av dette.