Endringer i landenes deltakelse fra Horisont 2020 til Horisont Europa

I denne analysen er det sett på endringer i landenes deltakelse over en tiårsperiode, fra oppstarten av EUs rammeprogram for forskning og innovasjon Horisont 2020 (2014–2021) til cirka halvveis ut i det nåværende rammeprogrammet Horisont Europa (2021–2027). Horisont Europa er på mange måter en videreføring av Horisont 2020, men legger større vekt på innovasjon, på å oppnå samfunnsmessige og økonomiske effekter av forskning og innovasjon og på å gi synlige og konkrete resultater for Europas befolkning. Budsjettet for Horisont 2020 var på nærmere 75 milliarder euro, mens det er på 95,5 milliarder euro i Horisont Europa. 

Norge er et assosiert land i EUs rammeprogram, og deltar som fullverdig medlem gjennom EØS-avtalen.

Som mål på deltakelse brukes landenes returandel. Returandelen viser hvor stor andel av de utlyste midlene som har gått til de enkelte landene. Returandelen er samtidig et mål på konkurransedyktighet. 

Av de 173 landene (inkludert autonome regioner) som hittil har deltatt i prosjekter i Horisont Europa, har 143 mottatt midler. I Horisont 2020 deltok det totalt 164 land i de signerte prosjektene, hvorav 158 mottok midler. Analysen omfatter de 25 landene som har mottatt mest midler hittil i Horisont Europa, pluss Sveits. Det er både EU medlemsland og assosierte land blant disse. Norge, Tyrkia og Israel er alle assosierte land i EUs rammeprogrammer. I tillegg har Storbritannia nylig blitt assosiert til Horisont Europa, mens det hadde status som EU-medlemsland i Horisont 2020. Sveits er med i analysen fordi det var et assosiert land i Horisont 2020, og mottok mye midler derfra. Sveits er foreløpig ikke assosiert til Horisont Europa, og har mottatt en betydelig lavere andel av midlene i dette rammeprogrammet. Endringene knyttet til Sveits og Storbritannia påvirker konkurransen blant de øvrige landene.

21 av disse 26 landene har økt sin andel av de tildelte midlene i Horisont Europa, mens fem land har redusert sin andel sammenlignet med i Horisont 2020.

Selv når tildelingene til COST (European Cooperation in Science and Technology), EIT (The European Institute of Innovation and Technology) og CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations) holdes utenfor, så endres ikke bildet mye. Det er kun et fåtall land som mottar store beløp fra EU knyttet til COST, EIT og CEPI, selv om midlene kommer flere land til gode. 

Figur 1 Prosentvis endring i landenes returandel fra Horisont 2020 til Horisont Europa.

 Kilde: Norges forskningsråd basert på Kommisjonens database, eCorda.  

Endringer for land med lavere retur gir et større prosentmessig utslag enn for land med høyere retur. Blant de større landene er det Hellas, Belgia, Polen og Portugal som har økt sin andel av de utlyste midlene mest. I tillegg har land som Tsjekkia, Tyrkia og Romania styrket sin konkurransekraft betydelig i Horisont Europa sammenlignet med i Horisont 2020. Norge er også blant landene som har økt sin andel av de utlyste midlene.

Noe av økningen til landene kan tilskrives mindre konkurranse fra Storbritannia og Sveits i starten av Horisont Europa. Normalt er Storbritannia, sammen med Tyskland, det største landet i rammeprogrammet.

Både Sveits og Storbritannia har opplevd kraftige fall i sine returandeler, mens Ungarn og Israel har redusert sine returandeler med rundt 15 prosent. I tillegg har Sveriges returandel falt med 3 prosent.

Det generelle bildet er at jo lenger sør og øst du kommer i Europa, jo mindre konkurranseutsatte midler er det på nasjonalt nivå. Det kan øke interessen for å delta i EUs rammeprogram.

Mange av landene som har økt sin deltakelse betydelig mottar EØS-midler til utvikling av FoU-kapasitet. Det gjelder blant annet Polen, Portugal, Tsjekkia og Romania. EØS-midlene skal bidra til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa og styrke forbindelsene og samarbeidet mellom Norge, Island og Liechtenstein på den ene siden og EØS-mottakerlandene på den andre. En betydelig del av midlene går til forsknings- og innovasjonsaktiviteter. Regjeringen arbeider for at EØS-midlene innrettes slik at de støtter opp under Horisont Europa, og forventer at norske aktører benytter disse midlene som en mulighet til å bygge opp nettverk, kompetanse og kapasitet, med sikte på samarbeid i Horisont Europa.

