Horisont Europa blir en del av et nytt europeisk konkurranseevnefond

Av: Tom-Espen Møller (Forskningsrådet)

I juli 2025 la Europakommisjonen frem forslag til nytt flerårig budsjett for EU for perioden 2028–2034. Nærmere 25 prosent av totalbudsjettet settes av til et nytt europeisk konkurranseevnefond (Konkurranseevnefondet). Konkurranseevnefondet vil ta opp i seg 14 eksisterende EU-programmer, inkludert et nytt Horisont Europa-program med øremerket budsjett. Tabellen under viser hvilke programmer som vil omfattes av Konkurranse-evnefondet.

Formålet med Konkurranseevnefondet er å bygge konkurransekraft i strategisk viktige sektorer og sammen med Horisont Europa gi sømløs støtte til hele spekteret fra grunnleggende forskning, innovasjon, til utrulling og opptak i markedene. Bakgrunnen for EUs prioritering av konkurranseevne er flere analyser som viser at Europa sakker akterut i konkurransen med USA, Kina og andre fremvoksende økonomier. Spesielt viktige har anbefalingene fra en ekspertgruppe ledet av Mario Draghi (Draghi-rapporten) vært. Draghi-gruppen anbefaler å gjennomføre omfattende reformer og satsinger for å bevare Europas velstand, sikkerhet og frihet. De peker på tre hovedinnsatsområder for EU:

1. Snevre inn innovasjonsgapet
2. Sikre at avkarbonisering og konkurransekraft går hånd i hånd
3. Øke Europas sikkerhet og selvforsyning

Anbefalingene fra Draghi-gruppen gjenspeiles i prioriteringene i Konkurranseevnefondet og Horisont Europa. De deler fire overordnede prioriteringer (politikkvinduer):

1. Ren omstilling og industriell avkarbonisering
2. Helse, bioteknologi, landbruk og bioøkonomi
3. Digitalt lederskap
4. Motstandsdyktighet, sikkerhet, forsvarsindustri og rom

Tabell 1 Nåværende tematiske og tverrgående EU-programmer som vil omfattes av det foreslåtte Konkurranseevnefondet.

* EU-programmer Norge er assosiert til i inneværende budsjettperiode (2021–27)

Foreslått budsjett for Konkurranseevnefondet er 451 milliarder euro. Det inkluderer 175 milliarder euro til Horisont Europa. Beløpene er ikke inflasjonsjustert, så i faste 2025-priser er forslaget til budsjettet for Horisont Europa på 155 milliarder euro. Det innebærer en realvekst på cirka 63 prosent sammenlignet med det nåværende programmet.

Nå følger forhandlinger mellom EUs institusjoner om Kommisjonens forslag. Budsjettet kan bli betydelig endret, både i størrelse, innretning og innhold, før det ventes å bli vedtatt i løpet av 2027.

Programstrukturen for det nye Horisont Europa

Programstrukturen blir ganske lik det nåværende programmet. Som tabell 2 viser, får det nye Horisont Europa-programmet fire søyler.

Tabell 2 Europakommisjonens forslag til nytt program vil være basert på fire pilarer og har et foreslått budsjett på 175 milliarder euro.

¹ Consistent with activities under the European Competitiveness Fund.

Kilde: Europakommisjonen 2025

Hva inngår i de ulike søylene i det nye Horisont Europa?

1. Fremragende forskning (44 mrd. euro)
   Dekker som tidligere Det europeiske forskningsrådet (ERC) og Marie Sklodowska-Curie Actions (MSCA), og har også fått med «Science for EU Policies» som finansierer EUs felles forskningssentre (JRC). JRC er i det nåværende Horisont Europa-programmet en del av søyle 2. Budsjettet er doblet og det foreslås 31,5 mrd. euro til ERC.  
   
   
2. Konkurranseevne og samfunn (76 mrd. euro)
   • Konkurranseevne (68 mrd. euro):
     • ren omstilling og industriell dekarbonisering (25 mrd. euro)
     • helse, bioteknologi, landbruk og bioøkonomi (20 mrd. euro)
     • digitalt lederskap (17 mrd. euro)
     • motstandsdyktighet, sikkerhet og forsvars- og romindustri (6,4 mrd. euro)
   • Samfunn (7,6 mrd. euro)
     • Globale samfunnsendringer,
     • Samfunnsoppdrag (missions) – videreføres til og med 2030
     • Nytt Europeisk Bauhaus

De fire tematiske områdene under «konkurranseevne» samsvarer med inndelingen i konkurranseevnefondet. For disse områdene skal det utarbeides felles arbeidsprogram for Horisont Europa og Konkurranseevnefondet. Budsjettet for denne søylen vokser med omtrent 50 prosent. Prosjekter skal ha en god balanse mellom grunnleggende og anvendt forskning.

3. Innovasjon (39 mrd. euro)
   Dekker som tidligere Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) og økosystemer for innovasjon. EIC skal i større grad forvaltes etter modell fra amerikanske programmer (ARPA, DARPA). Det innebærer blant annet en mer aktiv porteføljeforvaltning i regi av programkoordinatorer. Den mer utfordringsdrevne delen skal skje i tett samarbeid med Konkurranseevnefondet og inkludere støtte til teknologier med forsvarsanvendelser. All finansiering av oppskalering fra 2028 skal skje fra Konkurranseevnefondet. Budsjettet er foreslått tredoblet.
   
   
4. Det europeiske forskningsområdet (16 mrd. euro)
   Dekker Det europeiske forskningsområdet, forsknings- og teknologiinfrastrukturer og «widening».[1] Det er nytt at forsknings- og teknologiinfrastrukturer er plassert her og at teknologiinfrastrukturer er med. Det er også nytt at programmet kan bidra til investering i ny infrastruktur (med inntil 20 prosent). «Widening» foreslås endret ved at deltaker-landene deles i to grupper – «widening-land» og «transition-land». Det vil fra 2030 bli stilt krav til widening-landene om at de selv må bidra med økte offentlige FoU-investeringer om de fortsatt skal kunne motta støtte til kapasitetsbygging.

Deltakelsesregler og assosiering

Kommisjonen legger stor vekt på å forenkle og standardisere deltakelsesregelverket. Utlysningene skal være kortfattede, brede og deskriptive. Land som ikke er en del av EU, vil ha mulighet til å forhandle frem avtaler om assosiering til hele eller deler av Horisont Europa og Konkurranseevnefondet. EØS-avtalen gir Norge rett til full assosiering til både Horisont Europa og Konkurranseevnefondet. Regjeringen har allerede satt i gang arbeidet med å vurdere innholdet i programmene EU foreslår i neste budsjettperiode. Det er mulig Regjeringen i løpet av 2026 vil sende en intensjonserklæring til Kommisjonen om hvilke programmer Norge ønsker å assosieres til.

Den formelle prosessen for norsk assosiering vil først kunne skje etter at EU har fattet endelig vedtak om langtidsbudsjettet. Det kreves vedtak både i EØS-komiteen og i Stortinget. Endelig vedtak i EU forventes mot slutten av 2027, mens formell norsk assosiering trolig vil finne sted i løpet av første halvår 2028. Norske aktører vil kunne søke på utlysninger som eventuelt publiseres før den formelle assosieringen har funnet sted.

Noter:

[1] EU's «Widening-land» er en gruppe medlemsland med lavere forsknings- og innovasjonsytelse sammenlignet med EU-gjennomsnittet. Disse inkluderer Bulgaria, Kroatia, Kypros, Tsjekkia, Estland, Hellas, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia og Slovenia.