I det videre vil det bli gitt en kommentar til noen av landene spesielt.

Hellas har økt sin konkurransekraft mye i Horisont Europa de senere årene. Hellas var nummer 12 blant landene som mottok mest midler i Horisont 2020, mens de er nummer 7 i Horisont Europa. Hellas har mottatt mye midler til hubs og sentre for fremragende forskning innenfor delprogrammet WIDENING i Horisont Europa. WIDENING har som mål å øke deltakelsen og styrke forsknings- og innovasjonsevnen i land som tradisjonelt har ligget bak.

Belgia er et annet land med stor økning. Belgia er vertsland for både COST Association og flere EIT-KIC-er (Knowledge and Innovation Communities), og tildeles store midler til disse. EIT-KIC-ene samler bedrifter og forskningsinstitusjoner for å løse store samfunnsutfordringer gjennom innovasjon og entreprenørskap. Budsjettet for EIT har økt i Horisont Europa sammenlignet med Horisont 2020. Returandelen til Belgia har hatt en god økning, selv når COST og EIT-KIC-ene holdes utenfor.

Polen har vist en betydelig økning i deltakelse og finansiering sammenlignet med i Horisont 2020. I de siste årene har arbeidet med å styrke deltagelsen i Horisont Europa begynt å bære frukter, men den polske returraten (1,57%) er lav i forhold til befolkningsstørrelsen. Polen har et modent støttesystem for forskere på nasjonalt nivå, inkludert mentorprogrammer og en aktiv tilstedeværelse i Brussel, som bidrar til å forklare fremgangen. På forskningsinstitusjonsnivå er det derimot stor variasjon i erfaring og støttefunksjoner.  Siden 2010 har det dessuten blitt bevilget over 300 millioner euro fra EØS-midlene til utvikling av polsk forskningskapasitet og samarbeid med norske forskningsinstitusjoner.

Portugal ligger på et godt nivå, og har hatt en klar økning i sin returandel i Horisont Europa. For eksempel så har PortugaI konkurrert seg til hele 9 prosent av midlene i programmet for bredere deltakelse (WIDENING) i Horisont Europa. Det er mer enn noen av de andre «Widening-landene»[1] i dette delprogrammet.

Andre «Widening-land» har også gjort det svært godt i Horisont Europa. Etter litt over halvgått løp i Horisont Europa har både Tsjekkia, Tyrkia og Romania mottatt mer midler enn de gjorde i hele Horisont 2020.

Spania lå på sjette plass blant landene når det gjaldt å motta mest midler fra FP7 (2007–2013). I Horisont 2020 rykket de opp til fjerdeplass, mens de i Horisont Europa ligger på en tredje plass. Under finanskrisen i 2009/10 ble det gjort store kutt i budsjettene til forskning og innovasjon i Spania. De måtte finne andre finansieringskilder, og satset sterkere i EUs rammeprogram. Spania var proaktive og satt inn mye ressurser på å hente midler fra EU, noe de har lykkes med. Nå synes situasjonen og rammevilkårene for forskning og innovasjon i Spania å være bedre, samtidig som de har en sterk søkerkompetanse å høste av.

Det har vært en god økning i den norske returandelen fra 2,53 prosent i Horisont 2020 til 3,18 prosent i Horisont Europa. Uten midlene til CEPI er den norske returandelen i Horisont Europa på 2,89 prosent, og fortsatt over regjeringens ambisjon om at 2,8 prosent av de konkurranseutsatte midlene skal gå til norske miljøer. Flere faktorer har bidratt til Norges framgang i rammeprogrammet, først og fremst norske miljøers høye ambisjoner og målrettet jobbing for å lykkes bedre – godt støttet av Forskningsrådets støtteordninger.

Regjeringens EU strategi for norsk deltakelsen i Horisont Europa og Det europeiske forskningsområdet inneholder klare målsetninger for deltakelsen, også utover returambisjonen. Den omfatter fire hovedmål relatert til økt kvalitet, til styrking av norsk konkurranse-, innovasjons- og omstillingsevne, til håndtering av store samfunnsutfordringer og oppfyllelse av bærekraftsmålene, samt til utvikling av forsknings- og innovasjonspolitikken og nye samarbeidsmønstre.

Forskningsrådet og Innovasjon Norge er hovedaktørene i støtteapparatet, men også Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Norsk Romsenter, Enova og Investinor har medansvar på noen områder. Erfarne medarbeidere ved disse institusjonene fungerer som bindeledd mellom Kommisjonen og norske aktører. EU-rådgiverne ved de store forskningsinstitusjonene gjør også en viktig jobb med å veilede miljøene. 

Forskningsrådets ulike støtteordninger har vært viktige for å styrke norsk deltakelse. De største ordningene er PES (prosjektetableringsstøtte) som gis til etableringen av søknader, og Retur-EU som er en kompensasjonsordning for instituttsektoren. I tillegg har Forskningsrådet i samarbeid med Innovasjon Norge gjort en stor jobb gjennom mange år for å styrke initiativ, bidra med råd og ikke minst avholder Forskningsrådet et høyt antall tilpassede kurs.

Storbritannia og Sveits har redusert sin deltakelse i Horisont Europa betydelig, da begge landene deltok på tredjelandsvilkår i starten av Horisont Europa. Fra 2024 ble Storbritannia assosiert til Horisont Europa, og kan nå delta fullt ut i programmet. Resultatene viser at Storbritannia har økt sin deltakelse betraktelig siden de ble assosiert medlem. Sveits har inngått en overgangsavtale som trådte i kraft fra 2025 med mulighet til å søke som om de var assosiert medlem, selv om en formell assosieringsavtale ennå ikke er signert.

Når det gjelder Ungarn så har 30 institusjoner, inkludert 21 universiteter, vært utestengt siden desember 2022 fra å motta Horisont Europa-midler grunnet bekymringer for at styringsstrukturen deres bryter med rettsstatsprinsippene. Uroen rundt utestengningen har også påvirket andre ungarske partnere, da mange konsortier ble usikre på om ungarske partnere kunne delta.[2]

Returandelen til Israel har falt med rundt 15 prosent fra Horisont 2020 til Horisont Europa. Det gjelder imidlertid ikke i ERC (European Research Council), hvor Israel tradisjonelt gjør det veldig godt. Israel har styrket sin returandel i ERC i Horisont Europa, noe som blant annet skyldes Storbritannia og Sveits sitt fravær de første årene i Horisont Europa. Israel har også vist seg veldig konkurransedyktig i EIC (The European Innovation Council). Israel er kjent som å være verdensledende i å få frem og skalere opp vekstbedrifter.

En målsetning i Sveriges nasjonale strategi er at de skal få innvilget mer enn 3,7 prosent av de totale tildelte midlene i Horisont Europa. Så langt har de oppnådd en returandel på 3,32. Det er innenfor de fleste tematiske programmene i søyle 2 Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv at den svenske returandelen har falt. Selv om Sverige har mottatt en mindre andel av de utlyste midlene i Horisont Europa enn i Horisont 2020, så holder søknadene med svensk deltakelse fortsatt samme gode kvalitet. Suksessraten for søknadene med svensk deltakelse i Horisont Europa ligger på samme nivå som i Horisont 2020, målt mot snittet for alle søknadene som har kommet inn. I Horisont Europa har hver femte søknad med svensk deltakelse blitt innstilt for finansiering, noe som er høyere enn snittet for alle søknadene som har kommet inn til dette rammeprogrammet.

Russland deltok tidligere i EUs rammeprogram, men på grunn av den russiske invasjonen av Ukraina er landets forskningsinstitusjoner og organisasjoner suspenderte fra deltakelse i Horisont Europa.

Noter:

[1] «Widening-landene»: EU's «Widening-land» er en gruppe medlemsland med lavere forsknings- og innovasjonsytelse sammenlignet med EU-gjennomsnittet. Disse inkluderer Bulgaria, Kroatia, Kypros, Tsjekkia, Estland, Hellas, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia og Slovenia.

[2] https://sciencebusiness.net/news/horizon-europe/commission-clarifies-position-hungarys-participation-horizon-europe